- \n
- Det var et unntak for nye fiskefart\u00f8y utrustet for sn\u00f8krabbe som var bestilt f\u00f8r 16. mai 2022.<\/li>\n
- Et annet unntak var for fiskefart\u00f8y som var ombygd for sn\u00f8krabbe f\u00f8r 16. mai 2022.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n
- I tillegg til dette m\u00e5tte fiskefart\u00f8yene v\u00e6re i merkeregistret. Det er et register over aktive fiskefart\u00f8y.\n
- \n
- Hvis fiskefart\u00f8y ikke har fisket i innev\u00e6rende \u00e5r eller de to foreg\u00e5ende \u00e5rene, kan de miste statusen som aktivt fiskefart\u00f8y. Det er ogs\u00e5 et krav om en omsetning p\u00e5 minst 50.000 kroner pr. \u00e5r pr. b\u00e5t.<\/li>\n
- Hvis b\u00e5ter mister statusen som aktiv og ble tatt ut av merkeregistret, var de ikke kvalifisert til \u00e5 s\u00f8ke om sn\u00f8krabbekvoter.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Mange av de som fikk gratis kvoter hadde sendt inn regninger for ombygginger p\u00e5 minst sju millioner kroner.<\/p>\n
NRK kan vise at fart\u00f8y fikk kvoter med kostnader som ikke var knyttet direkte til krabbefiske.<\/strong><\/p>\n
Samtidig mistet flere aktive krabbefiskere rettighetene. En av dem var reder Kristian Kransvik fra Lofoten.<\/p>\n
\u2013 Myndighetene har bommet fra dag \u00e9n, sier han.<\/p>\n
<\/p>\n
Fiskereder Kristian Kransvik retter tungt skyts mot myndighetenes jobb da de delte ut sn\u00f8krabbekvoter.<\/p>\n
Foto: Arild Eskeland \/ NRK<\/p>\n
For dem som fikk gratis sn\u00f8krabbekvoter fra staten, var gevinsten stor. Verdien for en enkelt kvote er mellom 160 og 200 millioner kroner, if\u00f8lge NRKs opplysninger.<\/p>\n
Mange av kvotene som staten ga bort det siste \u00e5ret er allerede videresolgt med gigantgevinst<\/a>.<\/p>\n
\u2013 Vanskelig \u00e5 svelge<\/p>\n
Selv om Kransviks b\u00e5t var utstyrt for og brukt til sn\u00f8krabbefiske, fikk rederiet avslag. Grunnen var for lave ombyggingskostnader.<\/p>\n
Kransvik g\u00e5r til s\u00f8ksm\u00e5l mot staten for m\u00e5ten kvotene er delt ut p\u00e5, som tidligere omtalt i Fiskeribladet<\/a>.<\/p>\n
\u2013 M\u00e5ten det skjedde p\u00e5 er rett og slett vanskelig \u00e5 svelge, sier Kransvik til NRK.<\/p>\n
Sn\u00f8krabbekvoter gir en eksklusiv tilgang p\u00e5 milliardverdiene som kryper p\u00e5 havbunnen i Barentshavet.<\/p>\n
Foto: Havforskningsinstituttet<\/p>\n
NRK har sett p\u00e5 kostnadene rederier fikk godkjent. De inkluderer sanit\u00e6ranlegg, lugarer, lys, skjermer, kamera og ekkolodd. <\/strong><\/p>\n
Flere hadde store kostnader for istandsetting av b\u00e5ter som ikke har v\u00e6rt brukt p\u00e5 mange \u00e5r<\/a>. <\/strong><\/p>\n
\u2013 Er dette sn\u00f8krabbeinvesteringer, slik du ser det?<\/p>\n
\u2013 Mange av tingene du nevner er generelt vedlikehold, investeringer til annet fiskeri og oppgradering av b\u00e5tene. I mine \u00f8yne er det ikke sn\u00f8krabbeinvesteringer, svarer Kransvik.<\/p>\n
Kvoter p\u00e5 fisk og skalldyr<\/p>\n
- \n
- Hva er en fiskekvote?\n
En fiskekvote er en eksklusiv rett til \u00e5 fiske en bestemt mengde fisk eller skalldyr av en bestemt art. <\/p>\n<\/li>\n
- Hvorfor har vi fiskekvoter?\n
Kvoter skal fordele knappe ressurser til fiskefart\u00f8y. Det er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre overfiske av fiskebestander. I utgangspunktet er det fellesskapet som eier havets ressurser. <\/p>\n<\/li>\n
