Samarbeidet ventes \u00e5 gj\u00f8re Alphabet til en seri\u00f8s utfordrer til Nvidia, som i dag er verdens st\u00f8rste selskap.<\/p>\n
\u2013 Det er f\u00f8rste gang andre store akt\u00f8rer viser interesse for brikkene. Da begynner markedet \u00e5 tenke at kanskje ikke Nvidia m\u00e5 levere gode databrikker alene. Da blir man mer usikker p\u00e5 Nvidia, sier investeringsdirekt\u00f8r i Nordea, Robert N\u00e6ss.<\/p>\n
\u2013 Har ikke tatt det helt alvorlig<\/p>\n
Utviklingen av kunstig intelligens har f\u00f8rt til enorm ettersp\u00f8rsel etter databrikker, og Nvidia er ledende i verden p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n
N\u00e6ss sier at Google har utviklet egne spesialbrikker som kalles for Tensor Processng Units (TPU).\n<\/p>\n
<\/p>\n
Robert N\u00e6ss, investeringsdirekt\u00f8r i Nordea. <\/p>\n
Foto: Ole Berg-Rusten \/ NTB<\/p>\n
Googles brikker er laget for \u00e9n bestemt oppgave, som er \u00e5 kj\u00f8re ferdigtrente KI-modeller effektivt. Nvidia sine brikker er mer allsidige og kan brukes til mange typer oppgaver, inkludert b\u00e5de trening og kj\u00f8ring av KI-modeller, forklarer han.<\/p>\n
S\u00e5 Nvidia har f\u00e5tt en konkurrent som store selskapet som Meta n\u00e5 har \u00e5pnet \u00f8ynene for?<\/p>\n
\u2013 Ja, de har v\u00e6rt konkurrent lenge, men s\u00e5 har man ikke tatt det helt alvorlig, sier N\u00e6ss.<\/strong><\/p>\n Investeringene i KI er fortsatt sv\u00e6rt store, og utviklingen stopper ikke n\u00e5, forklarer han.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r flere produserer databrikker, blir de billigere og da f\u00e5r vi bare enda mye mer av disse KI -modellene.<\/strong><\/p>\n \u2013 Markedet er mer usikkert<\/p>\n Nvidia ble i oktober det f\u00f8rste i verden med en markedsverdi p\u00e5 over 5000 milliarder dollar, n\u00e6rmere 51.000 milliarder kroner med dagens kurs.<\/p>\n Verdien av selskapet har siden falt noe, men er st\u00f8rre enn nasjonalproduktet til land som India, Japan og Storbritannia, og n\u00e6rmere ti ganger st\u00f8rre enn Norges brutto nasjonalprodukt.<\/p>\n Nvidia-suksessen <\/p>\n 1993: Grunnlagt av Jensen Huang, Chris Malachowsky og Curtis Priem i Santa Clara, California. Startet med \u00e5 utvikle spesialprosessorer for grafikk og spill.<\/p>\n 1999: Lanserte databrikken GeForce 256, verdens f\u00f8rste GPU, Graphics Processing Unit, som ble standard i spillverdenen.<\/p>\n 2006: CUDA-plattformen introduseres. Gjorde det mulig \u00e5 bruke GPU-er til vitenskap, maskinl\u00e6ring og KI, kunstig intelligens.<\/p>\n 2020\u20132025: Ledende innen kunstig intelligens og datasentre. GPU-er som H100 og B200 driver AI-revolusjonen. Databrikkene fungerer som \u00abhjernen\u00bb i KI. Markedsverdi okt. 2025, ca. 4,3 billioner USD (\u2248 43 000 milliarder NOK).<\/p>\n Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister f\u00f8r publisering.<\/p>\n N\u00e6ss forklarer at Nvidia tjener sv\u00e6rt godt n\u00e5 fordi marginene er enorme.<\/p>\n \u2013 Hvis det koster 100 kroner \u00e5 lage databrikker, s\u00e5 selger de dem for 500 kroner. Det er veldig god l\u00f8nnsomhet. Dersom det kommer konkurrenter til, g\u00e5r kanskje l\u00f8nnsomheten deres ned, sier han.<\/strong><\/p>\n Mange tror Nvidia kan bli det mest l\u00f8nnsomme selskapet noensinne, s\u00e5 det er store forventninger der, forklarer N\u00e6ss.<\/p>\n \u2013 Og n\u00e5r Google lykkes, s\u00e5 er det mange andre akt\u00f8rer som tilsvarer Google, som kanskje ogs\u00e5 kan lykkes. Markedet er usikkert for Nvidia.<\/p>\n