{"id":94741,"date":"2025-11-23T18:59:14","date_gmt":"2025-11-23T18:59:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/94741\/"},"modified":"2025-11-23T18:59:14","modified_gmt":"2025-11-23T18:59:14","slug":"norsk-forskning-bidrar-til-a-vise-vei-ut-av-verdens-plastkrise","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/94741\/","title":{"rendered":"Norsk forskning bidrar til \u00e5 vise vei ut av verdens plastkrise"},"content":{"rendered":"

KRONIKK<\/p>\n

Globalt produseres det \u00e5rlig nesten 500 millioner tonn plast, og under en tidel av plastavfallet blir resirkulert. Mesteparten havner p\u00e5 avveie og akkumuleres i milj\u00f8et. Et norsk forskningsprosjekt viser at sementindustrien i Asia kan bidra til \u00e5 l\u00f8se krisen.<\/p>\n

\n Det norske prosjektet OPTOCE har vitenskapelig dokumentert at ikke-resirkulerbart plastavfall kan erstatte deler av kullforbruket i sementproduksjon p\u00e5 en teknisk og milj\u00f8messig forsvarlig m\u00e5te, uten \u00e5 \u00f8ke utslipp eller for\u00e5rsake andre negative konsekvenser.
\n K\u00e5re Helge Karstensen\n <\/p>\n

Dette debattinnlegget<\/a>\u00a0ble f\u00f8rst publisert p\u00e5\u00a0Altinget<\/a>, som ABC Nyheter har et samarbeid med.\u00a0<\/p>\n

Til tross for at n\u00e6rmere 200 land har forhandlet om en global plastavtale i flere \u00e5r, har man ikke oppn\u00e5dd enighet.<\/p>\n

Det ansl\u00e5s at mer enn fem milliarder tonn ikke-resirkulerbart plastavfall allerede har hopet seg opp i milj\u00f8et globalt. Dette brytes sakte ned til mikroplast, som spres til grunnvann, elver og til slutt havet. Denne skjulte forurensningen utgj\u00f8r en tikkende milj\u00f8- og helsebombe, og uten umiddelbare tiltak vil mikroplast kunne forbli en permanent kilde til forurensning.<\/p>\n

Forskning har n\u00e5 p\u00e5vist mikroplast i alle kroppens organer, med alvorlige helsekonsekvenser som hjerteproblemer, slag, demens og redusert fertilitet. Problemet krever snarlige, kostnadseffektive og b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Dette er Altinget<\/p>\n

Altinget.no<\/a> er Norges f\u00f8rste rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av h\u00f8y kvalitet \u2013 med et n\u00f8ytralt utgangspunkt.<\/p>\n

Ocean Cleanup ble startet i San Francisco i 2013 og har som m\u00e5l \u00e5 fjerne 90 prosent av plasten i verdenshavene innen 2040. S\u00e5 langt har de fjernet n\u00e6r 500 tonn fra Stillehavet, og ansl\u00e5r at det vil ta meget lang tid og kreve 75 milliarder kroner \u00e5 fjerne omtrent 100.000 tonn plast som flyter rundt i et omr\u00e5de tre ganger s\u00e5 stort som Frankrike.\u00a0<\/p>\n

Sementindustrien kan bruke plastavfallet<\/p>\n

Prosjektet \u00abOPTOCE \u2013 Ocean Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy\u00bb ble startet i 2019 med st\u00f8tte fra Norads program for marin fors\u00f8pling. SINTEF leder prosjektet. M\u00e5let er \u00e5 vise hvordan sirkul\u00e6r \u00f8konomi og praktiske vinn-vinn-l\u00f8sninger kan bidra til \u00e5 redusere mengden av ikke-resirkulerbart plastavfall globalt.<\/p>\n

