{"id":97359,"date":"2025-11-26T16:08:11","date_gmt":"2025-11-26T16:08:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/97359\/"},"modified":"2025-11-26T16:08:11","modified_gmt":"2025-11-26T16:08:11","slug":"han-var-et-oppkomme-av-optimisme-og-positivitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/97359\/","title":{"rendered":"Han var et oppkomme av optimisme og positivitet"},"content":{"rendered":"

Johnny er d\u00f8d. <\/strong>Det er ei setning som virker helt meningsl\u00f8s, p\u00e5 grensen til det absurde, og som mange vil v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 bruke lang tid p\u00e5 \u00e5 venne seg til. For selv om dette var en dag vi alle hadde gruet oss til, og som vi en god stund visste at ville komme snart, slo den inn som en stor b\u00f8lge av b\u00e5de sorg og oppgitthet n\u00e5r det f\u00f8rst inntraff, n\u00e5 p\u00e5 s\u00f8ndags morgen, dagen f\u00f8r hans egen 57-\u00e5rsdag.<\/p>\n

Jeg skriver \u00abvi\u00bb, <\/strong>for dette traff jo skikkelig hardt for veldig mange, noe man ettertrykkelig har f\u00e5tt sl\u00e5tt fast om man har v\u00e6rt innom sosiale medier de siste dagene. Artister, festivaler, utesteder og en haug med folk som har m\u00f8tt Johnny har uttrykt sin sorg over \u00e5 ha mistet denne blide, snille, positive og helt hinsides optimistiske heidersmannen.<\/p>\n

Johnny hadde en <\/strong>diger omgangskrets, og den strakte seg langt utenfor landsdelen. De mange som ble kjent med ham vil nikke anerkjennende til dette, for hadde du f\u00f8rst m\u00f8tt Johnny, og en relasjon oppstod, hadde du en venn for livet. Han var ikke den i rommet som skrek h\u00f8yest, men han var utrolig god til \u00e5 se folk og f\u00e5 dem til \u00e5 f\u00f8le seg sett. Det var ikke noe fake med ham. Han var hel ved tvers gjennom.<\/p>\n

Jeg ble selv kjent<\/strong> med ham for cirka 35 \u00e5r siden, da vi jobbet flere \u00e5r sammen p\u00e5 Bl\u00e5rock, et vennskap som i all hovedsak var tuftet p\u00e5 en felles interesse for musikk og engelsk fotball. S\u00e6rlig det f\u00f8rste. At vi holdt med det samme laget var heller ingen ulempe, men jeg liker \u00e5 tro at det ikke var viktig.<\/p>\n

Den blide og kraftige pluggen<\/strong> var sv\u00e6rt godt likt av b\u00e5de kunder og sine kolleger; enten han var d\u00f8rvakt, stod i garderoben, driftet \u00f8ltappekrana, ryddet glass eller var p\u00e5 kj\u00f8kkenet og laget pizza (som vi hadde p\u00e5 den tiden, f\u00f8r burgerne overtok).<\/p>\n

Sommeren 1998 flyttet Johnny<\/strong> og hans kj\u00e6re Renathe til Torsken p\u00e5 Senja, men vi holdt kontakten sporadisk, godt hjulpet av at han var en enorm konsument av musikk, som passet bra med at jeg drev platebutikk, i en tid der all musikk ble kj\u00f8pt fysisk.<\/p>\n

Jeg la stort sett <\/strong>av plater til ham, som han eller Renathe var og hentet de gangene de var innom byen, ofte for \u00e5 dra p\u00e5 konserter, og jeg husker at Johnnys entr\u00e9 i inngangsd\u00f8ra var synonymt med ei h\u00f8y omsetning den aktuelle dagen.<\/p>\n

I ei platesjappe<\/strong> var han som en rabiat kid foreldrene hadde mistet i en velfylt godtebutikk. Han saumfarte hyllene, spurte og grov, og brukte mye tid ved lyttestasjonene i sjappa, der han sm\u00f8rblid og entusiastisk tr\u00e5let seg gjennom det han ikke hadde h\u00f8rt, mens han drakk svart kaffe, heiv innp\u00e5 en diger pris snus og r\u00f8kte sigaretter (slik man gjorde p\u00e5 den tiden). Det blide oppsynet hans var inkarnasjonen av pur livsnytelse.<\/p>\n

Ved endt oppdrag<\/strong> bar han ut velfylte b\u00e6reposer med CD-er, gjerne rett rundt hj\u00f8rnet til Bl\u00e5rock for ei \u00f8l, som var ei fin blanding av gamle og nye skiver han selv hadde lest seg frem til at han m\u00e5tte ha, og en god bunke med plater han ble anbefalt. Ble det for lange intervaller mellom hvert bybes\u00f8k, sendte jeg digre pakker med musikalsk gull til Senja.<\/p>\n

Fyren var helt <\/strong>umettelig p\u00e5 ny musikk, alts\u00e5 musikk han selv ikke hadde h\u00f8rt, og det hadde null \u00e5 si om det var gammelt eller nytt. Han var en svamp, hvis nysgjerrighet etter nye kick i musikkens mangslungne verden aldri avtok.<\/p>\n

Neste gang han kom<\/strong> innom, var det derfor med masse bestillinger av hele kataloger fra artister han nylig hadde oppdaget og lagt sin elsk p\u00e5. Her skulle man h\u00f8re alt de hadde gitt ut. Eie alt. Lese om alt. Digge det. V\u00e6re positiv.<\/p>\n

