{"id":94219,"date":"2025-11-23T00:10:45","date_gmt":"2025-11-23T00:10:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/94219\/"},"modified":"2025-11-23T00:10:45","modified_gmt":"2025-11-23T00:10:45","slug":"et-helt-halvt-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/94219\/","title":{"rendered":"Et helt halvt \u00e5r"},"content":{"rendered":"<p>Dagbladet m\u00f8ter Annette Amlien hjemme p\u00e5 Eina i Vestre Toten kommune i Innlandet.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">For en m\u00e5ned siden tok hun og familien et siste farvel med Emil.<\/p>\n<p>&#8211; Han var en ekte kriger, sier Annette.\u00a0<\/p>\n<p>Halv\u00e5ret familien har lagt bak seg beskriver hun som en vond, men samtidig fin tid.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Det gj\u00f8r godt \u00e5 tenke p\u00e5 Emil. Og det gj\u00f8r godt \u00e5 fortelle hva som skjedde, selv om det er vondt, sier hun.\u00a0<\/p>\n<p> Tidligere har Annette fortalt sin historie til\u00a0<a href=\"https:\/\/www.oa.no\/emil-6-maneder-sovnet-inn-i-mamma-annettes-fang\/f\/5-35-2184083\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">Oppland Arbeiderblad<\/a>. <\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83882814.webp\" width=\"686\" height=\"892\" title=\"MINSTEMANN: \u00c5 holde en st\u00f8dig h\u00e5nd over Emil var den eneste n\u00e6rheten Annette Amlien fikk med s\u00f8nnen i starten. Foto: Privat\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.77; \"\/><\/p>\n<p>\n          MINSTEMANN: \u00c5 holde en st\u00f8dig h\u00e5nd over Emil var den eneste n\u00e6rheten Annette Amlien fikk med s\u00f8nnen i starten. Foto: Privat\n      <\/p>\n<p>Familiefor\u00f8kelse\t<\/p>\n<p>Skrur man tida ett \u00e5r tilbake, var Annette, Lars Morten og deres tre barn travelt opptatt med \u00e5 flytte inn i et nytt hus som ligger p\u00e5 et h\u00f8ydedrag med utsikt over Einafjorden.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Det var et kaos. Men ogs\u00e5 et deilig kaos. Det var armer og bein overalt, men vi fikk flyttet inn tre dager f\u00f8r jul, sier Annette.\u00a0\u00a0<\/p>\n<p>P\u00e5 samme tid finner hun ut at hun er gravid for andre gang. Familien skal \u00f8ke fra fem til seks. Storebroren p\u00e5 to \u00e5r er spesielt spent p\u00e5 hva det vil si \u00e5 f\u00e5 et sm\u00e5s\u00f8sken.\u00a0<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83874191.webp\" width=\"980\" height=\"559\" title=\"17. NOVEMBER: Fargen lilla symboliserer den internasjonale prematurdagen. Annette Amlien gj\u00f8r klar b\u00e5de lys og tulipaner som skal settes p\u00e5 grava til Emil. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n          17. NOVEMBER: Fargen lilla symboliserer den internasjonale prematurdagen. Annette Amlien gj\u00f8r klar b\u00e5de lys og tulipaner som skal settes p\u00e5 grava til Emil. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n      <\/p>\n<p class=\"font-weight-normal m-font-weight-normal\" data-lab-font_weight=\"font-weight-normal\">I februar er Annette inne til en ordin\u00e6r kontroll. P\u00e5 ultralyden avdekkes det at barnet i magen hennes\u00a0\u00abhar et bitte lite vekstavvik\u00bb.<\/p>\n<p>Hun settes opp til en kontrolltime to uker seinere.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Da var beskjeden at veksten hadde flatet helt ut,\u00a0sier Annette, som blir sendt direkte videre for n\u00e6rmere oppf\u00f8lging p\u00e5 Rikshospitalet i Oslo.\u00a0<\/p>\n<p>Det blir gjort flere unders\u00f8kelser underveis for \u00e5 finne \u00e5rsaken. Bortsett fra lite vekst, blir det ikke funnet noe konkret. Det landes p\u00e5 at \u00e5rsaken muligens skyldes en svikt i morkaken.