{"id":95070,"date":"2025-11-24T07:46:13","date_gmt":"2025-11-24T07:46:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/95070\/"},"modified":"2025-11-24T07:46:13","modified_gmt":"2025-11-24T07:46:13","slug":"na-er-antibiotikakurene-kortere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/95070\/","title":{"rendered":"\u2013 N\u00e5 er antibiotika\u00adkurene kortere"},"content":{"rendered":"

\u2013 Noen pasienter blir overrasket, sier farmas\u00f8yt.<\/p>\n

\n Farmas\u00f8yt Amalie Knutsen forteller at noen kunder blir overrasket over kortere antibiotikakurer. \u2013 Vi forklarer at det handler om \u00e5 motvirke resistens, sier hun.
\n (Foto: Ingrid Schou)\n <\/p>\n

Antibiotika har v\u00e6rt en vidunderkur for oss mennesker \u2013 og tatt knekken p\u00e5 mang en d\u00f8delig sykdom.<\/p>\n

Men l\u00f8sningen p\u00e5 ett problem f\u00f8rer fort til andre utfordringer.<\/p>\n

\u2013 Jo mer antibiotika vi bruker, jo st\u00f8rre er faren for at bakteriene l\u00e6rer seg \u00e5 t\u00e5le behandlingen, sier Sigurd H\u00f8ye.<\/p>\n

Det er dette som kalles antibiotikaresistens, og Helsedirektoratet<\/a>\u00a0beskriver det som\u00a0en av verdens st\u00f8rste helseutfordringer.<\/p>\n

Ferske studier peker p\u00e5 at vi m\u00e5 tenke nytt: Et av de enkleste grepene p\u00e5 veien kan v\u00e6re \u00e5 bruke antibiotika i kortere perioder.<\/p>\n

\u2013 Noen pasienter blir overrasket over at antibiotikakurene n\u00e5 er kortere. Vi forklarer at det handler om \u00e5 motvirke resistens, sier farmas\u00f8yt Amalie Knutsen ved Apotek 1.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Sigurd H\u00f8ye er allmennlege og leder for Antibiotikasenteret for prim\u00e6rmedisin ved Universitetet i Oslo.
\n (Foto: Privat)\n <\/p>\n

Nye studier<\/p>\n

\u2013 Studier viser at kortere antibiotikakurer virker like godt som lange. Da anbefaler vi korte, sier Sigurd H\u00f8ye. Han er allmennlege og leder for Antibiotikasenteret for prim\u00e6rmedisin ved Universitetet i Oslo.<\/p>\n

Kuren for lungebetennelse har v\u00e6rt p\u00e5 syv dager. N\u00e5 er anbefalingen kun fem dager.<\/p>\n

\u2013 Anbefalingen for halsbetennelse har g\u00e5tt fra ti til fem dager, sier H\u00f8ye.<\/p>\n

Mindre antibiotikabruk betyr lavere risiko for resistens:<\/p>\n

\u2013 Antibiotika dreper de fleste bakteriene. Likevel vil noen f\u00e5 kunne t\u00e5le medisinen bedre enn de andre.<\/p>\n

N\u00e5r disse overlever, f\u00e5r de bedre plass til \u00e5 formere seg. De vil ogs\u00e5 gi egenskapene videre til nye bakterier. Brukes antibiotika for ofte f\u00e5r de sterke flere sjanser til \u00e5 ta over. Da kan de bli resistente.<\/p>\n

\u2013 Det kommer stadig nye studier og ny evidens som b\u00f8r tas i bruk raskest mulig. Retningslinjene for antibiotika oppdateres \u00e5rlig, sier H\u00f8ye.<\/p>\n

Tilfeldig bestemt<\/p>\n

\u2013 Vi har snakket om antibiotikaresistens i flere ti\u00e5r. Hvorfor kommer det nye behandlingstider f\u00f8rst n\u00e5?<\/p>\n

If\u00f8lge H\u00f8ye er svaret enkelt:<\/p>\n

\u2013 Mange av de gamle behandlingstidene var ikke basert p\u00e5 forskning, men vaner. Sju dagers kurer ble anbefalt mest fordi en uke best\u00e5r av sju dager. Ikke fordi det fantes god forskning som viste at akkurat sju dager var n\u00f8dvendig, sier han.<\/p>\n

Harvard Health Publishing stemmer i: \u2013\u00a0Faktisk er den optimale lengden p\u00e5 behandling for mange vanlige infeksjoner ikke godt unders\u00f8kt og kan v\u00e6re litt tilfeldig fastsatt, if\u00f8lge sidene<\/a> deres.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Mange av de gamle behandlingstidene var ikke basert p\u00e5 forskning, men vaner. \u2013 Sju dagers kurer ble anbefalt mest fordi en uke best\u00e5r av sju dager, sier Sigurd H\u00f8ye.
\n (Foto: Ingrid Schou)\n <\/p>\n

Lite penger i antibiotika<\/p>\n

\u2013 Enkelte kan kanskje tro at legemiddelindustrien \u00f8nsket lange kurer?<\/p>\n

