{"id":95150,"date":"2025-11-24T09:29:16","date_gmt":"2025-11-24T09:29:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/95150\/"},"modified":"2025-11-24T09:29:16","modified_gmt":"2025-11-24T09:29:16","slug":"rederne-holdt-liv-i-apartheid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/95150\/","title":{"rendered":"– Rederne holdt liv i apartheid"},"content":{"rendered":"

Kort fortalt<\/p>\n

Norske redere bidro til \u00e5 forlenge apartheidregimet i S\u00f8r-Afrika ved \u00e5 frakte olje til landet fra 1979 til 1993, if\u00f8lge forfatter Tarjei Leer-Salvesen.<\/p>\n

I en ny bok skriver han at rederne utnyttet smutthull i\u00a0 den norske loven fra 1987, og fraktet raffinert olje som ikke var omfattet av de norske sanksjonene.<\/p>\n

Leer-Salvesen mener at sanksjoner m\u00e5 v\u00e6re effektive, og ikke bare symbolske, med henvisning til dagens situasjon med Russland og Israel.<\/p>\n

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av B\u00f8rsen.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Det er vel kjent at norske rederier fraktet olje til S\u00f8r-Afrika da det stormet som verst internasjonalt og FN hadde vedtatt en generell olje-embargo fra 1979.<\/p>\n

Tarjei Leer-Salvesen mener\u00a0 at det norske redere til dels gjorde var dypt uetisk og
\nat de bidro til \u00e5 holde det rasistiske regimet g\u00e5ende lenger enn hvis olje-sanksjonene
\nhadde virket. Han mener likevel at forbruker-boikotten av S\u00f8r-Afrika virket bra, fordi den hadde bred folkelig oppslutning.<\/p>\n

Leer-Salvesen er ute med boka \u00abOljefrakten\u00bb, som handler om de norske rederne og hva det faktisk gjorde under oljeboikotten av S\u00f8r-Afrika. Boka er blant annet basert p\u00e5 arkivs\u00f8k i S\u00f8r-Afrika og Nederland, samt intervjuer med n\u00f8kkelpersoner.<\/p>\n

Norske rederier skal ha st\u00e5tt for omtrent 40 prosent av oljeforsyningen
\ntil S\u00f8r-Afrika 1979-1987, mener\u00a0Shipping Research Bureau i Nederland.<\/p>\n

– Rederne holdt liv i apartheid, sier Leer-Salvesen. I et s\u00f8r-afrikansk og et nederlandsk arkiv har han f\u00e5tt bekreftet dette.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IKKE LOVBRUDD: Tarjei Leer-Salversen har blant annet gjennom arkivs\u00f8k gitt rederiene rett i at de ikke br\u00f8t norsk lov da de fraktet olje til S\u00f8r-Afrika p\u00e5 1980-tallet. Men de br\u00f8t med folkemeningen, konkluderer han i boka \u00abOljefrakten\u00bb. Foto: Kristin Svorte \/ Dagbladet.\n <\/p>\n

If\u00f8lge Leer-Salvesen
\ner det ikke noen tvil om at norske redere, med John Fredriksen og
\nBergesen-rederiet i front, br\u00f8t oppfordringen fra FN (fra 1979) om en generell
\nolje-embargo. Men norsk lov, br\u00f8t de neppe, if\u00f8lge Leer-Salvesen, fordi det sto i vedtaket fra 1987
\nat sanksjonene gjaldt r\u00e5olje. Det betyr at all form for raffinert olje,
\nsom tungolje, gikk fri av norske lovsanksjoner.<\/p>\n

Smutthull\t<\/p>\n

– Vedtaket i Stortinget kom seint, og det var fullt av hull.
\nRederne fant et smutthull, sier Leer-Salvesen.<\/p>\n

Han sier at han \u00abforst\u00e5r godt\u00bb de folkelige reaksjonene og at folk trodde norske skip hadde brutt
\nnorsk lov.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n AVSL\u00d8RING: Det ble et visst oppstyr etter at Dagbladet i 1980 avsl\u00f8rte rederiet Havtors oljeefrakt til S\u00f8r Afrika,. Men hverken det dav\u00e6rende Handelsdepartementet, Rederiforbundet eller rederiets direkt\u00f8r ser noen betenkeligheter ved frakten, s\u00e5 lenge den ikke er forbudt ved norsk lov. Havtor eksisterer ikke lenger. FAKSIMILE FRA DAGBLADET 12. april 1980.\n <\/p>\n