\u00a0<\/p>\n<p> Barnet skal holdes i Annettes mage s\u00e5 lenge det har det bra der. <\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83874310.webp\" width=\"980\" height=\"559\" title=\"\u00abLITEN? JEG? LANGTIFRA:\u00bb: Boka som sykepleierne ga til Emil da han ble f\u00f8dt. P\u00e5 h\u00f8yre side skimtes diktet \u00abMauren\u00bb av Inger Hagerup. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n          \u00abLITEN? JEG? LANGTIFRA:\u00bb: Boka som sykepleierne ga til Emil da han ble f\u00f8dt. P\u00e5 h\u00f8yre side skimtes diktet \u00abMauren\u00bb av Inger Hagerup. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n      <\/p>\n<p>Emil blir f\u00f8dt\t<\/p>\n<p>Hun f\u00f8lges opp med jevnlige kontroller, og reiser ofte mellom Eina og Rikshospitalet.\u00a0<\/p>\n<p>I p\u00e5sken, i svangerskapsuke 28, avgj\u00f8r legene at barnet m\u00e5 tas ut med keisersnitt.\u00a0<\/p>\n<p>Barnet, som familien inntil da har trodd er ei jente, viser seg \u00e5 v\u00e6re en gutt. Etter f\u00e5 dager f\u00e5r han navnet Emil.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Emil var veldig sterk, og han var veldig glad i \u00e5 ha en h\u00e5nd \u00e5 holde i. Da roet han seg veldig fort. Noen ganger klemte han s\u00e5 hardt at jeg mistet f\u00f8lelsen i fingertuppen, sier Annette og smiler.\u00a0<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83876682.webp\" width=\"686\" height=\"858\" title=\"RIKSHOSPITALET: Annette Amlien forteller at s\u00f8nnen Emil fant roen n\u00e5r han fikk ligge p\u00e5 brystet hennes. Foto: Privat\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.80; \"\/><\/p>\n<p>\n          RIKSHOSPITALET: Annette Amlien forteller at s\u00f8nnen Emil fant roen n\u00e5r han fikk ligge p\u00e5 brystet hennes. Foto: Privat\n      <\/p>\n<p>Barn som f\u00f8des f\u00f8r svangerskapsuke 37, regnes som premature.\u00a0<\/p>\n<p>For Emils del betyr det at han legges inn p\u00e5 nyf\u00f8dtintensiven p\u00e5 Rikshospitalet, der han f\u00e5r hjelp til \u00e5 puste, spise og holde varmen.<\/p>\n<p>&#8211; Han veide bare 533 gram, omtrent halvparten av det han skulle veie. Siden han kom seg helt til uke 28, var han godt utviklet. Derfor kunne st\u00f8rrelsen hans\u00a0\u00ablure\u00bb litt, slik at det ikke var s\u00e5 lett \u00e5 vite hva som var\u00a0\u00abnormalt\u00bb for Emil, sier Annette.<\/p>\n<p>Hun tar en pause. Trekker pusten, smiler.<\/p>\n<p>&#8211; Jeg husker godt f\u00f8rste gangen jeg s\u00e5 Emil. Hvor trangt det var da de trillet opp senga jeg l\u00e5 i. Emil l\u00e5 i en av kuv\u00f8sene p\u00e5 avdelinga, inne i en slags plastpose som skulle hjelpe ham \u00e5 holde varmen, sier Annette og fortsetter:<\/p>\n<p>&#8211; Det var veldig godt \u00e5 se ham. At han levde og hadde det bra. Samtidig var det veldig vanskelig.\u00a0<\/p>\n<p>Det er s\u00e6rlig t\u00f8ft \u00e5 ikke kunne holde barnet sitt inntil seg, og \u00e5 ikke kunne ha ham i n\u00e6rheten til alle d\u00f8gnets tider, forteller Annette.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Jeg var jo bare\u00a0\u00abp\u00e5 bes\u00f8k\u00bb hos babyen min. Den eneste n\u00e6rheten vi fikk i starten var \u00e5 holde en st\u00f8dig h\u00e5nd over ham.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83874048.webp\" width=\"980\" height=\"559\" title=\"\u00abBRUTALT\u00bb: Annette Amlien setter ord p\u00e5 det hun og familien har opplevd det siste halv\u00e5ret. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n          \u00abBRUTALT\u00bb: Annette Amlien setter ord p\u00e5 det hun og familien har opplevd det siste halv\u00e5ret. