Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr St\u00f8re m\u00f8tte Frp-leder Sylvi Listhaug til utallige dueller gjennom h\u00f8stens valgkamp. Foto: G\u00f8ran Bohlin \/ VG<\/p>\n
P\u00e5 mange m\u00e5ter ble det en konkurranse om hvem som er strengest. Men Ap og Frp er egentlig enige om mye i innvandringspolitikken. Ikke i retorikk og spr\u00e5kbruk, riktignok, men i synet p\u00e5 behovet for \u00e5 f\u00f8re en stram politikk.<\/p>\n
Norge er kraftig endret gjennom noen ti\u00e5r. I 1970 utgjorde innvandrerne 1,5 prosent av Norges befolkning. I fjor var tallet 16,8 prosent, og dr\u00f8yt en av fem dersom vi ogs\u00e5 regner med barn f\u00f8dt i Norge, av innvandrerforeldre.<\/a> Mer enn halvparten er fra europeiske land, rundt tre av ti er fra Asia, og rundt \u00e9n av ti fra Afrika.<\/p>\n Folkevandringenes tid<\/p>\n Fortsatt er innvandrerbefolkningen ganske ung. Bare en av ti nordmenn over 55 \u00e5r har innvandrerbakgrunn. Det vil forandre seg kraftig. If\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5s beregninger <\/a>vil andelen med innvandrerbakgrunn i denne aldersgruppen utgj\u00f8re nesten tre av ti i \u00e5r 2060.<\/p>\n Den store endringen i den norske befolkningen er ikke et resultat av en villet politikk. Det har aldri v\u00e6rt en stortingsdebatt om at det skulle bli s\u00e5 mange nye nordmenn med innvandrerbakgrunn i l\u00f8pet av s\u00e5 kort tid.<\/p>\n Det samme har skjedd over omtrent hele Europa.<\/p>\n Det handler om at vi lever i folkevandringenes tid. Ikke at det er noe nytt. Driftige mennesker har alltid lett etter muligheter. Finner de dem ikke der de er, drar de videre. De mest driftige drar gjerne til den andre siden av jorden, om n\u00f8dvendig.<\/p>\n Og n\u00e5r noen f\u00f8rst drar, s\u00e5 kommer ofte andre etter. Fordi de h\u00f8rer om mulighetene som finnes. Det er ikke rart. Alle mennesker \u00f8nsker seg et bedre liv for seg og sine.<\/p>\n Tyskland – og Sverige<\/p>\n Den store innvandringen har skapt uro og spenninger i mange land. Se til Sverige og Tyskland, som begge tok i mot det st\u00f8rste antallet flyktninger og migranter under flyktningkrisen i 2015.<\/p>\n I Tyskland gj\u00f8r det ytterligg\u00e5ende h\u00f8yrepartiet Alternativ for TysklandAlternativ for TysklandAlternativ for Tyskland (AfD) er et politisk parti i Tyskland kjent for sine h\u00f8yreorienterte og innvandringskritiske standpunkter. det skremmende godt p\u00e5 meningsm\u00e5lingene. Mens i Sverige har politiet mistet kontrollen i enkelte omr\u00e5der, steder som kan minne om rene ghettoer.ghettoer.Ghettoer er omr\u00e5der i byer hvor en bestemt etnisk eller sosial gruppe bor, ofte preget av fattigdom og sosial isolasjon.<\/p>\n Vi m\u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 unng\u00e5 slike tilstander. B\u00e5de de som har kommet hit langveisfra opp gjennom \u00e5rene, og de som har bodd her i flere generasjoner, er derfor tjent med en b\u00e6rekraftig innvandringspolitikk.