{"id":95066,"date":"2025-11-24T07:43:15","date_gmt":"2025-11-24T07:43:15","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/95066\/"},"modified":"2025-11-24T07:43:15","modified_gmt":"2025-11-24T07:43:15","slug":"mat-tabben-mange-gjor-i-butikken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/95066\/","title":{"rendered":"Mat-tabben mange gj\u00f8r i butikken"},"content":{"rendered":"

Vi blir stadig drillet i hvor klokt det er \u00e5 se, lukte og smake – i den gode hensikt \u00e5 unng\u00e5 matsvinn.\u00a0<\/p>\n

If\u00f8lge tall fra NORSUS (Norsk institutt for b\u00e6rekraftforskning) kaster hver av oss \u00e5rlig 35 kilo<\/a>\u00a0spiselig mat i de gr\u00f8nne posene hjemme. I s\u00e5 m\u00e5te er Rema 1000, Kiwi,\u00a0 Coop Extra og butikkene du handler alt i, noen k\u00e5lhoder foran oss n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e6re klimavennlige – for dagligvaregigantene har nesten halvert svinnet i l\u00f8pet av de siste ti \u00e5rene.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abClean label\u00bb: – Se etter dette<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Men det er dumt \u00e5 ta feil av to ord p\u00e5 pakningen og spise skinken uansett,\u00a0 hvis utfallet er at du f\u00e5r vondt i magen eller blir kvalm.<\/p>\n

Mange av oss sliter nemlig med hva som er forskjellen p\u00e5 \u00abbest f\u00f8r\u00bb og \u00absiste forbruksdag\u00bb,\u00a0som alle norske produsenter skal forholde seg til. Det bekrefter en stor unders\u00f8kelse<\/a>\u00a0bestilt av Matvett.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Klagestorm<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– \u00abSiste forbruksdag\u00bb er en advarsel p\u00e5 at varen kan f\u00f8re til matforgiftning med magekramper, oppkast og diar\u00e9 etter datoen. Merkingen brukes etter loven p\u00e5 matvarer som utgj\u00f8r en mikrobiologisk risiko, sier\u00a0seniorforsker Val\u00e8rie L Almli ved\u00a0Nofima<\/a>, til DinSide.<\/p>\n

Hun legger til:<\/p>\n

– Det er synd at begge merkingene ligner s\u00e5 mye p\u00e5 hverandre, n\u00e5r de kommuniserer s\u00e5 forskjellige ting. Det er ikke rart forbrukere blander dem sammen og kaster fullt spiselige best f\u00f8r-varer.<\/p>\n

Over halvparten av oss misforst\u00e5r<\/p>\n

Vi tar en telefon til Mattilsynet, der seniorr\u00e5dgiver Randi Edvardsen er opptatt av \u00e5 advare s\u00e6rlig s\u00e5rbare grupper mot \u00e5 spise mat etter siste forbruksdag:<\/p>\n

– Gravide, veldig sm\u00e5 barn og de som har nedsatt immunforsvar grunnet alder eller sykdom, m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge merkingen, for utg\u00e5tte p\u00e5legg og andre produkter kan inneholde bakterier eller virus som er sykdomsfremkallende, fastsl\u00e5r seniorr\u00e5dgiveren overfor DinSide.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

27 varianter: – Mest for pengene!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Hele
\nni av ti av oss vet at \u00abbest
\nf\u00f8r\u00bb\u00a0angir
\nat maten kan v\u00e6re spiselig etter passert dato.\u00a0Derimot mener over halvparten (52 prosent) at
\ndet samme gjelder for mat merket \u00absiste forbruksdato\u00bb, mens 44 prosent svarer det
\nriktige alternativet: at det angir siste dagen maten kan spises.<\/p>\n

I tillegg
\ner mer enn halvparten uenige i at de alltid kaster mat g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, merket
\n\u00absiste forbruksdato\u00bb (59 prosent).<\/p>\n

– Det
\ntyder p\u00e5 at en god del ikke f\u00f8lger holdbarhetsmerkingene som de er intendert, i
\nalle fall ikke alltid, medgir Sigrid M\u00f8yner Hohle overfor DinSide.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: – Ha en Plan B for matrestene dine, oppfordrer forsker Sigrid M\u00f8yner Hohle. Foto: Norsus\n <\/p>\n

Hun er seniorforsker i NORSUS<\/a>, som st\u00e5r bak unders\u00f8kelsen.<\/p>\n

– Hvilke konsekvenser kan det ha?<\/p>\n

– Det er uheldig at mange ser ut til \u00e5 tolke disse merkingene p\u00e5
\nsamme m\u00e5te. \u00abSiste forbruksdag\u00bb-merket betyr at matvaren kan v\u00e6re
\nskadelig \u00e5 spise etter angitt dato, og det vil ikke alltid v\u00e6re mulig \u00e5
\nse\/lukte\/smake at maten er d\u00e5rlig, for eksempel om den inneholder listeriabakterier.\u00a0<\/p>\n

