\u2013 Forskjellige steder i Gr\u00f8nland skjer det forskjellige ting. Det er et komplekst m\u00f8nster med b\u00e5de vertikale og horisontale bevegelser, forteller Danjal Longfors Berg.<\/p>\n
Han er hovedforfatter p\u00e5 den nye studien og forsker ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).<\/p>\n
De f\u00f8rste n\u00f8yaktige m\u00e5lingene<\/p>\n
Danjal Longfors Berg og en gruppe internasjonale forskere har analysert 20 \u00e5rs data fra satellitter som sender signaler om jordas bevegelser. Totalt 2.900 m\u00e5lestasjoner p\u00e5 det nordamerikanske kontinentet tar imot signalene.<\/p>\n
Dermed har forskerne for f\u00f8rste gang n\u00f8yaktig og databasert kunnskap om hvordan og hvor mye verdens st\u00f8rste \u00f8y beveger seg.<\/p>\n
Her kan du se hvordan isen p\u00e5 Gr\u00f8nland smelter raskt:<\/p>\n
Til venstre: H. Rink fotograferte omr\u00e5det rundt Kobbefjord i august 1867 og fargela bildet manuelt. Til h\u00f8yre er Sebastian Marker Wesths fotografi fra samme sted 151 \u00e5r senere. En del av isbreen har smeltet, og det er blitt litt mer vegetasjon. (Foto: Sebastian Marker Westh og H. Rink\/Lex.dk. Grafikk: Trine Andreassen)\u00a0<\/p>\n
Denne kunnskapen brukes til \u00e5 lage infrastruktur og til \u00e5 oppdatere koordinatene som navigasjonssystemer bygger p\u00e5.<\/p>\n
Studien viser at Gr\u00f8nland hvert \u00e5r flytter seg to centimeter mot nordvest. I tillegg endrer \u00f8ya form.<\/p>\n
Grafikken under viser hvordan landjorda i Gr\u00f8nland beveger seg horisontalt. Dette er m\u00e5lt av 58 GPS-stasjoner. Pilene viser hvilken vei bakken flytter seg. Fargen p\u00e5 h\u00f8yre side viser hastigheten per \u00e5r. Det store, hvite feltet er den digre innlandsisen, breen Gr\u00f8nlandsisen.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2580407.webp\" "\\"Gr\u00f8nland")
<\/p>\n
\n Gr\u00f8nland flytter seg.
\n (Grafik: Berg et al., J. Geophys. Res. Solid Earth, 2025)\n <\/p>\n
\u00c5rsaker b\u00e5de i fortid og n\u00e5tid<\/p>\n
Det er tre grunner til at Gr\u00f8nland flytter seg:<\/p>\n
- \n
- Tektoniske bevegelser: Alle verdens kontinenter flytter seg noen millimeter hvert \u00e5r fordi de enorme platene jordkloden er oppdelt i, r\u00f8rer p\u00e5 seg. Men noen omr\u00e5der flytter seg mer enn andre p\u00e5 grunn av hvor de er p\u00e5 kloden \u2013 deriblant Gr\u00f8nland.<\/li>\n
- Den siste istida: Et islag p\u00e5 to til tre kilometer dekket Canada og deler av USA for 20.000 \u00e5r siden. Jorda utvider seg fortsatt etter at den s\u00e5kalte Laurentide-iskappen smeltet i l\u00f8pet av 10.000 \u00e5r. Dette p\u00e5virker Gr\u00f8nland mer enn antatt.<\/li>\n
- Gr\u00f8nlandsisen smelter: Denne isbreen dekker store deler av Gr\u00f8nland, men smelter n\u00e5 raskt fordi klimaet endrer seg. N\u00e5r isen forsvinner, endrer det det gr\u00f8nlandske grunnfjellet seg.<\/li>\n<\/ul>\n
Geologiske unders\u00f8kelser har tidligere vist at Gr\u00f8nland beveger seg annerledes enn resten av det nordamerikanske kontinentet, som Gr\u00f8nland henger sammen med under havet. Men den nye studien gir for f\u00f8rste gang n\u00f8yaktig kunnskap om bevegelsene og hvordan de tre faktorene hver for seg og sammen spiller inn.<\/p>\n
Istida p\u00e5virker overraskende mye<\/p>\n
Studien viser at ettervirkningene av den siste istida, som sluttet for rundt 11.700 \u00e5r siden, har langt st\u00f8rre betydning for Gr\u00f8nland enn forskerne har trodd.<\/p>\n
Store mengder is p\u00e5 land \u2013 for eksempel Gr\u00f8nlandsisen og den forhistoriske Laurentide-iskappen \u2013 presser jordskorpen ned i mantelen. Mantelen er et lag under jordskorpen som best\u00e5r av varmt, flytende steinmateriale.<\/p>\n
\u2013 Gr\u00f8nland folder seg sammen og krymper, mens landmassen i Canada og deler av USA fortsatt holder p\u00e5 \u00e5 utvide seg som f\u00f8lge av at vekten fra den gigantiske Laurentide-iskappen er borte, sier Danjal Longfors Berg.<\/p>\n
Den flytende mantelen presses ut til sidene, slik at jorda hever seg som en bule i kanten av isen.<\/p>\n
N\u00e5r jorda befris fra vekten, fordi iskappen smelter, str\u00f8mmer mantelmassen sv\u00e6rt langsomt tilbake. Prosessen tar tusenvis av \u00e5r.<\/p>\n
Hva er tektoniske bevegelser?<\/p>\n
Jordkloden er inndelt i tektoniske plater som beveger seg som om de dreier veldig sakte rundt en usynlig akse. Dette omdreiningspunktet kalles en Euler-pol. Jo lenger unna denne polen en plate er, jo raskere beveger den seg.<\/p>\n
Gr\u00f8nland ligger p\u00e5 den nordamerikanske platen, som strekker seg fra Mellom-Amerika over Atlanterhavet til Island, \u00d8st-Sibir og tilbake til Nord-Amerikas vestkyst.<\/p>\n
