Det er lett \u00e5 forst\u00e5 at unge kvinner vil ha gratis fostertest for alle gravide, men jeg er ikke sikker p\u00e5 at det er s\u00e5 lurt hverken for kvinnene, samfunnet eller en presset sykehus\u00f8konomi.<\/p>\n
Tenk deg at du er gravid. Du er 39 \u00e5r og bak deg har du og partneren din et hav av fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bli gravid. Gleden er s\u00e5 stor at det er vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5. Endelig skal dere to bli foreldre.<\/p>\n
Siden du er over 38 \u00e5r gammel, f\u00e5r du tilbud om -test i den offentlige helsetjenesten. I lykkerusen tenker dere ikke s\u00e6rlig mye over det, men takker ja til tilbudet om testen som er en blodpr\u00f8ve som brukes til fosterdiagnostikk for \u00e5 vurdere risiko for visse kromosomavvik hos fosteret, hovedsakelig trisomi 21 (Downs syndrom), trisomi 18 og trisomi 13. Risikoen for dette er h\u00f8yere jo eldre kvinnen er.<\/p>\n
Det er jo lurt \u00e5 forsikre seg om at alt er bra med barnet. Ingenting er viktigere enn det, tenker dere.<\/p>\n
Anne Hafstad<\/p>\n
Anne Hafstad har lang erfaring som helsejournalist og kommentator i Aftenposten og Dagens Medisin, og som redakt\u00f8r i Sykepleien. <\/p>\n
Hun har v\u00e6rt avdelingsdirekt\u00f8r i Helsedirektoratet, og har jobbet som sykepleier p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus og i Kreftforeningen.<\/p>\n
Hun har vunnet SKUP-prisen to ganger, og fikk i 2009 Karl Evang-prisen for sitt omfattende arbeid som helsejournalist. <\/p>\n
Hafstad er utdannet sykepleier og dr. philos fra Universitetet i Oslo.<\/p>\n
Bunnl\u00f8s fortvilelse<\/p>\n
En uke senere er lykken snudd til bunnl\u00f8s fortvilelse, usikkerhet og dilemmaer. Paret har akkurat f\u00e5tt vite at testen de tok kan tyde p\u00e5 at barnet de venter kanskje ikke blir helt som andre barn. Muligheten for at barnet kan ha b\u00e5de fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser, er h\u00f8y. Men sikkert er det ikke, for testen kan ikke gi helt sikre svar, selv om den er ganske treffsikker.<\/p>\n
Hva skal de velge \u2013 \u00e5 b\u00e6re frem barnet eller abort? <\/b><\/p>\n
Les ogs\u00e5 Anne Hafstad: Skandal\u00f8st for kvinner med f\u00f8dselsdepresjon<\/a><\/b><\/p>\n Valget er s\u00e5 vanskelig at det er nesten ikke til \u00e5 forst\u00e5 hvis man ikke selv har v\u00e6rt i situasjonen. Du \u00f8nsker intenst et barn og det er ingen tvil om at barnet vil bli h\u00f8yt elsket og godt ivaretatt uansett.<\/p>\n Likevel n\u00f8ler de to. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er mange. Makter vi \u00e5 gi barnet et verdig og godt liv, og hva med barnet n\u00e5r vi d\u00f8r, hvem tar vare p\u00e5 det da? Hvordan blir v\u00e5re liv med et barn som trenger omsorg og pleie 24 timer i d\u00f8gnet og kanskje hele livet? Er det best b\u00e5de for oss og barnet at vi velger abort og legger dr\u00f8mmen om barn til side for bestandig? Alt dette og ikke minst tanken p\u00e5 at fosteret de vurderer \u00e5 fjerne kan vise seg \u00e5 v\u00e6re et helt funksjonsfrisk barn, er noen av de mange dilemmaene dette paret st\u00e5r i.<\/p>\n Dette er ikke en fiktiv historie, men mennesker jeg kjenner som m\u00e5tte ta det vanskelige valget. De valgte \u00e5 fullf\u00f8re svangerskapet. Deres vurdering var at \u00f8nsket om barn trumfet utfordringene som kunne komme. Dette barnet var s\u00e5 \u00f8nsket, og de visste at de hadde ressurser og overskudd til \u00e5 ivareta ogs\u00e5 et barn med spesielle behov.<\/p>\n Ikke alle i samme situasjon har disse ressursene, og velger abort. Det er et vanskelig valg som m\u00e5 respekteres.<\/p>\n Et sted m\u00e5 grensen g\u00e5<\/p>\n I dag er fosteret det her er snakk om en frisk og smart jente, med to foreldre som er glade for valget de tok.<\/p>\n Denne historien viser til fulle at en NIPT-test som i utgangspunktet er et godt eksempel p\u00e5 et positivt fremskritt innen f\u00f8dselsdiagnostikk, ogs\u00e5 synligj\u00f8r de etiske og menneskelige utfordringene moderne fosterdiagnostikk representerer for den enkelte kvinne, hennes partner og for oss som samfunn.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Flengende kritikk: \u2013 De m\u00e5 ta et umulig valg<\/a><\/b><\/p>\n Men stadig flere muligheter til \u00e5 kartlegge fosterets egenskaper m\u00e5 vi snakke om hva som skal tillates, hvor grensen g\u00e5r, og ikke minst hva det offentlige skal prioritere \u00e5 bruke penger p\u00e5. Og vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let om vi er p\u00e5 full fart mot et sorteringssamfunn hvor barn som ikke passer inn i det glansbildet de blivende foreldrene \u00f8nsker seg, og som kanskje dagens samfunn legger opp til, fjernes.<\/p>\n Jeg er blant dem som helhjertet st\u00f8tter kvinnens rett til abort frem til uke 18, og jeg mener at vi i Norge har et godt regelverk og en god regulering av fosterdiagnostikk. Ikke minst takket v\u00e6re Bioteknologir\u00e5det og det grundig arbeidet som gj\u00f8res der, har vi et regelverk som balanserer fint mellom \u00e5 ta i bruk medisinskfaglige godt begrunnede tester og unders\u00f8kelser, og samtidig si nei til \u00e5 t\u00f8ye v\u00e5re etiske grenser un\u00f8dig langt.<\/p>\n Ingen garanti<\/p>\n