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n      <\/p>\n<p>\u00abSuperhelt\u00bb\t<\/p>\n<p>Legene hadde forespeilet familien tre uker p\u00e5 Rikshospitalet f\u00f8r de skulle overflyttes til Lillehammer lokalsykehus.<\/p>\n<p>&#8211; Han var liten, men frisk og fin da han kom til. Han trengte hjelp til \u00e5 puste, men de tenkte jo at han kom til \u00e5 utvikle seg normalt, sier Annette.<\/p>\n<p>Mens Emil er p\u00e5 nyf\u00f8dtintensiven, bor Annette p\u00e5 foreldreovernattingen, like ved sykehuset.\u00a0<\/p>\n<p>Lars Morten pendler mye fram og tilbake mellom Eina og Rikshospitalet, og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 g\u00e5 rundt hjemme med et nytt hus og tre unger som ogs\u00e5 trenger oppf\u00f8lging.\u00a0<\/p>\n<p>Familien rundt stiller opp, noe Annette beskriver som\u00a0\u00aben enorm st\u00f8tte\u00bb.<\/p>\n<p>P\u00e5 Rikshospitalet f\u00e5r Annette se Emil s\u00e5 mye hun vil, og hun f\u00e5r tid til \u00e5 komme seg etter f\u00f8dselen. Samtidig f\u00e5r hun oppf\u00f8lging av ansatte ved sykehuset.\u00a0\u00a0<\/p>\n<p>    Prematur f\u00f8dsel<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Alle barn f\u00f8dt f\u00f8r svangerskapsuke 37 betegnes som premature.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Premature deles gjerne inn etter varighet av svangerskapet, og barn som f\u00f8des f\u00f8r 28 uker omtales som ekstremt prematur, fra 28 til 31 uker som veldig prematur, over 31 uker som moderat prematur og fra 34 til 36 uker som seint prematur.<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\"> En prematur f\u00f8dsel starter med premature rier. Ofte vet man ikke \u00e5rsaken, men riene kan noen ganger skyldes at \u00abvannet g\u00e5r\u00bb. <\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">\n<p>Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at f\u00f8dselen blir prematur fordi den m\u00e5 settes i gang (eller det m\u00e5 tas keisersnitt) p\u00e5 grunn av sykdom hos mor (for eksempel svangerskapsforgiftning), eller at barnet vokser d\u00e5rlig eller p\u00e5 annen m\u00e5te viser tegn p\u00e5 sykdom.<\/p>\n<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">\n<p class=\"lab-bodytext-line\">Barn som f\u00f8des for tidlig, er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den f\u00f8rste tida. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er f\u00f8dt, er sv\u00e6rt avgj\u00f8rende for det medisinske forl\u00f8pet.\u00a0<\/p>\n<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">\n<p class=\"lab-bodytext-line\">De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og n\u00e6ring direkte i blodet) i lang tid etter f\u00f8dsel, mens barn som f\u00f8des bare noen f\u00e5 uker f\u00f8r tida kan trenge hjelp til \u00e5 holde seg varme og ta til seg n\u00e6ring.\u00a0<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n<p>Kilder: <a href=\"https:\/\/www.stolav.no\/behandlinger\/for-tidlig-fodte-barn-prematur\/#:~:text=Alle%20barn%20f%C3%B8dt%20f%C3%B8r%20svangerskapsuke,36%20uker%20som%20sent%20prematur.\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">St. Olavs hospital<\/a>, <a href=\"https:\/\/www.helsenorge.no\/fodsel\/prematur-fodsel\/\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">Helsenorge<\/a><\/p>\n<p>      Vis mer<br \/>\n      Vis mindre<\/p>\n<p>I m\u00f8te med det som kommer, beskrives Emil av moren som\u00a0\u00aben superhelt\u00bb.