Sementindustrien, som \u00e5rlig forbruker hundrevis av millioner tonn kull og st\u00e5r for rundt \u00e5tte prosent av verdens CO2-utslipp, kan erstatte deler av kullforbruket sitt med ikke-resirkulerbart plastavfall. En l\u00f8sning som er mer kostnadseffektiv og ressursvennlig enn \u00e5 bygge nye forbrenningsanlegg eller deponier.<\/p>\n

Gjennomf\u00f8rte 20 piloter<\/p>\n

For \u00e5 dokumentere konseptet har OPTOCE har gjennomf\u00f8rt 20 pilotprosjekter med ulike typer ikke-resirkulerbart plastavfall i sementindustri i Bangladesh, Kina, India, Filippinene, Kambodsja, Sri Lanka, Thailand og Vietnam.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Tre Kl\u00f8fter-demningen i elven Yangtze.
\n China Stringer Network \/ NTB\n <\/p>\n

Disse landene produserer rundt tre fjerdedeler av verdens sement og har samtidig enorme utfordringer knyttet til plastfors\u00f8pling. I Kina, verdens ledende sementprodusent, har vi vist hvordan avfall samlet opp fra Yangtse-elven kan dekke en tidel av kullbehovet til en sementfabrikk oppstr\u00f8ms verdens st\u00f8rste damanlegg i Hubei-provinsen. Det oppsamlede avfallet best\u00e5r av 15\u201320 prosent plast.\u00a0<\/p>\n

Ikke-resirkulerbart plastavfall kan erstatte deler av kullforbruket i sementproduksjon p\u00e5 en teknisk og milj\u00f8messig forsvarlig m\u00e5te.<\/p>\n

I India har vi gjennomf\u00f8rt flere piloter som har tatt for seg plastavfall fra ulike kilder, blant annet rester fra resirkuleringsanlegg i store byer, plastavfall fra papirindustrien og fra opprydding av nedlagte avfallsdeponier. Resultatene viser at enkelte sementfabrikker kan erstatte opptil 20 prosent av kullforbruket med dette. India, som verdens nest st\u00f8rste sementprodusent, har et stort potensial for \u00e5 iverksette slike l\u00f8sninger i stor skala.<\/p>\n

I Vietnam har vi ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt flere piloter, blant annet i s\u00e5kalte \u00abgjenvinningslandsbyer\u00bb i Nord-Vietnam. Disse landsbyene gjenvinner plast fra hele landet, ogs\u00e5 fra utlandet, noe som resulterer i betydelig lokal forurensning. Gjennom samarbeid med en lokal sementprodusent har prosjektet vist at det er mulig \u00e5 erstatte opp mot en tredel av kullforbruket med ikke-resirkulerbart plastavfall. Vietnam, som verdens tredje st\u00f8rste sementprodusent, har et betydelig potensial for \u00e5 utnytte denne metoden \u2013 b\u00e5de for \u00e5 redusere avfall og kutte kullforbruket.<\/p>\n

I Thailand har vi satt s\u00f8kelys p\u00e5 \u00e5 utnytte plast fra gamle, lukkede avfallsdeponier, som ofte inneholder opptil 90 prosent plast. Landet har rundt 2.500 slike deponier, med en samlet estimert mengde p\u00e5 rundt 200 millioner tonn plast. Gjennom pilotprosjekter har det blitt demonstrert at sementindustrien kan erstatte rundt en tidel av kullforbruket med plastavfall fra disse deponiene. Dette viser et stort potensial for b\u00e5de \u00e5 redusere avfall og kullforbruk i Thailand.<\/p>\n

Fjerner en million tonn plast og sparer en halv million tonn kull<\/p>\n

OPTOCE-prosjektet har vitenskapelig dokumentert at ikke-resirkulerbart plastavfall kan erstatte deler av kullforbruket i sementproduksjon p\u00e5 en teknisk og milj\u00f8messig forsvarlig m\u00e5te, uten \u00e5 \u00f8ke utslipp eller for\u00e5rsake andre negative konsekvenser.<\/p>\n

