Et 1,5 kilometer langt belte av hull kan ses over en \u00e5srygg i Pisco Valley, s\u00f8r i Peru.\u00a0<\/p>\n
Linjen er om lag 20 meter bred og best\u00e5r av rundt 5200 like store hull, p\u00e5 rad og rekke.\u00a0<\/p>\n
Den mystiske rekken med hull kalles Monte Sierpe p\u00e5 spansk, som betyr slangefjellet og ble trolig konstruert mellom \u00e5r 1000 til 1400 e.Kr – f\u00f8r S\u00f8r-Amerika ble kolonisert.\u00a0<\/p>\n
Men hvorfor gravde folk alle disse hullene?\u00a0<\/p>\n
Var det et slags forsvarsverk eller et ledd i en form for jordbruk? Skulle strukturen fange vann eller var dette kanskje et gravsted? Forskere har kl\u00f8dd seg i hodet.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1296343.webp\" "\\"N\u00e6rbilde")
<\/p>\n
\n N\u00e6rbilde av hullene.
\n Charles Stanish, CC BY\n <\/p>\n
En internasjonal forskergruppe mener n\u00e5 de kan ha svaret.\u00a0<\/p>\n
De argumenterer for at Monte Sierpe var en markedsplass, og at det senere ble brukt av inkaene for oppm\u00e5ling og innsamling av skatt fra lokalsamfunn i omr\u00e5det.\u00a0<\/p>\n
Delt i grupper<\/p>\n
Forskerne bak den nye studien har gjort nye drone-observasjoner av den gamle strukturen. De har ogs\u00e5 sett etter plantemateriale i jordpr\u00f8ver fra hullene. <\/p>\n
Forskerne beskriver at hullene er organisert i grupper. Mellom seksjonene er det flater eller \u00abbroer\u00bb der en kan g\u00e5 over til andre siden. De telte 60 grupperinger med ulikt antall av rader med hull.\u00a0<\/p>\n
For eksempel hadde en gruppering ni rader med \u00e5tte hull. En annen hadde 12 rader med en variasjon av \u00e5tte og sju hull.\u00a0<\/p>\n
Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en intensjon bak denne inndelingen, mener forskerne. De ser enkelte tall-likheter med en\u00a0khipu\u00a0som er funnet, et system for kommunikasjon brukt av folk i Andes-regionen som best\u00e5r av fargede tr\u00e5der med knuter.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1296347.webp\" "\\"Khipu")
<\/p>\n
\n Khipu funnet n\u00e6r Pisco.
\n (Bilde: Ethnologisches Museum, Staatliche Museen zu Berlin, Claudia Obrocki CC BY-NC-SA 4.0)\n <\/p>\n
La frem varer<\/p>\n
Hullene er omtrent 1 til 2 meter brede og 0,5 til 1 meter dype.\u00a0<\/p>\n
I jordpr\u00f8ver fant forskerne pollen fra mais, samt spor etter planter som ble brukt til \u00e5 binde kurver. De fant ogs\u00e5 pollen fra plantefamilier som blant annet inkluderer bomull, tomater, chili og s\u00f8tpotet.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Dataene st\u00f8tter tanken om at folk brakte varer til stedet og la dem ned i hullene, sier Jacob Bongers ved University of Sydney,\u00a0til New Scientist<\/a>.\u00a0<\/p>\n Han ledet studien. Forskerne tror plassen kan ha v\u00e6rt et byttemarked. Varene ble brakt opp i kurver og lagt i like store hull.\u00a0<\/p>\n \u2013\u00a0\u00c5 legge varer i hullene kan ha v\u00e6rt en m\u00e5te \u00e5 offentlig vise hvor mye varer som var tilgjengelig og hvor mye som krevdes for en rettferdig byttehandel, skriver Bongers og Charles Stanish i en artikkel\u00a0i The Conversation<\/a>.\u00a0<\/p>\n \n \u00abBroer\u00bb mellom seksjoner av hull. Et digert regneark<\/p>\n Mellom \u00e5r 1000 og 1400 e.Kr. var det chincha-kulturen som holdt til i omr\u00e5det. Det var produktive landomr\u00e5der, og forskerne skriver at det levde rundt 100.000 mennesker der.\u00a0<\/p>\n Senere tok inkaene over, og forskerne tror da at Monte Sierpe gikk over til \u00e5 bli et system for \u00e5 m\u00e5le opp og samle inn skatt.\u00a0<\/p>\n Variasjoner i antallet hull i seksjonene kan ha gjenspeilet forskjeller i skatteniv\u00e5 for ulike grupper, skriver forskerne\u00a0i The Conversation<\/a>. Det kan ha v\u00e6rt litt som et digert regneark.\u00a0<\/p>\n Studien g\u00e5r ogs\u00e5 inn p\u00e5 andre teorier som har v\u00e6rt foresl\u00e5tt.\u00a0<\/p>\n Det er ikke funnet v\u00e5pen eller indikasjoner p\u00e5 at rekkene med hull var forsvarsverk.\u00a0<\/p>\n Det regner omtrent ikke p\u00e5 denne \u00e5sen, og det er derfor ikke sannsynlig at hullene skulle samle vann. Det er i det hele tatt for lite vann tilgjengelig for \u00e5 dyrke planter der.\u00a0<\/p>\n Bare et bilde av en slange?\u00a0<\/p>\n Forskerne har gjort en god jobb med \u00e5 se p\u00e5 og tilbakevise alternative forklaringer, sier Karenleigh Overmann, antropolog ved University of Colorado, til New Scientist.\u00a0<\/p>\n Men hun trekker frem en enklere forklaring:\u00a0<\/p>\n \u2013\u00a0Det finnes en lang tradisjon i Peru for \u00e5 lage enorme geoglyfer som kan ses p\u00e5 lang avstand, sier hun.\u00a0<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1296349.webp\" "\\"\u00abBroer\u00bb")
<\/p>\n
\n J. L. Bongers, CC BY)\n <\/p>\n