<\/p>\n
Janne Bohnhorst er bekymret over utviklingen.<\/p>\n
Foto: Yasmin Mouafak Abokatmah \/ NRK<\/p>\n
N\u00e6r halvparten p\u00e5 lista<\/p>\n
26 eksperter har laget lista for Artsdatabanken, og de har jobbet med fastmark, ferskvann, landformer, marint og v\u00e5tmark.<\/p>\n
Ekspertene er i hovedsak tilknyttet vitenskapelige institusjoner og fagmilj\u00f8er, og har kartlagt all norsk natur, og delt den inn i kategorier.<\/p>\n
Av de 876 naturtypene, er 44 prosent plassert p\u00e5 R\u00f8dlista. Det betyr at de er utsatt.<\/p>\n
201 av dem, nesten en av fire, st\u00e5r i fare for \u00e5 forsvinne. Slik er fordelingen blant dem:<\/strong><\/p>\n Fakta om naturtyper som er r\u00f8dlistet<\/p>\n Fastmark rommer en stor variasjon av naturtyper, fra edell\u00f8vskoger til alpine landskap. 230 naturtyper p\u00e5 fastmark er vurdert, hvorav 166 er r\u00f8dlistet (72 prosent) og 108 er truet (47 prosent).<\/p>\n Ferskvannsbunn: <\/strong>R\u00f8dlista inkluderer 116 vurderte naturtyper for ferskvannsbunn, fordelt p\u00e5 innsj\u00f8er og elver over hele landet. Av disse er 57 r\u00f8dlistet og 19 truet. De viktigste p\u00e5virkningsfaktorene er vassdragsregulering, nedbygging av arealer og forurensning i form av tilf\u00f8rsel av n\u00e6ringssalter. Innsj\u00f8er p\u00e5virkes s\u00e6rlig av nedbygging i strandsona og reguleringer, mens elver rammes av oppdemming og vannl\u00f8psendringer.<\/p>\n Landformer: <\/strong>Av 205 vurderte naturtyper av landformer er 61 r\u00f8dlistet i 2025 (30 prosent) og 30 truet (15 prosent). De viktigste truslene mot landformer er arealbruk og klimaendringer. Landformer spenner fra sm\u00e5 detaljer som skuringsstriper til store strukturer som u- daler og vulkaner.<\/p>\n V\u00e5tmark: <\/strong>Omfatter blant annet myr, kilder, sumpskog og semi-naturlig v\u00e5tmark. Disse naturtypene finnes over hele landet. Av 39 vurderte v\u00e5tmarkstyper er 28 r\u00f8dlistet. Av de 28 r\u00f8dlistede naturtypene er tre kritisk truet, blant annet nedb\u00f8rsmyr p\u00e5 palser og sl\u00e5ttemyr. Ni er sterkt truet. Det er vurdert 22 torvmarksmassiver, og 14 av disse er r\u00f8dlistet.<\/p>\n Klimaendringer, gr\u00f8fting og nedbygging er blant de st\u00f8rste truslene mot naturtyper innen v\u00e5tmark.<\/p>\n Marin natur utgj\u00f8r et areal mer enn dobbelt s\u00e5 stort som landarealet i Norge. De marine naturtypene spenner fra fj\u00e6resonen til dyphavssletter. Av de 172 vurderte naturtypene er 33 er r\u00f8dlistet (19 prosent). Truslene inkluderer klimaendringer og fiske, samt utbygging og ny industri som dyphavsmineralutvinning.<\/p>\n (NTB)<\/p>\n Reddet med hammer<\/p>\n \u2013 Naturen er under press. R\u00f8dlista viser hvilken natur som st\u00e5r i fare for \u00e5 g\u00e5 tapt og \u00e5rsakene til at dette skjer, sier Bohnhorst.<\/p>\n Sveip for \u00e5 se noe av det som er mest utsatt: <\/strong><\/p>\n \u2190<\/p>\n Sanddyner langs kysten inneholder en rekke spesialiserte arter av planter og sopp. Her fra Brusand i H\u00e5 i Rogaland.<\/p>\n Foto: Rune Halvorsen <\/li>\n Fjellhei er jorddekte omr\u00e5der i lav- og til dels mellomalpin sone. Dette bildet er langs Sognefjellsvegen, 1400 meter over havet.