inga@lomedia.no<\/p>\n
I dag kan uf\u00f8re tjene 52.064<\/a>\u00a0kroner f\u00f8r de blir trukket i utbetalingene. <\/p>\n \u2013 Jeg synes det er arrogant. Jeg tror det er det peneste ordet jeg kan bruke, sier Kristin Kinn (56). <\/p>\n Hun har v\u00e6rt uf\u00f8retrygdet p\u00e5 grunn av en autoimmun sykdom<\/a> siden 2019. <\/p>\n N\u00e5 setter Kinn sin lit til at regjeringen vil lytte til de r\u00f8dgr\u00f8nne opposisjonspartienes krav om et h\u00f8yere fribel\u00f8p for uf\u00f8re<\/a>. <\/p>\n Hun opplevde regjeringens forslag om \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re noe med fribel\u00f8pet <\/a>som et slag i trynet. <\/p>\n \u2013 Jeg ser det som nok et bevis p\u00e5 at de egentlig ikke bryr seg, forteller hun. <\/p>\n B\u00e5de SV, R\u00f8dt, MDG og Sp krever nemlig at uf\u00f8re kan f\u00e5 jobbe mer uten at trygdeutbetalingen blir mindre. Akkurat n\u00e5 p\u00e5g\u00e5r det intense budsjettforhandlinger p\u00e5 Stortinget.<\/p>\n \u2013 Jeg krysser selvf\u00f8lgelig fingrene for en endring. Det vil bety s\u00e5 mye for meg, forteller Kinn.<\/p>\n \u2013 Klarte \u00e5 bite tennene sammen<\/p>\n Kinn startet sitt arbeidsliv som m\u00f8belsnekker, men gikk fort over til \u00e5 jobbe som barne- og ungdomsarbeider. I 2009 startet hun \u00e5 jobbe p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole. Her arbeider hun fortsatt, men mindre enn f\u00f8r. <\/p>\n I 2016 ble hun syk og kunne ikke jobbe like mye som hun egentlig \u00f8nsket. Det tok lang tid f\u00f8r legene fant ut av hva det var som feilet henne. <\/p>\n Da hun fikk sykdommen \u00abadult stills\u00bb, en bindevevssykdom, og ble uf\u00f8retrygdet i 2019, syntes hun f\u00f8rst det var befriende.<\/p>\n \u2013 Jeg hadde s\u00e5 mye stress i kroppen og i hodet, s\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 uf\u00f8retrygd, var en glede. Jeg trodde jo at jeg skulle v\u00e6re like d\u00e5rlig resten av livet, forteller Kinn. <\/p>\n Etter hvert som sykdommen begynte \u00e5 bedre seg, startet hun p\u00e5 en bachelor i yrkesfagl\u00e6rerutdanning med retning innen helse- og oppvekstfag. Hun forteller at disse tre \u00e5rene var tunge p\u00e5 grunn av sykdommen, og at hun flere ganger holdt p\u00e5 \u00e5 droppe ut. <\/p>\n \u2013 Men jeg klarte \u00e5 bite tennene sammen, og jeg klarte \u00e5 ta den tre\u00e5rige utdanningen. Da inns\u00e5 jeg at jeg har faktisk f\u00e5tt tilbake en type restarbeidsevne, forteller hun. <\/p>\n \u2013 Roten til alt ondt<\/p>\n Hun arbeider fortsatt p\u00e5 skolen hun begynte p\u00e5 i 2009, men med en hverdag litt mer tilpasset etter hennes behov. P\u00e5 skolen tar hun vikartimer og er eksamensvakt i eksamensperiodene. <\/p>\n Hun beskriver arbeidet med barn og ungdom som utrolig givende. <\/p>\n \u2013 Jeg hadde gjerne jobbet hundre prosent om kroppen min hadde tillatt det. Det er vondt ikke \u00e5 v\u00e6re en bidragsyter, en samfunnsdeltaker. Hvis vi hadde hatt et h\u00f8yere fribel\u00f8p, s\u00e5 kunne jeg jo ha v\u00e6rt oftere p\u00e5 jobb, forteller hun. <\/p>\n \u2013 N\u00e5r det blir snakket om p\u00e5 politisk niv\u00e5, s\u00e5 er det akkurat som om man har blitt uf\u00f8retrygda fordi man er lat. Jeg tror at det \u00e5 g\u00e5 hjemme er roten til alt ondt, forteller Kinn. <\/p>\n Hun sier at det er ganske mange uf\u00f8re som har muligheten til \u00e5 jobbe litt og dermed bidra til samfunnet, og beskriver situasjonen slik den er i dag som en tap-tap situasjon for b\u00e5de arbeidsgivere og uf\u00f8re. <\/p>\n