\u200b\u200b\u200b\u200bOppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister f\u00f8r publisering.<\/p>\n
\u00c5 h\u00f8re stemmer ingen andre h\u00f8rer, eller det \u00e5 se noe eller noen som ikke er der, kalles p\u00e5 fagspr\u00e5ket psykotiske symptomer.<\/p>\n
Og dette er mer vanlig enn man kanskje skulle tro.<\/p>\n
For hele 3 av 10 norske ungdommer sier de har opplevd \u00e5 ha milde hallusinasjoner eller vrang\u00adforestillinger, viser en ny studie.<\/strong><\/p>\n \u2013 Dette er en overraskende stor andel av ungdommene, sier stipendiat Viktoria Birken\u00e6s.<\/p>\n Viktoria Birken\u00e6s er stipendiat ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo og ved Oslo universitetssykehus.<\/p>\n Foto: Privat \/ Privat<\/p>\n En flygende drage<\/p>\n Av slike opplevelser er det s\u00e6rlig paranoide forestillinger som er de vanligste, forklarer forskeren. Dette kan for eksempel bety at man f\u00f8ler seg forfulgt eller overv\u00e5ket.<\/p>\n \u2013 Det er mindre vanlig med hallusinasjoner. Som det \u00e5 h\u00f8re eller se ting som ikke er der, sier Birken\u00e6s.<\/p>\n Men det er i denne gruppen 18 \u00e5r gamle Anna Kjerstina Leirvik Solbakken er. Hun opplevde de f\u00f8rste psykotiske symptomene da hun var i 8-\u00e5rsalderen.<\/p>\n \u2013 Jeg skulle g\u00e5 og legge meg og kjente at noen pustet meg i ansiktet. Jeg s\u00e5 en skyggemann st\u00e5 i hj\u00f8rnet p\u00e5 rommet mitt. Jeg ble livredd og klarte ikke \u00e5 bevege meg. <\/strong><\/p>\n Opplevelsen gjentok seg ogs\u00e5 et par \u00e5r senere, forteller hun.<\/p>\n Anna Kjerstina Leirvik Solbakken er \u00e5pen om at hun har hatt psykoselignende symptomer.<\/p>\n Foto: Privat \/ Privat<\/p>\n Ogs\u00e5 i fjor hadde 18-\u00e5ringen en periode med ulike opplevelser. Hun sier hun da sleit med s\u00f8vn, og at hun har en del traumer.<\/p>\n \u2013 Dette bruker jeg \u00e5 k\u00f8dde med, men jeg satt p\u00e5 Trondheim sentralstasjon og mente jeg s\u00e5 en drage som fl\u00f8y forbi. <\/strong><\/p>\n Anna Kjerstina sier hun ogs\u00e5 har hatt vrangforestillinger, men hun har aldri f\u00e5tt en diagnose innen psykose.<\/p>\n \u2013 Det har ikke plaget meg veldig, bortsett fra n\u00e5r jeg blir redd.<\/p>\n 50.000 deltagere<\/p>\n Disse opplevelsene varierer b\u00e5de i intensitet og type, forklarer stipendiat Viktoria Birken\u00e6s.<\/p>\n \u2013 Noen vil oppleve korte, forbig\u00e5ende symptomer som ikke plager dem, mens andre har ubehagelige opplevelser som i stor grad p\u00e5virker hverdagen deres.<\/p>\n For de fleste vil dette skje i perioder med mye stress, sterke f\u00f8lelser, bruk av rusmidler eller lite s\u00f8vn.<\/p>\n Men n\u00e5r disse symptomene og opplevelsene blir s\u00e5 ubehagelige at de g\u00e5r betydelig utover hvordan du fungerer i hverdagen, kan de g\u00e5 over til \u00e5 bli alvorlige, kliniske diagnoser.<\/p>\n Forskerne har analysert sp\u00f8rreskjemaer fra nesten 50.000 nordmenn, jevnt fordelt mellom barn og fedrene deres. Svarene kommer fra d<\/a>en norske mor, far og barn-unders\u00f8kelsen<\/a>. Dette er en av verdens st\u00f8rste helseunders\u00f8kelser.<\/p>\n Forskerne fant ingen store forskjeller mellom gutter og jenter. De fant heller ingen forskjeller f\u00f8r og etter pandemien, viser studien som er publisert i det anerkjente tidsskriftet <\/a>Journal of Child Psychology and Psychiatry<\/a>.<\/p>\n Men de unge rapporterte om langt flere opplevelser enn det foreldregenerasjonen gjorde. Dette kan ha flere \u00e5rsaker, men kan ogs\u00e5 tyde p\u00e5 at dagens unge er mer \u00e5pne om psykisk helse.<\/strong><\/p>\n En av de som har bestemt seg for \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen, er Margaret Aabrek Henriksen.<\/p>\n Mer fakta om studien:<\/p>\n Psykotiske symptomer er:<\/p>\n Styrker og svakheter:<\/p>\n Resultater:<\/p>\n Kilde: Viktoria Birken\u00e6s<\/p>\n Insekter med ond hensikt<\/p>\n 33-\u00e5ringen har v\u00e6rt utredet for psykose, men aldri f\u00e5tt en diagnose. Hun hadde ogs\u00e5 sine f\u00f8rste opplevelser p\u00e5 barneskolen.<\/p>\n For Margaret har det kun v\u00e6rt snakk om vrangforestillinger, noe unders\u00f8kelsen viser er det mest vanlige.<\/p>\n Hun har blant annet f\u00f8lt seg overv\u00e5ket, og trodd at andre kunne lese tankene hennes.