<\/p>\n Det er lite av den stygge ytre h\u00f8yre-retorikken i Norge som vi ser andre steder i Europa. Frp kan ha en hardere spr\u00e5kbruk enn mange andre. Men partiet har tradisjon for \u00e5 rydde opp dersom noen av deres folk har g\u00e5tt for langt.<\/p>\n L\u00f8pe etter h\u00f8yrepopulistene?<\/p>\n Frp har lenge snakket om at det er best \u00e5 hjelpe flyktninger i n\u00e6romr\u00e5dene. Det er fornuftig, det hjelper mange flere mennesker p\u00e5 flukt. Gjennom de siste \u00e5rene har andre partier kommet etter.<\/p>\n Noen vil si at det er \u00e5 l\u00f8pe etter h\u00f8yrepopulisteneh\u00f8yrepopulisteneH\u00f8yrepopulister er politikere eller partier som kombinerer h\u00f8yreorientert politikk med populistiske retorikk, ofte med fokus p\u00e5 nasjonalisme og innvandringskritikk.. Jeg vil mene at det handler om \u00e5 forholde seg til virkeligheten. Fordi endringene i samfunnet m\u00e5 skje i en takt folk flest kan f\u00f8lge. Og fordi stor innvandring kan utfordre velferdssamfunnetvelferdssamfunnetVelferdssamfunnet refererer til et samfunnssystem der staten spiller en sentral rolle i \u00e5 sikre innbyggernes velferd gjennom tjenester som helse, utdanning og sosial sikkerhet. v\u00e5rt, slik blant annet flere offentlige utvalg <\/a>har pekt p\u00e5.<\/p>\n N\u00e5r vi snakker om fattigdom i barnefamilier og om utenforskap, handler det ofte om nordmenn med innvandrerbakgrunn. Om barnerike familier som bor trangt. Om oppdragervold og ungdomskriminalitet.<\/p>\n Det krever mye av integreringspolitikken \u00e5 l\u00f8se opp i dette. Og selv om Norge gj\u00f8r det bedre p\u00e5 dette omr\u00e5det enn andre land, er det langt fra bra nok.<\/p>\n Motstridende hensyn<\/p>\n Norsk innvandringspolitikk er streng allerede. Bortsett fra ukrainerne, kommer det n\u00e5 f\u00e5 asyls\u00f8kere sammenlignet med tidligere \u00e5r. <\/a>Den vanligste veien inn til Norge i dag er gjennom familiegjenforening.<\/p>\n Ogs\u00e5 her har det v\u00e6rt strammet inn gjennom de siste \u00e5rene, blant annet i ytterligere skjerpede krav om at den som kommer, m\u00e5 kunne fors\u00f8rges av den som er her allerede. S\u00e5 langt i \u00e5r har dr\u00f8yt 10.000 f\u00e5tt opphold i Norge<\/a> gjennom familiegjenforening.<\/p>\n I disse sakene kan det st\u00e5 ulike hensyn mot hverandre. Menneskelige hensyn i \u00f8yeblikket, mot konsekvenser p\u00e5 lengre sikt.<\/p>\nI fjor h\u00f8st oppholdt Miriam (30) og Blessing (1) seg i en teltleir utenfor Dunkerque, med m\u00e5l om \u00e5 reise med b\u00e5t til Storbritannia. Mange flyktninger og migranter fors\u00f8kte \u00e5 komme seg over kanalen p\u00e5 denne m\u00e5ten – ofte med d\u00e5rlige oppbl\u00e5sbare b\u00e5ter. Foto: Morten Risberg \/ Morten Risberg<\/p>\n
Under flyktningkrisen i 2015 kom flyktninger fra Russland over Storskog i Finnmark – p\u00e5 sykkel. Foto: Ole Kristian Str\u00f8m \/ VG<\/p>\n
Professor Grete Brochmann ledet to utvalg som gikk gjennom forholdet mellom innvandring og velferdsstatens b\u00e6rekraft. Det f\u00f8rste utvalget ble utnevnt av Jens Stoltenbergs andre regjering. Det andre av Erna Solbergs regjering. Her er Brochmann under fremleggelsen av den andre rapporten, i 2017. Foto: Gorm Kallestad \/ NTB<\/p>\n