<\/p>\n<p>&#8211; Det var alltid noe som dukket opp, en evig berg-og-dalbane, med vonde, men ogs\u00e5 fine ting som skjedde, forteller Annette som beskriver f\u00f8lelsen av\u00a0ett skritt fram og to tilbake, eller motsatt. <\/p>\n<p>&#8211; Det var mitt verste mareritt, og aldri noe jeg kommer til \u00e5 glemme. Man tror ikke at det skal ramme en selv. Men det gjorde det.<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83873916.webp\" width=\"980\" height=\"559\" title=\"LITEN: Annette Amlien holder i Emils smokk. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n          LITEN: Annette Amlien holder i Emils smokk. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n      <\/p>\n<p>Blikket\t<\/p>\n<p>I l\u00f8pet av de kommende m\u00e5nedene kjemper Emil seg gjennom sm\u00e5 og st\u00f8rre tilbakesteg. Blant annet m\u00e5 han gjennom flere operasjoner. Det er s\u00e6rlig tarmene og lungene han sliter med.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; De vondeste \u00f8yeblikkene er n\u00e5r man ser at barnet sitt har det vondt og sliter, forteller Annette.\u00a0<\/p>\n<p>Hun finner en trygghet i at Emil hele veien blir godt ivaretatt, og sier at det var flere av sykepleierne han knytter seg til. Etter hvert f\u00e5r Emil sitt eget rom.\u00a0<\/p>\n<p>Annette synes det gj\u00f8r godt \u00e5 se n\u00e5r storebr\u00f8drene kommer p\u00e5 bes\u00f8k.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; N\u00e5r Emil h\u00f8rte en stemme han kjente igjen, ble han som regel rolig. Han \u00e5pnet \u00f8ynene og fulgte med. Det var s\u00e5 tydelig at han kjente igjen stemmene deres, sier hun.\u00a0<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83882164.webp\" width=\"686\" height=\"741\" title=\"F\u00d8LGER MED: Emil ser p\u00e5 barneleken som storebror holder opp. Foto: Privat\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 0.93; \"\/><\/p>\n<p>\n          F\u00d8LGER MED: Emil ser p\u00e5 barneleken som storebror holder opp. Foto: Privat\n      <\/p>\n<p>Det er s\u00e6rlig et \u00f8yeblikk som har brent seg fast. Den dagen Annette fikk trille Emil i barnevogna ut av avdelinga og ut p\u00e5 gangen.<\/p>\n<p>&#8211; Det var meg, mormora og to sykepleiere p\u00e5 slep, som m\u00e5tte hjelpe oss med oksygenflaskene. Men det var en tur ut, en tur i vogna. Det var ogs\u00e5 den f\u00f8rste turen utenfor rommet hans som ikke gikk til en operasjonssal.\u00a0<\/p>\n<p>Planen er \u00e5 gjennomf\u00f8re flere slike trilleturer.<\/p>\n<p>Slik blir det ikke.\u00a0<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83882599.webp\" width=\"980\" height=\"481\" title=\"EINA: Den dagen Dagbladet m\u00f8ter Annette Amlien, er det en m\u00e5ned siden Emil d\u00f8de. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 2.04; \"\/><\/p>\n<p>\n          EINA: Den dagen Dagbladet m\u00f8ter Annette Amlien, er det en m\u00e5ned siden Emil d\u00f8de. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n      <\/p>\n<p> \u00c9n dag av gangen\t<\/p>\n<p>I september f\u00e5r Emil en infeksjon som p\u00e5virker hjertet og pusten hans. Han m\u00e5 tilbake p\u00e5 respirator, noe som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer h\u00f8ye doser med beroligende medisin.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Vi hadde fortsatt et h\u00e5p om at han skulle komme seg gjennom dette ogs\u00e5, akkurat som han hadde gjort tidligere, sier Annette.\u00a0<\/p>\n<p>Men denne gangen begynner de \u00e5 se mer og mer vonde tegn, at Emil ikke kommer seg igjen. Han trenger mer hjelp for \u00e5 i det hele tatt ha det litt bra, forteller hun.\u00a0<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83874171.webp\" width=\"686\" height=\"392\" title=\"MINNE: I l\u00f8pet av livet sitt, satte Emil flere avtrykk etter seg. