De fleste vil huske Magne Myrmo som \u00abden siste verdensmester p\u00e5 treski\u00bb eller \u00abRennebu-ekspressen\u00bb. De som kjente han best vil minnes Magne som den lojale, st\u00f8ttende og alltid p\u00e5litelige vennen.<\/p>\n
Skikarrieren var ogs\u00e5 st\u00f8dig. Alltid med der oppe, men sjelden \u00f8verst. NM-karrieren hans er litt typisk: 2 gull \u2013 5 s\u00f8lv – 8 bronse (flest av alle). Han ble premiert 27 ganger i Holmenkollen. Ingen har flere. Det var kvalitet i alt Magne Myrmo foretok seg.<\/p>\n
Myrmos nest st\u00f8rste h\u00f8ydepunkt var OL-s\u00f8lvet p\u00e5 50 km i Sapporo 1972. Han ledet nesten hele l\u00f8pet, men m\u00e5tte se seg sl\u00e5tt av P\u00e5l Tyldum med 14 sekunder. Det er et av tr\u00f8ndersk idretts absolutte h\u00f8ydepunkter. To tr\u00f8ndere \u00f8verst p\u00e5 pallen, en fra nord og en fra s\u00f8r, men mye hadde de til felles. De var beskjedne menn av f\u00e5 ord. Og uten spisse albuer. De lot resultatene tale for seg.<\/p>\n
Landsem Skifabrikk s\u00e5 tidlig at Magne Myrmo var veldig n\u00f8ye med alt han foretok seg og ansatte ham i 1974. Han fikk ansvar for salg og service. Reiste landet rundt og bes\u00f8kte sportsbutikker. I sesongen var han tett p\u00e5 l\u00f8perne. Da Madshus kj\u00f8pte opp Landsem i 1987, ble Myrmo med p\u00e5 lasset og jobbet i Madshus til 1990. Noe av det siste han gjorde var \u00e5 hjelpe Trude Dybendahl til seier p\u00e5 20 km i Holmenkollen. Den dagen gikk hun p\u00e5 gamle honeycomb Landsem-ski som var omlakkert i Madshusfarger. Fagmannen Magne visste at Landsemskiene fortsatt var best p\u00e5 enkelte f\u00f8re og bare det beste var godt nok for hans l\u00f8pere. Samtidig var han lojal mot Madshus og bekreftet aldri omlakkeringen.<\/p>\n
Da Skiforbundet opprettet eget sm\u00f8reteam, var Magne Myrmo en av de f\u00f8rste de tilb\u00f8d jobb. Han var eksperten p\u00e5 \u00e5 finne den beste festesmurningen og hans spesialitet var \u00e5 kna sammen forskjellige smurninger til den perfekte blandingen. Mange l\u00f8pere kan takke Magne Myrmo for sine seiere. Noen ganger kunne l\u00f8perne st\u00e5 ut\u00e5lmodige og nerv\u00f8se p\u00e5 start og vente p\u00e5 skiene. Magne ville jobbe med prepareringen s\u00e5 n\u00e6r start som mulig. Bare det beste var godt nok.<\/p>\n
Mange VM-gull blir fort glemt, men ikke Magnes gull fra Falun i 1974. Like lite som Oddvar Br\u00e5s gull fra VM i Oslo i 1982. Myrmo hadde en liten andel i den seieren ogs\u00e5. Oddvar har fortalt hvor intenst Magne jobbet helt frem til start for \u00e5 levere det beste han kunne. Han satte alltid sin \u00e6re i at hans l\u00f8pere skulle ha s\u00e5 gode ski som mulig. Slik var det ogs\u00e5 da han ble ansatt som sm\u00f8resjef for Estlands l\u00f8pere. Det hendte at man satt igjen med den f\u00f8lelsen at Myrmos fingerferdighet i \u00e5 kna festesmurning var avgj\u00f8rende n\u00e5r Andrus Verpalu slo Frode Estil.<\/p>\n
Man skal ikke glemme at Magne Myrmo ogs\u00e5 var Idar Dahls trenerassistent p\u00e5 kvinnelandslaget i \u00e5rene 1978 til 1980. Det han manglet i treningsl\u00e6re tok han igjen p\u00e5 erfaringsbasert kunnskap og praksis. Superlativene er de samme fra den generasjonen l\u00f8pere. Solid, st\u00f8dig, voksen og n\u00f8ye. Jentene l\u00e6rte at Magne var en de kunne stole p\u00e5 i alle livets og idrettens sammenhenger.<\/p>\n
Det sies om Magne Myrmo at han var der n\u00e5r du trengte han.<\/p>\n
Magne Myrmo ble 82 \u00e5r. Han bodde en stor del av sitt liv p\u00e5 \u00d8stlandet, men gikk p\u00e5 ski for Rennebu i hele sin karriere. Rennebu hedret sin store skil\u00f8per med en statue p\u00e5 Berk\u00e5k i 2004. Det kjennes riktig at han skal begraves fra Berk\u00e5k kirke.<\/p>\n
Vi lyser fred over Magne Myrmos minne.<\/p>\n
Tr\u00f8ndersk Skilaug<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"De fleste vil huske Magne Myrmo som \u00abden siste verdensmester p\u00e5 treski\u00bb eller \u00abRennebu-ekspressen\u00bb. De som kjente han…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":95989,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[30,28,29,83,82],"class_list":{"0":"post-95988","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-sport","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-sport","12":"tag-sports"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115609078544992670","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95988","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=95988"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/95988\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/95989"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=95988"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=95988"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=95988"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}