Russland er en vesentlig akt\u00f8r i det globale<\/b> oljemarkedet og har over tid eksportert cirka 7 prosent av verdens totale ettersp\u00f8rsel, b\u00e5de i form av r\u00e5olje og ikke minst raffinerte petroleumsprodukter som bensin, nafta og diesel. I perioden etter invasjonen av Ukraina i februar 2022 s\u00e5 vi en endring i handelsm\u00f8nsteret for russisk olje, ved at europeiske kj\u00f8pere falt bort, samtidig som indiske og kinesiske akt\u00f8rer tok over. Den store vinneren er tank- og produktrederne, med en markant \u00f8kning i fraktdistanser.<\/p>\n
Etter dette har volumer og destinasjoner holdt seg stabilt, men dette begynte \u00e5 endre seg i sommer og h\u00f8st. Trump begynte f\u00f8rst \u00e5 snakke om sekund\u00e6re sanksjoner p\u00e5 kj\u00f8pere av russisk olje i juli, og rettet etter hvert s\u00f8kelyset prim\u00e6rt mot India. Deretter fulgte annonseringen av at Rosneft og Lukoil begge ble satt p\u00e5 listen over \u00abSpecially Designated Nationals and Blocked persons List\u00bb.\u00a0<\/p>\n
Fra Russisk hold ble dette avfeid som irrelevant, men alvoret ble likevel klart da Kirill Dmitriev, en av Putins n\u00e6rmeste st\u00f8ttespillere to dager senere ankom USA for \u00e5 p\u00e5virke amerikanske myndigheter, \u00e5penbart uten hell. Utenriksminister gjennom 21 \u00e5r, Sergej Lavrov, har langt p\u00e5 vei f\u00e5tt skylden for fadesen p\u00e5 russisk side og har glimret med sitt frav\u00e6r p\u00e5 flere st\u00f8rre arrangementer siden. Implementeringsdato for sanksjonene mot Rosneft og Lukoil er satt til 21. november.<\/p>\n
Etter \u00e5 ha \u00f8kt eksporten av olje<\/b> til India og Kina tidligere i h\u00f8st er det n\u00e5 et markant skift. Begge land viser en klar nedgang i sine kj\u00f8p de siste ukene og volumene g\u00e5r n\u00e5 til uavklarte \u00abandre\u00bb destinasjoner, prim\u00e6rt i Asia. Bloomberg rapporterer at flere skip ligger n\u00e5 til anker med russisk olje utenfor India, og stadig flere skip skrur av sine AIS-signaler n\u00e5r de ankommer omr\u00e5der i Asia kjent for omlasting av russisk olje.<\/p>\n
Gjennom h\u00f8sten har vi sett en markant \u00f8kning i mengden olje som befinner seg p\u00e5 skip. If\u00f8lge Bloomberg og Vortexa dreier det seg i \u00f8yeblikket 1.342 millioner fat, en oppgang p\u00e5 18 prosent siden i sommer og soleklar all-time high. Kun to ganger f\u00f8r har vi sett lignende \u00f8kninger, i 2016 og under Covid. Begge gangene var det store fall i oljeprisen spot, med kraftig kontango, dvs. h\u00f8yere fremtidspriser, som f\u00f8rte til stor arbitrasje ved lagring av olje.\u00a0<\/p>\n
<\/p>\n
ARTIKKELFORFATTER: Borea-forvalter Jon Fredrik Hille-Walle. Foto: Iv\u00e1n Kverme<\/strong><\/p>\n I \u00f8yeblikket er futurekurven fallende de<\/b> neste to \u00e5rene og lagring er et rent tapsprosjekt. Det er med andre ord liten tvil om at det vi ser er ren friksjon i markedet for frakt av olje; store endringer i handelsm\u00f8nstre binder midlertidig opp oljen p\u00e5 skip, og stammer til et allerede sprekt tankmarked.<\/p>\n Hvem som til slutt tar imot oljen fra Russland blir interessant \u00e5 se, men en eller annen m\u00e5te vil nok oljen komme til markedet. Prisen Russland klarer \u00e5 oppn\u00e5 fremover kan imidlertid fort bli ganske lav. De siste dagene har olje av Ural-kvalitet spreadet betydelig ut mot Brent Crude.<\/p>\n For fraktmarkedet tror vi imidlertid at utfallsrommet er ganske klart. Friksjonen vi ser i \u00f8yeblikket vil avta. Backwardation i futurekurven gir potente insentiver til \u00e5 f\u00e5 oljen i land, noe som vil frigi betydelig kapasitet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Russland er en vesentlig akt\u00f8r i det globale oljemarkedet og har over tid eksportert cirka 7 prosent av…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":95914,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-95913","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115608366971005216","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95913","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=95913"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95913\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/95914"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=95913"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=95913"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=95913"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}