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n          MINNE: I l\u00f8pet av livet sitt, satte Emil flere avtrykk etter seg. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n      <\/p>\n<p>Herfra tar familien og Annette \u00e9n dag av gangen. Legene og sykepleierne f\u00f8lger med p\u00e5 hvordan Emils tilstand utvikler seg.\u00a0<\/p>\n<p>Annette beskriver denne perioden som\u00a0\u00abveldig brutal\u00bb. Hun ser at Emil har det vondt.\u00a0<\/p>\n<p>I oktober blir det bestemt at behandlingen avsluttes, og at man skal g\u00e5 over til palliativ behandling.<\/p>\n<p>&#8211; Det var helt grusomt for oss. Men jeg klarte ikke \u00e5 tenke noe annet enn at det beste for ham er rett og slett \u00e5 f\u00e5 slippe. Ikke pushe ham gjennom operasjoner eller flere runder med det han allerede har v\u00e6rt gjennom. Vi var veldig enige, b\u00e5de jeg og Lars, og legene, forteller Annette.\u00a0<\/p>\n<p>17. oktober 2025 sovner Emil stille inn i Annettes armer med hele familien samlet rundt seg p\u00e5 Rikshospitalet, seks m\u00e5neder gammel.\u00a0<\/p>\n<p>          <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/83874150.webp\" width=\"980\" height=\"559\" title=\"ET SISTE HVILESTED: Annette Amlien p\u00e5 vei for \u00e5 bes\u00f8ke s\u00f8nnens grav. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\" alt=\"\" class=\"\" style=\"--aspect-ratio-image: 1.75; \"\/><\/p>\n<p>\n          ET SISTE HVILESTED: Annette Amlien p\u00e5 vei for \u00e5 bes\u00f8ke s\u00f8nnens grav. Foto: J\u00f8rn H. Moen \/ Dagbladet\n      <\/p>\n<p>N\u00e5tida\t<\/p>\n<p>En m\u00e5ned seinere er Annette tydelig p\u00e5 at det er de gode minnene med Emil hun ser tilbake p\u00e5.<\/p>\n<p>&#8211; Det er de \u00f8yeblikkene der han hadde det fint, der jeg merket at han ikke hadde plager. Da jeg holdt ham p\u00e5 fanget og merket at han ble helt rolig. Han var veldig glad i kos og \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 fanget.<\/p>\n<p>Familien prater mye om Emil, og tenner et lys for ham hver dag.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Jeg tenker mye p\u00e5 hva som kunne ha skjedd hvis det ikke hadde blitt oppdaget p\u00e5 den ordin\u00e6re ultralyden, for jeg merket jo ingenting. Men jeg pr\u00f8ver heller \u00e5 fokusere p\u00e5 at jeg fikk et helt halvt \u00e5r sammen med ham, sier Annette.\u00a0<\/p>\n<p>&#8211; Det betyr alt.<\/p>\n<p>\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dagbladet m\u00f8ter Annette Amlien hjemme p\u00e5 Eina i Vestre Toten kommune i Innlandet.\u00a0 For en m\u00e5ned siden tok&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":94220,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,2539,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-94219","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-innenriks","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-news","17":"tag-no","18":"tag-norge","19":"tag-norway","20":"tag-nyheter","21":"tag-overskrifter","22":"tag-top-stories","23":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115596114620833517","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94219","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=94219"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/94219\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/94220"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=94219"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=94219"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=94219"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}