{"id":93844,"date":"2025-11-22T15:29:11","date_gmt":"2025-11-22T15:29:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/93844\/"},"modified":"2025-11-22T15:29:11","modified_gmt":"2025-11-22T15:29:11","slug":"maktbalansen-tipper-i-kinas-retning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/93844\/","title":{"rendered":"Maktbalansen tipper i Kinas retning"},"content":{"rendered":"

Til tross for flere amerikanske \u00f8velser i Indo-Stillehavsomr\u00e5det har Kinas milit\u00e6re oppbygging tippet maktbalansen i sin fav\u00f8r, mener Kina-ekspert.<\/p>\n

\n Et kinesisk bombefly flyr i formasjon under en milit\u00e6rparade 3. september 2025.
\n Hector Retamal \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

Mandag 17. november gjennomf\u00f8rte<\/a> USA og Japan en stor felles milit\u00e6r\u00f8velse over \u00d8stkinahavet og Stillehavet.\u00a0<\/p>\n

Hvorfor er dette viktig?<\/p>\n

Utviklingen p\u00e5virker stabiliteten i Asia, som igjen har konsekvenser for global sikkerhet og \u00f8konomi. Skulle forholdet rundt Taiwan forverres ytterligere, kan det f\u00e5 dramatiske f\u00f8lger for internasjonal handel og Norge som eksportnasjon. Maktbalansen i Indo-Stillehavet er dermed ikke et fjernt geostrategisk tema, men noe som kan p\u00e5virke b\u00e5de sikkerhet, \u00f8konomi og politiske allianser i v\u00e5r del av verden.<\/p>\n

To B-1B-bombefly og flere japanske og amerikanske jagerfly fl\u00f8y i formasjon, og USA utf\u00f8rte for f\u00f8rste gang en v\u00e5penlasting av B-1B-bombefly p\u00e5 japansk fastland med presisjonsbomber av typen GBU-54.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Amerikanske F-35A-jagerfly (til venstre) og B-1B-bombefly (i midten) flyr i formasjon med japanske F-2-jagerfly over Stillehavet 17. november.
\n U.S. Air Force \/ Airman 1st Class Arnet Tamayo\n <\/p>\n

F\u00f8r helgen gjennomf\u00f8rte ogs\u00e5 USA og Japan en felles marin\u00f8velse med Filippinene i S\u00f8r-Kinahavet. Der patruljerte blant annet det amerikanske hangarskipet USS Nimitz i det omstridte farvannet. \u00d8velsen involverte ni fart\u00f8y og flere koordinerte maritime og luftoperative man\u00f8vre.<\/p>\n

Kina reagerte kraftig p\u00e5 denne \u00f8velsen<\/a> og advarte i etterkant Filippinene om \u00e5 stanse det de kalte \u00abprovokasjoner\u00bb og anklaget dem for \u00e5 \u00abkonspirere\u00bb med eksterne makter.\u00a0<\/p>\n

Kinesiske styrker svarte ogs\u00e5 med \u00e5 sende bombefly p\u00e5 patrulje samme dag og advarte om at fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00abskape tr\u00f8bbel\u00bb ville mislykkes.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Det amerikanske hangarskipet USS Nimitz (nummer to fra h\u00f8yre) seiler gjennom S\u00f8r-Kinahavet under den multilaterale maritime \u00f8velsen 14. november 2025.
\n Japans ambassade p\u00e5 Filippinene\n <\/p>\n

\u00d8velsene stiller seg i rekken av flere amerikanske milit\u00e6r\u00f8velser med allierte i Indo-Stillehavsomr\u00e5det det siste \u00e5ret. Men Kina-ekspert Henrik St\u00e5lhane Hiim sier Kina fortsatt har overtaket i store deler av regionen.<\/p>\n

Kina st\u00e5r sterkt i omr\u00e5det rundt Taiwan<\/p>\n

\"Henrik<\/p>\n

\n Henrik St\u00e5lhane Hiim, Leder Senter for internasjonal sikkerhet hos Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets h\u00f8yskole.
\n Forsvaret\n <\/p>\n

Hvis vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 maktbalansen i regionen, avhenger det av hvilket omr\u00e5de det er snakk om, sier Hiim til ABC Nyheter.<\/p>\n

Hiim er professor og leder av Senter for internasjonal sikkerhet ved Forsvarets h\u00f8gskole.<\/p>\n