– Det ble et avvik mellom det folk mente og det loven faktisk
\nsa, sier Leer-Salvesen<\/p>\n

Leer-Salvesen mener vi m\u00e5 tenke oss godt om n\u00e5, n\u00e5r det gjelder sanksjoner
\nmot Russland og Israel.<\/p>\n

– Sanksjoner m\u00e5 virke etter hensikten, ikke bare blir \u00abindremedisin\u00bb i Norge, og bare
\nfylle behovet for \u00e5 \u00abgj\u00f8re noe\u00bb.<\/p>\n

Sjekkliste\t<\/p>\n

Tarjei Leer-Salvesen, som har laget en \u00absjekkliste\u00bb for sanksjoner,
\nmener det var S\u00f8r-Afrikas forhold til Iran som tvang fram hemmeligholdet
\nknyttet til oljetransportene. For S\u00f8r-Afrika ville helst ha olje fra Iran, som
\npasset deres raffinerier best. Nordsj\u00f8-olje var ikke s\u00e5 interessant, skriver
\nhan.<\/p>\n

Og det var her norske redere tok sjansen, og fraktet olje
\nfra Iran og Persiabukta, med h\u00f8y grad av hemmelighold og mye krigseksponering
\npga krigen mellom Iran og Irak 1980 -1988, mener Leer-Salvesen.<\/p>\n

– Iran og S\u00f8r-Afrika hadde et veldig tett og godt forhold,
\nmen det ble vanskelig etter at den religi\u00f8se lederen Ayatollah Khomeini kom til
\nmakta i 1979. Derfor kunne kontakten mellom S\u00f8r-Afrika og Iran bare skje med
\nstort hemmelighold. Norskkontrollerte skip ble p\u00e5tvunget \u00e5 skifte navn f\u00f8r de
\nkom tilbake til Iran, sier han.<\/p>\n

Krig i Persiabukta\t<\/p>\n

– Det var ellers ikke farten til S\u00f8r-Afrika som var spesielt
\nfarlig, men oppholdet i Persiabukta da det var krig der. Norske redere satte sj\u00f8folkene
\ni fare. Mange d\u00f8de ogs\u00e5, men jeg vet ikke hvor mange d\u00f8de det var ombord p\u00e5 norske
\nskip, forteller han.<\/p>\n

Tarjei Leer-Salvesen har sin dokumentasjon fra et
\nnederlandsk og et s\u00f8rafrikansk arkiv, samt fra intervjuet av en tidligere leder
\nfor Strategic Fuel Fund, et \u00aboljefond\u00bb som ble opprettet i S\u00f8r-Afrika for \u00e5 s\u00f8rge
\nfor at landet hadde nok olje under embargoen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DEMO 1985: Demonstrantene utenfor Bergesen-huset i Oslo \u00f8nsket at Bergesen rederiet skulle slutte oljehandelen med apartheid-regimet i S\u00f8r-Afrika. De ropte \u00abSlipp Mandela fri\u00bb og var for boikott av S\u00f8r-Afrika. Foto: Arne V. Hoem \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Leer-Salvesen dokumenterer ogs\u00e5 at fondet i stor grad
\nbenyttet seg av \u00abshady\u00bb mellommenn, at S\u00f8r-Afrika betalte overpris for oljen og
\nat oljelagrene mot slutten av embargo-perioden var breddfulle.<\/p>\n

Savner etikk-diskusjon<\/p>\n

– Norske redere har i veldig liten grad har vist vilje til \u00e5
\ng\u00e5 ordentlig inn i de etiske diskusjonene, men de responderer veldig bra p\u00e5
\njuridiske rammer, sier Tarjei Leer-Salvesen.<\/p>\n

Han har ogs\u00e5 intervjuet noen
\nredere i bokas anledning. Og han g\u00e5r langt i \u00e5 forst\u00e5 deres side av saken, ved
\nat det g\u00e5r d\u00e5rlig med n\u00e6ringen n\u00e5r krisen i S\u00f8r-Afrika inntreffer.<\/p>\n

