D\u00e5rlig \u00f8konomi ved universitetene og h\u00f8gskolene gir dem st\u00f8rre appetitt p\u00e5 utlysningene til Norges forskningsr\u00e5d, p\u00e5 instituttenes bekostning. Den trangere \u00f8konomien i det offentlige gir f\u00e6rre oppdrag derfra. Konsulentselskaper bytter ut ekte intelligens med kunstig<\/a>, og tar andeler i oppdragsmarkedet.\u00a0<\/p>\n Men som s\u00e5 ofte ellers er det alltid noen som st\u00e5r igjen som vinnere, og som s\u00e5 ofte ellers snur det etter nyhetsbildet.\u00a0<\/p>\n I denne balladen er det n\u00e5r vi kommer til verset om den geopolitiske situasjonen at det, noe ironisk, g\u00e5r fra moll til dur.\u00a0<\/p>\n <\/p>\n forskning<\/p>\n Norce skal kutte 80 \u00e5rsverk<\/p>\n <\/a><\/p>\n Penger til polene<\/p>\n Dersom regjeringens forslag blir vedtatt av Stortinget, kommer Norsk Polarinstitutt til \u00e5 f\u00e5 50 millioner kroner <\/a>ekstra neste \u00e5r.\u00a0<\/p>\n If\u00f8lge direkt\u00f8r Camilla Brekke er dette \u2014 Gitt at Stortinget vedtar regjeringens \n Camilla Brekke, direkt\u00f8r Norsk Polarinstitutt, kan glede seg over det som trolig blir et styrket budsjett for 2026. Norsk polarinstitutt er imidlertid i en litt annen kategori enn de fleste av de andre som omtales som institutter i det norske forsknings- og forvaltningslandskapet. Norsk polarinstitutt er direktorat under Klima- og milj\u00f8departementet og finansieres prim\u00e6rt over statsbudsjettet.<\/p>\n Den st\u00f8rste delen av ekstrabevilgningen, Forsvar og beredskap<\/p>\n Regjeringen legger opp til en forskningssatsing p\u00e5\u00a0forsvarsevne, trygghet og beredskap, med 132 millioner \u00e5rlig som skal lyses ut gjennom forskningsr\u00e5det. Det \u00f8nsket Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) velkommen da statsbudsjettet lagt fram, med et\u00a0tilleggs\u00f8nske<\/a>:<\/p>\n \u00abNorge m\u00e5 satse p\u00e5 forsvar og totalberedskap, og vi m\u00e5 ta i bruk sivile forskningsmilj\u00f8 i st\u00f8rre grad\u00bb.<\/p>\n At geopolitikk, sikkerhet og beredskap er det som har tatt over som det fremste i pannebrasken til de som fordeler forskningskroner, merker de ogs\u00e5 ved NTNU Samfunnsforskning.<\/p>\n \n Roger Lian, administrerende direkt\u00f8r NTNU samfunnsforskning merker at geopolitikk p\u00e5virker hvor pengene g\u00e5r. De har s\u00e5 langt klart \u00e5 unng\u00e5 b\u00e5de aktiv nedbemanning og omstilling, selv om ogs\u00e5 de har redusert antallet \u00e5rsverk gjennom naturlige avganger. Selskapets administrerende direkt\u00f8r, Roger Lian, peker p\u00e5 en \u00abdiversifisert inntektsprofil\u00bb som noe som har v\u00e6rt en styrke for instituttet historisk sett.<\/p>\n \u2014 Vi best\u00e5r av ulike forskningsavdelinger som jobber i til dels ulike markeder. Ett av v\u00e5re sentrale forskningsomr\u00e5der er samfunnssikkerhet og totalforsvar, og denne ekspertisen har jo blitt mye mer aktuell de siste \u00e5rene, sier han.<\/p>\n \u2014 \u00d8kt konkurranse<\/p>\n Diversifisering og aktualisering til tross, de ser at l\u00f8nnsomheten er svakere n\u00e5 enn tidligere.<\/p>\n \u2014 Det skyldes \u00f8kt konkurranse b\u00e5de n\u00e5r det gjelder oppdragsforskning og bevilgninger fra b\u00e5de norsk og europeisk forskningsr\u00e5d. Det siste \u00e5ret har vi hatt h\u00f8y beredskap hva gjelder konstnadsreduserende tiltak og \u00f8konomistyring, sier Lian.\u00a0<\/p>\n \u2014 Den skjerpede konkurransen synes \u00e5 komme b\u00e5de fra universitets- og h\u00f8gskolesektoren og konsulentbransjen, som kommer p\u00e5 toppen av den konkurransen mellom forskningsinstituttene som alltid har v\u00e6rt der, s\u00e6rlig i oppdragsmarkedet.\u00a0<\/p>\n Lian forteller at NTNU Samfunnsforskning henter det meste av sine inntekter fra det offentlige, men at noe ogs\u00e5 kommer fra det private n\u00e6ringsliv. I tillegg har de en grunnbevilgning fra Norges forskningsr\u00e5d p\u00e5 ti prosent av selskapets omsetning.