\u2013 Rundt det kinesiske fastlandet er tendensen at Kina begynner \u00e5 f\u00e5 et overtak. I omr\u00e5det rundt Taiwan har maktbalansen beveget seg veldig sterkt i Kinas fav\u00f8r de siste \u00e5rene. Det betyr ikke at de n\u00f8dvendigvis er overlegne eller klare til \u00e5 invadere Taiwan i morgen, men utviklingen g\u00e5r tydelig i deres retning.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder S\u00f8r-Kinahavet, er det forskjeller mellom de nordlige og de s\u00f8rlige delene, forklarer Hiim.\u00a0<\/p>\n

\u2013 De s\u00f8rlige delene ligger lenger fra det kinesiske fastlandet, og der har ikke balansen tippet like sterkt i Kinas fav\u00f8r. Kina har utviklet s\u00e5kalte \u00abnektelseskapasiteter\u00bb \u2013 et vanskelig begrep, men det handler blant annet om mange missiler, luftvern og systemer som gj\u00f8r det krevende for USA og deres allierte \u00e5 operere n\u00e6r Kina. S\u00e5 jo lenger unna Kina man kommer, jo svakere er denne \u00abboblen\u00bb.<\/p>\n

Han legger til at det generelt sett tipper i Kinas retning om dagen. Det p\u00e5 grunn av det han beskriver som en formidabel milit\u00e6r oppbygging.<\/p>\n

\u2013 Men hvor sterkt det utslaget er, avhenger alts\u00e5 av hvor tett man er p\u00e5 Kina geografisk, legger han til.<\/p>\n

USA vil berolige allierte og sende et signal til Kina<\/p>\n

\u2013 Hva \u00f8nsker USA \u00e5 oppn\u00e5 med disse \u00f8velsene?<\/p>\n

\u2013 Jeg tror amerikanerne f\u00f8rst og fremst \u00f8nsker \u00e5 berolige sine allierte i omr\u00e5det, svarer Hiim.<\/p>\n

\u2013 Samtidig \u00f8nsker de \u00e5 sende et signal til Kina om at de fortsatt er til stede i regionen og ikke lar seg presse ut. \u00d8velser har ofte flere form\u00e5l \u2013 b\u00e5de politiske signaler og praktisk samtrening.<\/p>\n

\u2013 Kan Kina oppleve at de \u00abser d\u00e5rlige ut\u00bb n\u00e5r det gjennomf\u00f8res s\u00e5 mange \u00f8velser rundt dem, og at de derfor f\u00f8ler behov for \u00e5 vise styrke \u2013 spesielt hjemme?<\/p>\n

\u2013 Jeg vet ikke om det sl\u00e5r s\u00e5 d\u00e5rlig ut internt, men det finnes et behov for \u00e5 vise styrke b\u00e5de hjemme og internasjonalt n\u00e5r andre land \u00f8ver tett p\u00e5 dem, sier professoren.<\/p>\n

Han er imidlertid usikker p\u00e5 om Kina er s\u00e5 veldig nerv\u00f8s for det hjemlige publikum.<\/p>\n

\u2013 Det vanlige m\u00f8nsteret er at man beskriver andre lands handlinger som provokasjoner, og at Kina \u00abm\u00e5 svare\u00bb for \u00e5 h\u00e5ndheve sine suverene rettigheter. I S\u00f8r-Kinahavet har de ogs\u00e5 p\u00e5g\u00e5ende territorielle konflikter, s\u00e6rlig med Filippinene.<\/p>\n

Fortsatt st\u00f8rst krigsfare knyttet til Taiwan<\/p>\n

Men at det skal oppst\u00e5 en milit\u00e6r konfrontasjon som f\u00f8lge av de mange \u00f8velsene, tror Hiim er usannsynlig.<\/p>\n

\u2013 Den reelle krigsfaren i regionen er knyttet til Taiwan. Det er det som kan utl\u00f8se konflikt mellom Kina og USA.<\/p>\n

\u2013 Og du rundt Taiwanstredet har alts\u00e5 Kina styrket sin posisjon?<\/p>\n

\u2013 Ja, maktbalansen har beveget seg i deres fav\u00f8r. Siden Nancy Pelosis (politikere for demokratene og tidligere \u00abspeaker\u00bb i Representantenes hus, journ.anm.) bes\u00f8k i 2022 har Kina ogs\u00e5 etablert en ny normal med langt mer aktivitet og \u00f8ving rundt Taiwan. Det betyr ikke at en konflikt er n\u00e6rt forest\u00e5ende, men Taiwan er det mest sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l for begge land, og det scenariet de forbereder seg mest p\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Til tross for flere amerikanske \u00f8velser i Indo-Stillehavsomr\u00e5det har Kinas milit\u00e6re oppbygging tippet maktbalansen i sin fav\u00f8r, mener…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":93845,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-93844","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115594065816532987","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/93844","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=93844"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/93844\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/93845"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=93844"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=93844"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=93844"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}