Samtidig mener han at rederstanden har v\u00e6rt kyniske spillere
\ni Persiabukta.<\/p>\n

Apartheid<\/p>\n

Apartheid var det rasediskriminerende lovverket og ideologien som det regjerende Nasjonalistpartiet benyttet for \u00e5 forsvare det hvite herred\u00f8mmet i S\u00f8r-Afrika etter 1948.<\/p>\n

I de siste 15 \u00e5rene fram mot 1994, da det f\u00f8rste demokratiske valget ble gjennomf\u00f8rt og Nelson Mandela ble president, ble Nasjonalistpartiet tvunget til flere liberaliseringer og oppmykninger i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te en voksende motstand fra det svarte flertallet og fra internasjonal opinion.<\/p>\n

FNs oljeembargo ble f\u00f8rst vedtatt i 1979, og m\u00e5 betraktes som en anbefaling. De norske lovsanksjonene mot frakt av r\u00e5olje til S\u00f8r-Afrika ble vedtatt av Stortinget i 1987.<\/p>\n

Kilder: Store norske leksikon \/ Tarjei Leer-Salvesen.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

\u00abS\u00e5 kynisk kan shipping v\u00e6re\u00bb, skriver Tarjei Leer-Salvesen blant
\nannet. Der han beskriver en episode i 1986, da skipet \u00abBerge King \u00bbfikk nye eiere et dr\u00f8yt
\nhalv\u00e5r etter at iranske missiler rammet skipet, mens sj\u00f8mannen Geir
\nJoar Bremseth sto p\u00e5 brua.<\/p>\n

Beskutt igjen<\/p>\n

– Bergesen
\nsolgte, og kj\u00f8peren var det statlige iranske oljeselskapet NIOC. Heretter
\nskulle skipet g\u00e5 i skytteltrafikk for den iranske siden som nettopp hadde
\nangrepet skip og mannskap. \u00abBerge King\u00bb fikk n\u00e5 navnet \u00abKhark 2\u00bb.<\/p>\n

Allerede
\nvinteren 1987 ble tankeren utsatt for nye angrep, denne gangen fra irakisk side,
\nheter det i boka.<\/p>\n

– Hovedinntrykket mitt er at rederiene, i hvert fall som bransje,
\nman\u00f8vrerer ganske tett opp til lovens grense, men ikke over. S\u00e5 kan det v\u00e6re at
\ndet faktisk var noen som fraktet r\u00e5olje. Men for meg s\u00e5 er det viktigste
\nsp\u00f8rsm\u00e5let ikke om det var et rederi som hadde r\u00e5olje i stedet for tungolje. Det
\nviktigste sp\u00f8rsm\u00e5let det er hvorfor politikerne la inn de to bokstavene foran
\nordet \u00abolje\u00bb. <\/p>\n

Savner diskusjon<\/p>\n

Tarjei Leer-Salvesen vil ha en diskusjon om juss og etikk ved bruk av
\nsanksjoner. Og om de faktisk virker etter hensikten.<\/p>\n

Da
\nFrontline-tankeren Cougar hentet russisk olje ved Novorossijsk i mars 2022,
\nlike etter invasjonen av Ukraina, br\u00f8t ikke Frontline sanksjonene som var
\nvedtatt, selv om saken var egnet til \u00e5 vekke f\u00f8lelser i den retning, if\u00f8lge
\nLeer-Salvesen. <\/p>\n

– I
\nlikhet med Mosvold-tankeren Actor, som gikk til S\u00f8r-Afrika med olje i mai 1987,
\nopererte Frontline lovlig innenfor det tidsintervallet som ble gitt ved
\ninnf\u00f8ring av sanksjonene.
\nPolitikerne \u00f8nsker gjerne \u00abmyke\u00bb overganger. Konsekvensen av vedtak som
\navbryter alle inng\u00e5tte avtaler br\u00e5tt, mener man blir for store. Derfor gis
\nn\u00e6ringslivet litt tid til \u00e5 omstille seg, p\u00e5peker forfatteren.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n AKSJONERTE: Greenpeace aksjonerte mot oljelasten til russiske \u00abUst Luga\u00bb p\u00e5 Slagentanken i Norge etter Ukraina -krigen. Men lossingen var innenfor de rammer Stortinget hadde satt for en boikott, p\u00e5peker forfatteren av \u00abOljefrakten\u00bb. Foto: Ole Berg-Rusten \/ NTB\n <\/p>\n