\u2013 Ja, men det stemmer ikke. Det er lite penger i antibiotika. Det er ogs\u00e5 en del av forklaringen p\u00e5 hvorfor det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 pengest\u00f8tte til utvikling av ny antibiotika, sier han.<\/p>\n

Han sier at fagmilj\u00f8ene ikke har \u00absovet i timen\u00bb. Bevisstheten rundt resistens som et verdensproblem har vokst fram over tid.<\/p>\n

I tillegg har en gammel myte f\u00e5tt eksistere i lange tider: at pasienter som avslutter antibiotikakuren for tidlig, bidrar til resistens.<\/p>\n

\u2013 Det l\u00e6rte vi p\u00e5 studiet, og mange i befolkningen har nok trodd det samme, sier han.<\/p>\n

Da antibiotika kom, s\u00e5 legene at noen pasienter ble syke igjen hvis de sluttet \u00e5 ta medisinen for tidlig. Allerede penicillinets oppdager, Alexander Flemming, trodde at for korte kurer gav mer resistens. Han advarte mot dette da han fikk Nobelprisen i 1945. R\u00e5det om \u00e5 fullf\u00f8re pakningen ble skrevet inn i medisinske b\u00f8ker og gjentatt i flere ti\u00e5r.<\/p>\n

Men nyere forskning viser alts\u00e5 at det ikke stemmer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Ferske studier peker p\u00e5 at vi m\u00e5 tenke nytt om antibiotika.
\n (Foto: Ingrid Schou)\n <\/p>\n

Bidratt til resistens?<\/p>\n

\u2013 Studier viser at inntil halvparten uansett slutter f\u00f8r kuren er fullf\u00f8rt. De trenger ikke \u00e5 bekymre seg for \u00e5 ha bidratt til resistens lenger, sier han.<\/p>\n

\u2013 Hvordan skal vi pasienter forholde oss til antibiotika n\u00e5?<\/p>\n

\u2013 R\u00e5det er fortsatt \u00e5 f\u00f8lge legens anbefaling, sier H\u00f8ye.\u00a0<\/p>\n

De oppdaterte anbefalingene i retningslinjen for antibiotikabruk havner automatisk i Norsk elektronisk legeh\u00e5ndbok, som de aller fleste legene bruker. M\u00e5let er at nye r\u00e5d skal tas i bruk med en gang.<\/p>\n

Forel\u00f8pig finnes det ikke gode nok studier til at man kan gi et generelt r\u00e5d om \u00e5 stoppe n\u00e5r man f\u00f8ler seg bedre.<\/p>\n

\u2013 Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 midler til nettopp en slik studie, sier han.<\/p>\n

Riktig f\u00f8r, feil n\u00e5<\/p>\n

\u2013 Kan budskapet om at \u00abkuren ikke alltid m\u00e5 fullf\u00f8res\u00bb f\u00f8re til at noen slutter n\u00e5r de f\u00f8ler seg friske?\u00a0<\/p>\n

\u2013 Ja, og det kan medf\u00f8re underbehandling og at man ikke blir ordentlig frisk, s\u00e5 jeg vil ikke anbefale det, sier han.<\/p>\n

\u2013 Kan det tenkes at praksis som \u00abfeilaktig\u00bb antibiotikabruk kan f\u00f8re til mistillit hos folk?\u00a0<\/p>\n

\u2013 Medisinen utvikler seg hele tiden, basert p\u00e5 forskning og erfaring. Det som f\u00f8r var riktig, kan n\u00e5 v\u00e6re feil. Det tror jeg nok befolkningen forst\u00e5r.\u00a0<\/p>\n

Han og kollegaene har gjennomf\u00f8rt befolkningsunders\u00f8kelser.<\/p>\n

\u2013 En del folk skylder p\u00e5 slepphendte leger, men norske allmennleger er i all hovedsak flinke p\u00e5 dette feltet og f\u00f8lger retningslinjen, sier H\u00f8ye.<\/p>\n

Gonor\u00e9 uten kur<\/p>\n

Han sier at vi i Norge heldigvis har h\u00f8y tillit til hverandre og til helsevesenet.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det er en av grunnene til at vi har en relativt fornuftig antibiotikabruk, sier han.<\/p>\n

Norge har ogs\u00e5 mindre antibiotikaresistens enn mange andre land. Likevel ser forskerne flere tilfeller av gonor\u00e9 hos unge som ikke lar seg behandle<\/a> med de vanligste antibiotikaene.<\/p>\n

Selv om det er lite antibiotikaresistens i Norge, er resistens en global trussel. Mikrober krysser landegrenser.<\/p>\n

\u2013 Verdens helseorganisasjon har saken h\u00f8yt p\u00e5 agendaen, sier H\u00f8ye.<\/p>\n

\u2013 I den nye norske strategien mot antibiotikaresistens er et av tiltakene \u00e5 v\u00e6re en aktiv p\u00e5driver i den globale kampen mot antibiotikaresistens, sier han.<\/p>\n

\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"\u2013 Noen pasienter blir overrasket, sier farmas\u00f8yt. Farmas\u00f8yt Amalie Knutsen forteller at noen kunder blir overrasket over kortere…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":95071,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-95070","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115603569763779359","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95070","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=95070"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95070\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/95071"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=95070"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=95070"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=95070"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}