- Hva koster en kvote?\n
Staten deler ut kvoter gratis til et fart\u00f8y som oppfyller ulike kriterier. Kvoten tilh\u00f8rer da fart\u00f8yet og kan videreselges av rederiet som eier b\u00e5t og kvote. Det er ikke offentlig informasjon hva kvotene omsettes for. <\/p>\n<\/li>\n
- Hva er en sn\u00f8krabbekvote?\n
I fjor begynte staten \u00e5 dele ut helt nye sn\u00f8krabbekvoter som tr\u00e5dte i kraft i 2025. Tidligere ble det ogs\u00e5 gitt tillatelser til \u00e5 fiske sn\u00f8krabbe, men fisket var mindre regulert. Det er fordi sn\u00f8krabben er en ny art i norske farvann. <\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Fiskefryseren<\/p>\n
Det tar oss til fiskefart\u00f8yet \u00abS\u00f8r\u00f8yfisk\u00bb, eid av reder Jim Rune S\u00f8r\u00f8y fra M\u00f8re. Fart\u00f8yet fikk kvoten med ombyggingskostnader p\u00e5 8,8 millioner kroner.<\/p>\n
\u2013 Det hadde stor betydning for driftsgrunnlaget p\u00e5 fart\u00f8yet at vi fikk tillatelsen, sier S\u00f8r\u00f8y. <\/p>\n
\u00abS\u00f8r\u00f8yfisk\u00bb har fiskekvoter p\u00e5 mange arter. Dette bildet er fra 2022. <\/p>\n
Foto: S\u00f8r\u00f8yfisk<\/p>\n
En av de store kostnadene til \u00abS\u00f8r\u00f8yfisk\u00bb var fryseanlegget og fabrikken om bord. I dette arbeidet ble det lagt ved kostnader for alt fra covid-tester til treskruer og muttere.<\/p>\n
Dokumenter sendt inn til Sj\u00f8fartsdirektoratet viser at det blant annet ble montert platefrysere.<\/p>\n
Platefryser sier kanskje ikke landkrabber s\u00e5 mye, men det er en fryser som presser og fryser fisk. <\/strong><\/p>\n
Leif Grimsmo p\u00e5 forskningsinstituttet Sintef jobber med teknologi for sn\u00f8krabbefiske.<\/p>\n
\u2013 Brukes platefrysere til sn\u00f8krabbe?<\/p>\n
\u2013 Nei, sier han, og forteller at frysing av krabbe skjer p\u00e5 andre m\u00e5ter.<\/p>\n
Leif Grimsmo er senior prosjektleder p\u00e5 Sintef Ocean.<\/p>\n
Foto: Sintef<\/p>\n
S\u00f8r\u00f8y sier det ble gjort en stor ombygging av fryseanlegget og logistikken om bord.<\/p>\n
\u2013 Platefryserne er bare en liten del av det, sier S\u00f8r\u00f8y.<\/p>\n
S\u00f8r\u00f8yfisk har kun levert levende krabbe, ikke fryst. Selv om fryseanlegget aldri er brukt til krabbe, var det med p\u00e5 \u00e5 sikre den gullkantede kvoten.<\/p>\n
Slik forklarer S\u00f8r\u00f8y at de sendte inn kostnader til et fryseanlegg de ikke har brukt til krabbe:<\/p>\n
\u2013 Vi s\u00e5 at andre har kj\u00f8rt i gang med fersk krabbe, og at de har hatt stor kapasitet. Derfor \u00f8nsker vi heller \u00e5 drive fersk.<\/p>\n
\u2013 Var fryseanlegget spesifikt til krabbe?<\/p>\n
\u2013 Alt du gj\u00f8r p\u00e5 et fart\u00f8y er for alle typer drift du holder p\u00e5 med, svarer S\u00f8r\u00f8y. <\/p>\n
Sn\u00f8krabbe<\/p>\n
Det f\u00f8rste funnet av sn\u00f8krabbe i Barentshavet skjedde p\u00e5 G\u00e5sbanken i 1996.<\/p>\n
Nykommaren trivst best i temperaturar mellom \u2013 1 \u00b0C og 6 \u00b0C.<\/p>\n
Det er to teoriar om korleis sn\u00f8krabba har komme til Barentshavet. Ho kan ha f\u00f8lgde med ballastvatnet til eitt eller fleire fart\u00f8y. Den andre teorien g\u00e5r ut p\u00e5 at sn\u00f8krabba har innvandra fr\u00e5 aust.<\/p>\n
- Hva er en fiskekvote?\n