Russisk olje under Ukraina-krigen<\/p>\n

Det
\nskulle ogs\u00e5 bli slutt p\u00e5 handel med russisk olje i norske havner. Likevel kom
\nrussisk olje til flere europeiske land i l\u00f8pet av de f\u00f8rste \u00e5rene av
\nUkrainakrigen, og Norge var ikke noe unntak.<\/p>\n

– Det
\nrussiske tankskipet Ust Luga leverte i april 2022 olje ved Slagentangen mellom T\u00f8nsberg
\nog \u00c5sg\u00e5rdstrand til Esso Norges tankanlegg.<\/p>\n

Esso
\nsvarte at kontrakten var lovlig fordi avtalen var inng\u00e5tt f\u00f8r sanksjonene, og hadde nok rett. Leveransene
\nfortsatte ved flere tilfeller utover \u00e5ret, p\u00e5peker Tarjei Leer-Salvesen i boka.<\/p>\n

Tilsvar fra rederne<\/p>\n

Forfatter Tarjei Leer-Salversen har fors\u00f8kt \u00e5 innhente nytt tilsvar fra rederne selv, men det viste seg vanskelig. Han skriver:<\/p>\n

– Helst skulle jeg ha snakket med alle de norske skipsrederne som fraktet olje til S\u00f8r-Afrika. Noen av dem lever ikke lenger. Flere av rederne har ikke svart p\u00e5 mine henvendelser, og noen har tatt kontakt, beklaget og sagt at hendelsene n\u00e5 ligger s\u00e5 langt tilbake i tid at det er vanskelig \u00e5 huske nok til \u00e5 gi et redelig intervju. Jeg respekterer dette, og n\u00f8yer meg da med historiske kilder.<\/p>\n

Frontline er blant de som ikke har svart. Bergesen er ikke lenger et rederi.<\/p>\n

Leer-Salvesen fortsetter i boka:<\/p>\n

– P\u00e5 oversikten som er vedlagt bak i boken, har jeg gjengitt funnene om de norskeide skipene som er dokumentert i materialet til Shipping Research Bureau i Amsterdam. De viser bare noen f\u00e5 anekdotiske eksempler p\u00e5 skipsanl\u00f8p etter det norske lovforbudet i 1987, og blant disse utgj\u00f8r JohnFredriksens skip de fleste. Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om lovforbudet gjaldt for hans skip, da han riktignok var norsk statsborger, men hadde b\u00e5de flyttet til London og registrert sitt rederi der.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BESKUTT: Denne b\u00e5ten skal ha fraktet olje fra Iran til S\u00f8r-Afrika, via Persiabukta, under FNs oljeembargo flere ganger. I 1986 ble den beskutt i Persiabukta, forteller en sj\u00f8mann som var ombord, i boka \u00abOljefrakten\u00bb. Foto: Rederiet Bergersen d.y.\n <\/p>\n

Ogs\u00e5 Dagbladet har kontaktet Frontline med sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 kommentere saken. If\u00f8lge daglig leder i Frontline Management i Norge, Lars Barstad, har selskapet ingen kommentar utover at \u00abFrontline kom under Hemens kontroll i 1996\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kort fortalt Norske redere bidro til \u00e5 forlenge apartheidregimet i S\u00f8r-Afrika ved \u00e5 frakte olje til landet fra…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":95151,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[150,4763,4426,20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,12307,16,12308,7700,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-95150","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-bok","9":"tag-bokhosten-2025","10":"tag-bokmerker","11":"tag-breaking-news","12":"tag-breakingnews","13":"tag-featured-news","14":"tag-featurednews","15":"tag-headlines","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-oljetanker","24":"tag-overskrifter","25":"tag-reder","26":"tag-sor-afrika","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories","29":"tag-verden","30":"tag-world","31":"tag-world-news","32":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115603975475205445","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95150","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=95150"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95150\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/95151"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=95150"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=95150"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=95150"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}