<\/p>\n \u2013 Jeg har ogs\u00e5 trodd at insekter er skumle og at de med vilje fulgte etter meg.<\/strong>\n<\/p>\n Margaret Aabrek Henriksen (33) hadde psykoselignende symptomer i ten\u00e5rene.<\/p>\n Foto: Privat \/ Privat<\/p>\n Hun sier opplevelsene har v\u00e6rt vanskelige.<\/p>\n \u2013 Det som er med psykoser er jo at du faktisk ser og h\u00f8rer det. Man er overbevist om at det er sant.<\/p>\n 33-\u00e5ringen synes det er viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen om opplevelsene, selv om det ogs\u00e5 er litt vanskelig.<\/p>\n \u2013 Mange tenker jo at psykose er noe skummelt. Da er man en massemorder eller en fare for andre. Derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 ut informasjon og snakke mer om dette, i alle fall n\u00e5r studien viser at det er s\u00e5 mange som opplever det.<\/p>\n M\u00e5 endre oppfatning<\/p>\n Adrian Lorentsson er generalsekret\u00e6r i Mental Helse Ungdom. <\/p>\n \u2013 Dette er en fryktelig viktig studie. Det viser at psykisk helse generelt er langt fra noe enkelt. Og det viser ogs\u00e5 at det er et spekter av opplevelser folk har.<\/strong><\/p>\n Han er overrasket over at en s\u00e5pass h\u00f8y andel svarer at de har opplevd hallusinasjoner eller vrangforestillinger.<\/p>\n Likevel tenker han at det ogs\u00e5 er bra.<\/p>\n \u2013 P\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 er jeg ogs\u00e5 litt glad, selv om det kanskje h\u00f8res rart ut. Men det viser jo at dette kanskje er vanligere enn folk tror. <\/p>\n Adrian Lorentsson er generalsekret\u00e6r i Mental Helse Ungdom.<\/p>\n Foto: Bror Kvammen Bjerke \/ NRK<\/p>\n Lorentsson tror forskning som dette kan bidra til \u00e5 lette litt p\u00e5 stigmaet hos de som ogs\u00e5 har mer vedvarende symptomer og diagnoser knytta til psykose.<\/p>\n For her mener generalsekret\u00e6ren vi har mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Han tror det handler om den oppfatningen samfunnet har, og at psykose oppfattes som noe veldig alvorlig.<\/strong><\/p>\n \u2013 Det \u00e5 ta disse symptomene for det de er, ikke n\u00f8dvendigvis hoppe til den konklusjonen om at dette er en livslang f\u00f8lgesvenn som f\u00f8rer til tvangsinnleggelser og utenforskap, det er kjempeviktig.<\/p>\n Vanskelig \u00e5 sp\u00f8rre om hjelp<\/p>\n Det \u00e5 oppdage at unge mennesker i dag har slike opplevelser fra tid til annen, kan v\u00e6re viktig for \u00e5 forebygge den psykiske helsen p\u00e5 sikt, forklarer forsker Viktoria Birken\u00e6s.<\/p>\n \u2013 Selv om de aller fleste som rapporterer disse opplevelsene ikke utvikler psykiske lidelser, kan psykosen\u00e6re opplevelser i tidlig alder v\u00e6re tegn p\u00e5 underliggende psykiske s\u00e5rbarheter. <\/strong><\/p>\n Det kan ogs\u00e5 indikere at noen er mer s\u00e5rbare for p\u00e5virkninger fra omgivelsene, noe som kan gi behov for tidlig intervensjon, forklarer hun.<\/p>\n Stipendiaten tror mange kvier seg for \u00e5 sp\u00f8rre om hjelp.<\/p>\n \u2013 For \u00e5 redusere stigmaet rundt psykose, vil det v\u00e6re viktig \u00e5 forst\u00e5 hvor grensen mellom psykosen\u00e6re opplevelser og alvorlig psykose g\u00e5r. Det hjelper oss ogs\u00e5 med \u00e5 finne ut av hvem som st\u00e5r i fare for \u00e5 utvikle mer alvorlige symptomer.<\/p>\n Publisert<\/p>\n 24.11.2025, kl. 22.51<\/p>\n Oppdatert<\/p>\n 25.11.2025, kl. 09.09<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Saken oppsummert En ny studie viser at 3 av 10 norske ungdommer har opplevd milde hallusinasjoner eller vrangforestillinger.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":96324,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-96323","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115610682851050350","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/96323","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=96323"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/96323\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/96324"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=96323"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=96323"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=96323"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
<\/p>\n
\n
\n
\n
\n
<\/p>\n
<\/p>\n