Ocean Cleanup i San Francisco har fjernet ca. 500 tonn fra Stillehavet i l\u00f8pet av en ti\u00e5rs periode. Vi har demonstrert at v\u00e5re partnerbedrifter kan forhindre at mer enn \u00e9n million tonn plastavfall n\u00e5r havene\u00a0\u00e5rlig, og samtidig spare over en halv million tonn kull. Dette er en vinn-vinn-l\u00f8sning som ikke bare reduserer mengden mikroplast og verdens kullforbruk, men ogs\u00e5 er mye enklere og mer kostnadseffektiv enn \u00e5 samle opp mikroplast fra havene i ettertid.<\/p>\n

En global avtale m\u00e5 anerkjenne at resirkulering alene ikke er nok<\/p>\n

De fleste land \u2013 s\u00e6rlig lav- og mellominntektsland \u2013 mangler realistiske alternativer for h\u00e5ndtering av det store volumet av ikke-resirkulerbart plastavfall. OPTOCE viser at selv avanserte fors\u00f8k p\u00e5 mekanisk resirkulering produserer store restfraksjoner som ingen markeder ettersp\u00f8r. En global avtale b\u00f8r inkludere\u00a0praktiske og kostnadseffektive l\u00f8sninger for behandling av de uunng\u00e5elige restfraksjonene\u00a0\u2013 ikke bare m\u00e5l for materialgjenvinning. Co-prosessering i sementindustrien er et av f\u00e5 tilgjengelige alternativer med dokumentert effekt i stor skala.\u00a0<\/p>\n

Potensialet er i st\u00f8rrelsesorden millioner av tonn plast per \u00e5r.<\/p>\n

OPTOCE har demonstrert at land som Bangladesh, Filippinene, India, Kambodsja, Vietnam, Kina, Sri Lanka og Thailand \u2013 som b\u00e5de produserer tre fjerdedeler av verdens sement og st\u00e5r for en stor del av plastfors\u00f8plingen \u2013 allerede har infrastrukturen som trengs. En global avtale b\u00f8r stimulere land til \u00e5 bruke eksisterende industriell kapasitet for trygg og klimarelevant behandling av rest plast, fremfor \u00e5 basere seg p\u00e5 dyre, nye forbrenningsanlegg eller usikker eksport av avfall.<\/p>\n

N\u00e5r det er vitenskapelig dokumentert at plast kan destrueres fullstendig og uten \u00f8kte utslipp i sementovner, svekkes argumentet om at mange land \u00abikke har alternativer\u00bb. OPTOCE viser at erstatning av kull med plastavfall gir CO\u2082-besparelser \u2013 styrkede sirkul\u00e6re l\u00f8sninger og lavere fossil energibruk samtidig. Dette \u00e5pner for at plastavtalen kan innlemmes med NDC-forpliktelser (Parisavtalen), internasjonale klimafond, finansieringsmekanismer som karbonkreditter eller resultatbasert st\u00f8tte.<\/p>\n

OPTOCE har gjennomf\u00f8rt 20 piloter, med dokumenterte tekniske, milj\u00f8messige og \u00f8konomiske resultater. Dette er det mest omfattende datagrunnlaget som finnes for co-prosessering av plast i Asia. Funnene kan brukes til \u00e5 etablere en global standard for trygg co-prosessering \u2013 med krav til utslippskontroll, kvalitet, helse og sikkerhet.<\/p>\n

Flere land har hundrevis av gamle deponier med enorme mengder plast som n\u00e5 lekker mikroplast til jord og vann. OPTOCE viser at disse massene kan brukes som energikilde og r\u00e5vare i sementindustrien. En global avtale kan inkludere\u00a0landfill mining\u00a0som et tiltak med b\u00e5de avfalls-, klima- og helsegevinster.<\/p>\n

Et konkret verkt\u00f8y<\/p>\n

OPTOCE viser at:<\/p>\n