Platen har sin Euler-pol utenfor S\u00f8r-Amerikas vestkyst \u2013 langt unna Gr\u00f8nland, som derfor flytter seg raskere enn land n\u00e6r Mellom-Amerika.<\/p>\n
I Gr\u00f8nland er mantelen fortsatt i ferd med \u00e5 jevne seg ut etter den siste istida, viser den nye studien.<\/p>\n
Det gj\u00f8r at den s\u00f8rlige delen av \u00f8ya langsomt synker, mens hele landet beveger seg litt mot Canada. Endringene skjer raskere enn tidligere modeller har forutsagt.<\/p>\n
Stigende havniv\u00e5 skyver p\u00e5 Gr\u00f8nland<\/p>\n
Smeltet is gj\u00f8r dessuten at havet stiger, noe som forskyver Gr\u00f8nland. Verdenshavene har steget 130 til 135 meter siden den siste istida var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste for 21.000 \u00e5r siden. Av dette st\u00e5r smeltingen av Laurentide-iskappen for\u00a076 meter.<\/p>\n
4,5 meter av stigningen stammer fra Gr\u00f8nland selv og den smeltende Gr\u00f8nlandsisen. Denne smeltingen f\u00f8rer til at gr\u00f8nlandske kystomr\u00e5der blir presset utover.<\/p>\n
\u2013 Det vet vi fra GPS-stasjoner som m\u00e5ler hvordan jorden hever og forskyver seg n\u00e5r Gr\u00f8nlandsisen blir mindre, sier Danjal Longfors Berg.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r vi legger sammen konsekvensene av de tektoniske bevegelsene og det forhistoriske signalet fra istiden og n\u00e5tidas smelting, f\u00e5r vi et komplekst m\u00f8nster der noen steder i Gr\u00f8nland trekker seg sammen, mens andre steder utvider seg.<\/p>\n
Samlet blir Gr\u00f8nlands landmasse litt mindre \u00e5r for \u00e5r, men det kan endre seg etter hvert som mer innlandsis smelter, sier Berg.<\/p>\n
Ledige stillinger<\/p>\n
Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n
\u2013 Blant verdens beste p\u00e5 GPS-data<\/p>\n
Han og resten av forskergruppen f\u00e5r ros av William Colgan, professor i glasiologi og klima ved De Geologiske Unders\u00f8gelser for Danmark og Gr\u00f8nland (GEUS). <\/p>\n
\u2013 De har gjort sv\u00e6rt omfattende og grundige analyser av endringene i dette spesielle hj\u00f8rnet av det nordamerikanske kontinentet, sier Colgan.\u00a0<\/p>\n
Han har ikke selv v\u00e6rt involvert i studien, men har lest den for Videnskab.dk.<\/p>\n
\u2013 Forskerne er blant verdens beste til \u00e5 bruke satellittdata til \u00e5 forst\u00e5 hva som skjer n\u00e5r store mengder is smelter fra jordens overflate, sier han.<\/p>\n
Om studien<\/p>\n
Studien bygger p\u00e5 20 \u00e5rs data fra 2.900 GNSS-m\u00e5lestasjoner p\u00e5 det nordamerikanske kontinentet. 55 av dem er i Gr\u00f8nland. GNSS st\u00e5r for Global Navigation Satellite System.<\/p>\n
M\u00e5lestasjonene mottar signaler fra satellitter om hvor mye jorda beveger seg.<\/p>\n
I den nye studien har forskerne brukt dataene til \u00e5:<\/p>\n
- \n
- regne ut hvor mye jordskorpen beveger seg som f\u00f8lge av dagens smelting av Gr\u00f8nlandsisen\u00a0<\/li>\n
- lage en ny modell for den nordamerikanske kontinentalplatens bevegelser<\/li>\n<\/ul>\n
De har trukket effektene av de tektoniske bevegelsene og dagens smelting fra Gr\u00f8nlands totale bevegelse. Restbevegelsen mener de skyldes at jorden sakte hever seg etter den siste istiden.<\/p>\n
I 2024 var William Colgan med p\u00e5 \u00e5 lage et kart over det geologiske landskapet under Gr\u00f8nlandsisen. Kartet\u00a0<\/a>er publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.<\/p>\n
Den nye kunnskapen om at Gr\u00f8nlands endringer varierer fra region til region, kan p\u00e5 sikt \u00f8ke forst\u00e5elsen av hvordan ulike geologiske forhold reagerer n\u00e5r isen smelter, h\u00e5per han.<\/p>\n
\u2013 Neste steg kunne v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 om det er sammenhenger mellom geologien under Gr\u00f8nlandsisen og m\u00e5ten jorda beveger seg p\u00e5 regionalt i Gr\u00f8nland, sier han.<\/p>\n
Kilder<\/p>\n
Estimation and Attribution of Horizontal Land Motion Measured by the Greenland GNSS Network (2025)<\/a>, DOI: 10.1029\/2024JB030847<\/p>\n
\u00a9Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no.\u00a0Les\u00a0originalartikkelen p\u00e5 videnskab.dk her<\/a>.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1763972779_50_2400178.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1763972780_729_2400198.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\nOpptatt av naturvitenskap og verdensrommet?<\/p>\n
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert p\u00e5 dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.<\/p>\n