En lillebror som vokser forbi storebroren \u2013 eller en s\u00f8ster som er mye h\u00f8yere enn de andre s\u00f8sknene.<\/p>\n
S\u00f8skenflokken kan v\u00e6re variert. Videnskab.dks leser Maria vil gjerne vite hva som kan v\u00e6re grunnen til h\u00f8ydeforskjellen mellom henne og s\u00f8sknene:<\/p>\n
\u2013 Jeg vet at vi i Skandinavia er h\u00f8yere i gjennomsnitt enn mange andre steder, men hvordan kan det skje med like gener i samme familie?<\/p>\n
Svaret ligger nettopp i genene.<\/p>\n
Noen s\u00f8sken deler mer arvemateriale enn andre<\/p>\n
S\u00f8sken deler gener og har i gjennomsnitt halvparten av arvematerialet til felles. Det vil si at hvert barn arver halvparten av genene sine fra faren og den andre halvparten fra moren.<\/p>\n
Hvis s\u00f8sknene dine er mye lavere eller h\u00f8yere enn deg selv, kan forklaringen ligge i hvordan genetikken tilfeldigvis har sl\u00e5tt ut, forklarer Bjarke Feenstra. Han er seniorforsker i genetisk epidemiologi og seksjonsleder ved Statens Serum Institut i Danmark.<\/p>\n
Det kan nemlig variere hvor mye arvemateriale s\u00f8sken deler.<\/p>\n
Noen kan ligne hverandre mye og dele opptil rundt 60 prosent av arvematerialet. Andre s\u00f8sken ligner mindre p\u00e5 hverandre, forklarer Feenstra.<\/p>\n
\u2013 Det kan ha betydning for hvor mye man ligner hverandre i h\u00f8yde.<\/p>\n
Et s\u00f8skenpar vil likevel i gjennomsnitt ligne mer p\u00e5 hverandre i h\u00f8yde enn to tilfeldige personer.<\/p>\n
H\u00f8yde g\u00e5r i arv<\/p>\n
H\u00f8yde har h\u00f8y grad av arvelighet, forklarer Bjarke Feenstra. Det m\u00e5les i tvillingstudier, familiestudier eller store genetiske studier.<\/p>\n
Faktisk bestemmes rundt 80 prosent av h\u00f8yden av genene, mens de resterende 20 prosentene kan forklares med milj\u00f8.<\/p>\n
Men at vi mennesker har blitt h\u00f8yere og h\u00f8yere med \u00e5rene, kan ikke n\u00f8dvendigvis forklares med genene.<\/p>\n
\u2013 Hvis vi forestiller oss at vi tok 1.000 mennesker fra \u00e5r 1900 og sammenlignet genetikken og voksenh\u00f8yden deres med 1.000 mennesker fra v\u00e5r tid, ville den genetiske variasjonen forklare mindre, sier Feenstra.<\/p>\n
\u2013 Det ville v\u00e6re andre forskjeller, slik som endret kosthold og bedre forebygging og behandling av sykdommer, som spiller inn mellom de to befolkningene.<\/p>\n
Hvis det er stor forskjell p\u00e5 foreldrenes h\u00f8yde, vil barnet kanskje ligne mer p\u00e5 den ene forelderen, sier Rikke Beck Jensen. Hun er overlege ved avdeling for barn og unge p\u00e5 Herlev Hospital i Danmark.\u00a0<\/p>\n
Det avhenger av hvem barnet genetisk ligner mest n\u00e5r det gjelder h\u00f8ydevekst.<\/p>\n
Fosterutvikling, kj\u00f8nn og rekkef\u00f8lge i flokken<\/p>\n
Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre milj\u00f8faktorer som spiller inn, for eksempel hvordan du vokste i mors mage, sier Rikke Beck Jensen.<\/p>\n
\u2013 Hvis det er noe med morkaken, mor ikke f\u00e5r nok n\u00e6ring eller at barnet selv feiler noe inne i mors mage, sier Jensen.<\/p>\n
Forklaringen p\u00e5 hvorfor en lillebror for eksempel ofte blir h\u00f8yere enn stores\u00f8steren, er imidlertid kj\u00f8nn. For menn er i gjennomsnitt h\u00f8yere enn kvinner.<\/p>\n
\u2013 I puberteten vokser gutter mye mer enn jenter og ender ogs\u00e5 opp med en gjennomsnittlig h\u00f8yere slutth\u00f8yde enn jenter, sier Jensen.<\/p>\n
Forskning tyder dessuten p\u00e5 at f\u00f8dselsrekkef\u00f8lgen kan p\u00e5virke h\u00f8yden.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1295532.webp\" "\\"Barnet")
<\/p>\n