Det m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re litt av en revansje.<\/p>\n
Margit Sandemos \u00abSagaen om Isfolket\u00bb tar steget opp p\u00e5 Nationaltheatrets hovedscene, i en nesten fire timer lang forestilling med premiere i kveld. Det ville ingen trodd den gangen i 1982, da seriens f\u00f8rste bok, \u00abTrollbundet\u00bb, kom ut fra trykkeriet. For \u00e5 si det forsiktig.<\/p>\n
\u00abSagaen om Isfolket\u00bb var b\u00f8kene du ikke kunne kj\u00f8pe i bokhandelen. B\u00f8kene mange av landets bibliotek nektet \u00e5 kj\u00f8pe inn. At de skulle anmeldes eller analyseres med oppriktig interesse i de store mediene, var utenkelig. <\/p>\n
<\/p>\n
KJENT FOR FANSEN: Heksen Hanna (Liv Bernhoft Osa) l\u00e6rer opp Sol (Ester Horn).<\/p>\n
Foto: Thomas Fure \/ NTB<\/p>\n
Etter hvert som det ble klart at serien var en astronomisk suksess, og at Margit Sandemo var blitt Norges mest solgte forfatter noensinne, kom det riktignok noen intervjuer her og der, skrevet med stor\u00f8yd fascinasjon for forfatterinnens selvf\u00f8lgelige omgang med \u00e5ndene hun mente var rundt oss hele tiden. <\/p>\n
Men kulturens h\u00f8yborger var forbeholdt kvalitetslitteraturen. Der skulle man ikke ha lettskrevet og lettford\u00f8yd serielitteratur, skrevet av en forfatter som ikke var s\u00e5 n\u00f8ye med klisjeer eller korrekte historiske detaljer, men som med fynd og klem gikk inn for \u00e5 underholde og for \u00e5 pirre. <\/p>\n
Sandemos spr\u00e5k var direkte, fysisk, motstandsl\u00f8st. Dette var ikke litteratur som var, eller \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re, kompleks. B\u00f8kene skulle skape innlevelse, stimulere fantasier og dagdr\u00f8mmer.<\/p>\n
\u00abSagaen om Isfolket\u00bb var da ogs\u00e5 basert p\u00e5 en ekstremt god id\u00e9. \u00abTrollbundet\u00bb begynner i det pestrammede Trondheim p\u00e5 1580-tallet, idet den unge Silje Arngrimsdatter (ingen het Silje p\u00e5 den tiden) snubler gjennom gatene. <\/p>\n
<\/p>\n
BEGYNNELSEN: \u00abTrollbundet\u00bb kom ut i 1982.<\/p>\n
Snart har hun m\u00f8tt en mystisk, ruvende h\u00f8y mann med ulvepels og gule \u00f8yne, som synes \u00e5 ha magiske evner. Han har ogs\u00e5 ekstremt brede skuldre, s\u00e5 brede, f\u00e5r hun h\u00f8re senere, at han tok livet av sin egen mor da han ble f\u00f8dt.<\/p>\n
Mannen, Tengel, tilh\u00f8rer Isfolket, som skal v\u00e6re forbannet etter at stamfaren deres solgte sin sjel til djevelen. I hvert slektsledd blir det f\u00f8dt \u00e9n med gule \u00f8yne, trolldomsevner, og en dragning mot det m\u00f8rke. <\/p>\n
S\u00e5 blir hele Isfolket utradert, og bare Tengel og Silje overlever. Det gir seg selv at det er blant deres etterkommere denne forbannelsen vil bli videref\u00f8rt.<\/p>\n
P\u00e5 \u00e5ttitallet var dette hard kost. Det kom regelmessig kritikk fra prestehold, uten at det dempet ettersp\u00f8rselen nevneverdig. N\u00e5 om dagen er det ikke uvanlig at litter\u00e6re folk, da s\u00e6rlig kvinner, forteller om hvordan de slukte \u00abSagaen om Isfolket\u00bb, gjerne mer enn \u00e9n gang, gjerne i ten\u00e5rene. Jeg er selv en av dem. Tone Sofie Aglen, kommentatorkollega her i NRK, er en annen.<\/p>\n
<\/p>\n
DJEVELDYRKING: Fra scenepr\u00f8vene til \u00abSagaen om Isfolket\u00bb.<\/p>\n
Og interessen er fremdeles oppsiktsvekkende stor. Nationaltheatret kan melde om at 15 000 billetter er revet vekk f\u00f8r premieren. Alle forestillingene f\u00f8r jul er utsolgt. Mange av de som har sikret seg billetter, har ikke v\u00e6rt p\u00e5 Nationaltheatret f\u00f8r. <\/p>\n
Det er godt nytt for teatret, som stadig er under press for \u00e5 hente inn nye publikumsgrupper. Og det er alts\u00e5 en voldsom oppreisning for Margit Sandemo. Lenge slapp hun ikke inn p\u00e5 parnasset. N\u00e5 er det hennes fortelling som skal redde bunnlinjen til en av de tyngste kulturinstitusjonene i landet.<\/p>\n
Kanskje har denne oppreisningen \u00e5 gj\u00f8re med at hegemoniet har skiftet. Tidligere kunne de store kulturinstitusjonene bestemme hva som var ansett som verd \u00e5 bruke tiden p\u00e5. N\u00e5 er kampen om tilskuerne s\u00e5 hard at det \u00e5 ha n\u00e5dd vidt og bredt ut, i seg selv oppfattes som en kvalitet. De som tidligere satte tonen i kulturlivet, m\u00e5 n\u00e5 l\u00f8pe etter et publikum som har et mye st\u00f8rre tilbud enn tidligere. <\/p>\n
<\/p>\n
HEDRET TIL SIST: Margit Sandemo fikk kongens fortjenestemedalje i 2007.<\/p>\n
Foto: H\u00e5kon Mosvold Larsen \/ NTB<\/p>\n
Margit Sandemo trengte strengt tatt aldri den etablerte kulturbransjen. Men n\u00e5 trenger den forfattere som henne.<\/p>\n
Og kanskje treffer hun tids\u00e5nden p\u00e5 en m\u00e5te det ville v\u00e6re umulig \u00e5 forutse den gangen for over f\u00f8rti \u00e5r siden.<\/p>\n
En av de mest popul\u00e6re litter\u00e6re sjangrene i de senere \u00e5r har v\u00e6rt \u00abromantasy\u00bb, alts\u00e5 blandingen av fantasy og romantikk. Trenden er i stor grad drevet frem p\u00e5 sosiale medier, og da s\u00e6rlig via BookTok. <\/p>\n