– Jeg anbefaler derfor at man har ekstra god kontroll over\u00a0produkter med \u00absiste forbruksdag\u00bb-merking og planlegger for at de blir spist opp,
\ns\u00e5 man unng\u00e5r at de m\u00e5 kastes. Mat merket med \u00abbest holdbarhet\u00bb kan
\nderimot ofte v\u00e6re b\u00e5de trygg og god og spise i lang tid etter datomerkingen, framholder hun.<\/p>\n

Norske forbrukere synes tilleggsmerkingen \u00abbest f\u00f8r, ofte god etter\u00bb fungerer godt, if\u00f8lge studien omtalt over.\u00a0<\/p>\n

Har du et tips fra butikken du handler i?<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Har du opplevd noe rundt mat du har kj\u00f8pt i butikken, som du tenker at ogs\u00e5 andre kan ha interesse av \u00e5 vite om? I s\u00e5 fall er det bare \u00e5 sende meg en mail her<\/a>. Ser frem til \u00e5 h\u00f8re fra deg! Mvh Lars O Gulbrandsen, matreporter \ud83d\ude42\u00a0<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Forsker Hohle tror at en tilleggsmerking p\u00e5 maten med siste forbruksdag kunne hatt tilsvarende effekt:\u00a0<\/p>\n

– En studie fra Nederland fant at ikoner gjorde
\ndet enklere \u00e5 skj\u00f8nne betydningen av merkene, s\u00e5 en h\u00e5nd eller et stopp-skilt
\nved \u00absiste forbruksdag\u00bb hadde kanskje v\u00e6rt lurt.<\/p>\n

– Pr\u00f8v deg fram!<\/p>\n

Val\u00e8rie Lengard Almli ved Nofima bemerker at det du og jeg kaster aller mest av, sjelden er datomerket; nemlig frukt og gr\u00f8nnsaker, og deretter middagsrester.<\/p>\n

– Her kan vi ikke skylde p\u00e5 datoen, bare p\u00e5 vaner og preferanser, sier hun.<\/p>\n

Meieriprodukter som melk, yoghurt og r\u00f8mme kan endre smak og tekstur etter hvert, men blir ikke farlige ved lagring i kj\u00f8leskapet.<\/p>\n

– EU-reglene gj\u00f8r at egg i Norge er merket med kortere utl\u00f8psdato, men det blir ogs\u00e5 helt un\u00f8dvendig matsvinn hvis man kaster de trygge norske eggene ved datomerking.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n EKSPERT: Val\u00e8rie Lengard Almli i Nofima er opptatt av mattrygghet for deg og meg, men ikke p\u00e5 bekostning av uforsvarlig matsvinn. Foto: Nofima\n <\/p>\n

Seniorforskeren oppfordrer leserne til \u00e5 pr\u00f8ve seg fram og ikke velge raskeste utvei, selv om teksturen ikke er lik som da produktet ble innkj\u00f8pt:<\/p>\n

– Etter min mening smaker noen harde oster bedre etter lengre lagring. Er produktet u\u00e5pnet og har v\u00e6rt lagret p\u00e5 riktig temperatur, er produktet trygt etter \u00abbest f\u00f8r\u00bb dato, og utgj\u00f8r ikke annet enn en vond-smak risiko.<\/p>\n

– Man kan stole p\u00e5 egne sanser og vurdere om man synes det fortsatt er godt eller ikke. Ser man mugg, bakterievekst, eller kjenner man ubehagelig lukt eller smak, er det selvsagt bare \u00e5 kaste det – og s\u00f8rge for \u00e5 ta produktet i bruk tidligere neste gang.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00c5rets lutefisk: Denne skiller seg ut!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

De eldste er best i klassen<\/p>\n

Det er en rekke grunner til at kj\u00f8leskapet ditt kanskje er fylt med varer som ikke en gang er \u00e5pnet f\u00f8r de havner i s\u00f8pla. Noen av oss glemmer den og sjekker datoen for sent. Barnefamilier kaster mest m\u00e5ltidsrester, mens de som bor alene kaster mest delvis brukte matvarer<\/a>.\u00a0<\/p>\n

De eldre (60 \u00e5r +) oppgir i st\u00f8rre grad \u00e5 bruke mat med redusert
\nkvalitet, og \u00e5 fjerne d\u00e5rlige deler av maten og spise resten, enn yngre
\naldersgrupper.<\/p>\n

– Mange kaster rester og mat utg\u00e5tt p\u00e5 dato fordi de er
\nredde for \u00e5 bli syke. Mer informasjon p\u00e5 emballasjen om hvordan det er normalt
\nat produktet ser ut, og hvordan vurdere om det fortsatt er trygt \u00e5 spise,
\ntror jeg ville v\u00e6re nyttig for mange, anbefaler forsker Sigrid M\u00f8yner Hohle.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Vi blir stadig drillet i hvor klokt det er \u00e5 se, lukte og smake – i den gode…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":95067,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[56],"tags":[60,61,12300,728,737,3952,6478,62,30,28,29],"class_list":{"0":"post-95066","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-naeringsliv","8":"tag-business","9":"tag-economy","10":"tag-forskjell-pa-best-for-og-forbruksdato","11":"tag-fritid","12":"tag-mat","13":"tag-mattrygghet","14":"tag-merking","15":"tag-naeringsliv","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115603558079043386","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95066","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=95066"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95066\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/95067"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=95066"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=95066"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=95066"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}