<\/p>\n Foto: Rune Halvorsen <\/li>\n I Norge er det bare varme kilder p\u00e5 Svalbard, der kun et f\u00e5tall er registrert. Jotunkildene og Trollkildene ligger ved Bockfjorden.<\/p>\n Foto: Geir Arnesen <\/li>\n Tareskogen danner livsgrunnlag for et mylder av annet marint liv, men er spesielt utsatt for angrep fra kr\u00e5keboller.<\/p>\n Foto: Jonas Thormar <\/li>\n<\/ul>\n \u2192<\/p>\n Naturmangfoldet p\u00e5 jorda reduseres raskere enn noen gang f\u00f8r, if\u00f8lge Det internasjonale naturpanelet (Ipbes).<\/p>\n I hele verden har tareskogen forsvunnet, men utenfor Troms\u00f8 har frivillige dykkere jobbet for \u00e5 f\u00e5 tilbake tareskogen, som kalles havets Amazonas.<\/p>\n Havbunnen var en kr\u00e5kebolle\u00f8rken, men det var f\u00f8r dykkerne saumfarte omr\u00e5det med hammer og nett<\/a>.<\/p>\n Menneskelige handlinger<\/p>\n Klimaendringer p\u00e5virker naturtypene i enda st\u00f8rre grad enn tidligere. Men det er menneskeskapte arealendringer som er hoved\u00e5rsaken til at naturtypene g\u00e5 tapt.<\/p>\n I 2018 var 123 naturtyper r\u00f8dlistet. Hovedgrunnen til at tallet n\u00e5 er s\u00e5 mye h\u00f8yere er at naturen er delt inn i nesten tre ganger s\u00e5 mange typer, for \u00e5 skape en mer presis oversikt.<\/p>\n \u2013 Det vi s\u00e5 konturene av tidligere, har vi n\u00e5 f\u00e5tt bedre kunnskap om. S\u00e5 dagens R\u00f8dliste er et mer oppdatert, presist og relevant verkt\u00f8y for forvaltningen, sier Bohnhorst.<\/p>\n R\u00f8dlista er et viktig styringsverkt\u00f8y for myndighetene i forbindelse bygging av b\u00e5de industri, boliger og veier.<\/strong><\/p>\n Artsdatabanken er et faglig og uavhengig forvaltningsorgan, som ligger under Klima- og milj\u00f8departementet.<\/p>\n \u2013 Jeg er glad for at vi har R\u00f8dlista, som n\u00e5 er blitt enda bedre og mer presist verkt\u00f8y, slik at vi kan ta kunnskapsbaserte valg om naturen, sier klima- og milj\u00f8minister Andreas Bjelland Eriksen.<\/p>\n F\u00e6rre dager med sn\u00f8 og minusgrader.<\/p>\n Den norske vinteren har allerede blitt kortere.<\/p>\n Hvor mye mindre sn\u00f8 vi f\u00e5r i fremtiden, kommer an p\u00e5 hvor mye klimagasser vi slipper ut fra fossile drivstoff og andre kilder i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n Sveip videre for \u00e5 lese mer.<\/p>\n<\/li>\n \n Cornelius Poppe \/ NRK\n <\/p>\n Vi mister vinterdager<\/p>\n I Oslo var det \u00e5rlig 22 f\u00e6rre vinterdager i perioden 1991-2020, enn det var de 30 \u00e5rene f\u00f8r.<\/p>\n Bod\u00f8 har mistet 48 vinterdager, mens R\u00f8ros bare har mistet to, if\u00f8lge Meteorologisk institutt<\/a>.<\/p>\n Flere steder langs kysten, som Kristiansand, Stavanger og Bergen, oppfyller ikke lenger kravene i meteorologenes definisjon av vinterdager.<\/p>\n<\/li>\n \n Norsk klimaservicesenter \/ NRK\n <\/p>\n Her forsvinner det mest sn\u00f8<\/p>\n Jo m\u00f8rkere farge p\u00e5 kartet, jo st\u00f8rre nedgang venter Norsk klimaservicesenter i sn\u00f8mengden innen \u00e5r 2100.<\/p>\n<\/li>\n \n Tore Meek \/ NRK\n <\/p>\n Noen steder kan det bli mer sn\u00f8<\/p>\n Klimaendringene er komplekse. N\u00e5r temperaturene \u00f8ker, blir det ogs\u00e5 mer nedb\u00f8r. Det kan faktisk f\u00f8re til mer sn\u00f8 noen steder.<\/p>\n\n
\n
\n
\n
\n
\n
Det store bildet: Vinteren blir kortere\n
\n
\n
\n