<\/p>\n \u2014 N\u00e5 de offentlige bevilgningene til konkurranseutsatt forskning i samfunnet ikke \u00f8ker, og rammene til b\u00e5de universitetene, h\u00f8gskolene og instituttsektoren blir knapper, m\u00e5 jo konsekvensen bli en mer krevende driftssituasjon for en instituttsektor som er avhengig av \u00e5 vinne prosjekter gjennom konkurransearenaene.\u00a0<\/p>\n Stort underskudd<\/p>\n Der vi i dag er mest interessert i \u00e5 forst\u00e5 hybride trusler, sikre rettigheter i nordomr\u00e5dene og mekle om fred mellom b\u00e5de palestinere og israelere, russere og ukrainere, var det klima og milj\u00f8 som var p\u00e5 alles lepper for bare noen \u00e5r siden.\u00a0<\/p>\n Transport\u00f8konomisk institutt var en gjenganger n\u00e5r samfunns\u00f8konomiske fordeler og kostnader skulle regnes p\u00e5 og veies opp mot hverandre av landets beslutningstakere.\u00a0<\/p>\n \u2014 Vi merker veldig tydelig at de har f\u00e5tt d\u00e5rligere r\u00e5d, sier Bj\u00f8rne Grimsrud, instituttenes administrerende direkt\u00f8r.\u00a0<\/p>\n Av omtrent 100 ansatte ved \u00e5rets start har fem fra administrasjonen g\u00e5tt av med sluttpakke. I tillegg har det v\u00e6rt noen naturlige avganger i l\u00f8pet av \u00e5ret som ikke er erstattet p\u00e5 forskersiden, noe som betyr at omtrent hvert tiende skrivebord st\u00e5r tomt.\u00a0<\/p>\n \u2014 Vi hadde et stort driftsunderskudd i fjor, og kommer til \u00e5 ha det i \u00e5r, sier Grimsrud.\u00a0<\/p>\n Konkurrerer med universitetene<\/p>\n I likhet med NTNU Samfunnsforskning merker ogs\u00e5 de \u00f8kt konkurranse fra universitets- og h\u00f8gskolesektoren hva gjelder utlyste forskningsmidler, og \u00f8kt konkurranse fra konsulentbransjen i oppdragsmarkedet, samt den generelle prisstigningen i samfunnet.\u00a0<\/p>\n \n Kari Osland, direkt\u00f8r ved NUPI, mener utsiktene er blandet. Det samme gjelder Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har ca. 350 ansatte.<\/p>\n \u2014 De samla kostnadene v\u00e5re st\u00e5r ikke i stil med betalingsevne og betalingsvilje i markedene. Det er stort press p\u00e5 pris og stor konkurranse p\u00e5 v\u00e5re omr\u00e5der. Derfor er det sm\u00e5 marginer i \u00f8konomien v\u00e5r, sier administrerende direkt\u00f8r Norunn S. Myklebust.\u00a0<\/p>\n Norsk utenrikspolitisk \u2014 Utsiktene for 2026 Skal g\u00e5 gjennom roller<\/p>\n Samtidig som instituttsektoren sliter med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes varsler regjeringen mulige omstruktureringer.\u00a0<\/p>\n
\nn\u00f8dvendig for \u00e5 \u00abkunne opprettholde v\u00e5re aktiviteter og ivareta v\u00e5re forpliktelser\u00bb.\n<\/p>\n
\nforslag til bevilgning, s\u00e5 ligger det n\u00e5 til rette for trygg \u00f8konomistyring framover,
\nsier hun. <\/p>\n![\"Bilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/907562.webp\" "\\"Camilla")
<\/p>\n
\n P\u00e5l Jakobsen\n <\/p>\n
\n33,7 millioner skal g\u00e5 til drift og bruk av forskningsskipet \u00abKronprins Haakon\u00bb
\nog s\u00f8rge for regelmessige tokt og tilstedev\u00e6relse i Arktis og Antarktis. De
\nblir ogs\u00e5 opptrapping Antarktis, der stillinger som har st\u00e5tt ledig n\u00e5 skal
\nbesettes. I tillegg blir det mer aktivitet p\u00e5 Svalbard. <\/p>\n![\"Roger](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1017003.webp\" "\\"Roger")
<\/p>\n
\n Elin Iversen\n <\/p>\n![\"Kari](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1017005.webp\" "\\"Kari")
<\/p>\n
\n NUPI\n <\/p>\n
\ninstitutt (NUPI) skulle i prinsippet v\u00e6re midt i matfatet for mange oppdrag
\nknyttet til en mer urolig verden. <\/p>\n
\nog videre framover noe blandet. N\u00e5r verden rundt oss blir mer urolig, merker vi
\nst\u00f8rre interesse for det vi arbeider med. Samtidig ser vi at kostnadsniv\u00e5et
\n\u00f8ker uten at prosjektbudsjettene i finansieringsordningene vokser i samme takt,
\nsier NUPI-direkt\u00f8r Kari Osland.<\/p>\n