Da han og storebror<\/strong> Ole Morten, mange \u00e5r etterp\u00e5, p\u00e5 ny\u00e5ret i 2016, startet sitt eget nettsted for musikk, The Wilhelmsens, var det med imagin\u00e6re lastebillass av nettopp denne fascinerende positiviteten som drivstoff.<\/p>\n

De skrev mye<\/strong> om norsk musikk. Mye og langt. Veldig langt. I ei tid med stadig f\u00e6rre plateanmeldelser i dagspressen og ellers, ble The Wilhelmsens derfor satt stor pris p\u00e5 av musikere, plateselskap og konsertarrang\u00f8rer og musikkinteresserte lesere over hele landet.<\/p>\n

Johnny var helt<\/strong> enormt raus med \u00e5 gi full pott til skivene han omtalte. Terningkast 6-karakteren satt s\u00e6rdeles l\u00f8st. I et enkelt kalender\u00e5r var han oppe i cirka en terningkast 6-anmeldelse i uka, med tekster av den riktig s\u00e5 panegyriske sorten, fullstappet av fakta og nerderier. Johnny var i 250 prosent jobb. Dette var noe han bedrev p\u00e5 fritiden. Fordi han hadde lyst.<\/p>\n

Han k\u00e5ret ikke<\/strong> \u00e5rets 10 beste plater, men laget heller to separate lister, for eksempel med de 178 beste utenlandske og de 97 beste norske. Her skulle alle han likte heies ettertrykkelig p\u00e5. Ingen som fortjente skryt skulle glemmes.<\/p>\n

Jeg husker at jeg irriterte<\/strong> meg litt over dette, de ekstremt h\u00f8ye terningkastene, fordi man selv drev og anmeldte skiver, og dermed fremstod som en hum\u00f8rl\u00f8s surpomp, iallfall m\u00e5lt opp mot Johnnys gjennomg\u00e5ende panegyriske tekster. Vi hadde s\u00e5gar noen runder med diskusjoner rundt dette, f\u00f8r vi ble enige om \u00e5 v\u00e6re uenige i hvordan slikt skal gj\u00f8res.<\/p>\n

Han og crewet<\/strong> i The Wilhelmsens fikk mange artister og band, ikke minst de som ellers aldri ville blitt omtalt, til \u00e5 f\u00f8le seg sett og h\u00f8rt. Det var heller ikke bare naive heiarop, for de ble underbygget med fakta og selververvet kunnskap.<\/p>\n

Symptomatisk nok <\/strong>begynte ogs\u00e5 flere av de andre i familien hans \u00e5 skrive sine egne bidrag p\u00e5 sidene. Entusiasmen og musikkgleden gikk, bokstavelig talt, i arv. Renathe bidro ogs\u00e5. Familien hans har jo alltid v\u00e6rt flettet inn i alt han har holdt p\u00e5 med.<\/p>\n

Denne barnlige henrykkelsen,<\/strong> den enorme positiviteten, og den usvikelige evnen til \u00e5 holde fanen h\u00f8yt hevet, og vifte febrilsk med den, for \u00e5 vise sin elsk til andre mennesker og deres prestasjoner, er gjennomg\u00e5ende i Johnnys liv. Han heiet p\u00e5 folk.<\/p>\n

Johnny heiet p\u00e5 <\/strong>lokalsamfunnet, naboer, venner og familien. Som l\u00e6rer, b\u00e5de for unger og via voksenoppl\u00e6ringen, var han ogs\u00e5 den l\u00e6reren som fikk elevene i alle aldre til \u00e5 f\u00f8le seg kule og verdsatte, simpelthen fordi det ikke var en trevl i kroppen hans som var snobbete (kanskje bortsett fra en svakhet for stilige og dyre kl\u00e6r).<\/p>\n

Han var s\u00e5 dedikert<\/strong> i jobben for elevene og bygda si, at han tok entusiasmen ut i det parodisk kule. Han n\u00f8yde seg ikke bare med \u00e5 undervise dem, men tok ogs\u00e5 busslappen, s\u00e5 i perioder kj\u00f8rte han ungene til skolen, underviste og hjalp dem langt utenfor det mandatet stillingen krevde, og ved endt skoledag kj\u00f8rte han dem hjem igjen. Arbeidskapasiteten var helt hinsides, og \u00f8nsket om \u00e5 gj\u00f8re livet bedre for andre trumfet alt. Det lages jo ikke s\u00e5nne folk lenger.<\/p>\n

Johnny lagde ogs\u00e5<\/strong> musikkfestival, der \u00f8nsket om \u00e5 lage fest for andre, med sine egne favorittartister, trumfet den \u00f8konomiske modellen, og der en noks\u00e5 l\u00f8s plan om logistikk og budsjettbalanse ga ham og de involverte betydelige utfordringer. Hum\u00f8ret var likevel p\u00e5 topp. Ingen ble bebreidet. Men slutte \u00e5 lage festival? Nei, se det skulle tatt seg ut.<\/p>\n

Jeg var p\u00e5 to <\/strong>av disse, to helger jeg alltid vil minnes som helt fantastiske, hvor den iboende lagf\u00f8lelsen var gjennomgangstonen. Sviktende oppm\u00f8te det ene \u00e5ret ble replisert utad med godt hum\u00f8r og ny giv for ny runde.<\/p>\n

Da det sommeren <\/strong>2020 var et lite vindu i pandemien her i nord, at det var lov \u00e5 m\u00f8tes litt flere i samme rom, likevel med en hel del begrensninger, brettet Johnny og den usvikelige flokken hans opp ermene og inviterte til Leirvaag Musikkfest i Gryllefjord, med masse Troms\u00f8-artister og sterke navn fra b\u00e5de Oslo og Stavanger.<\/p>\n

Det b\u00f8d \u2013 selvsagt \u2013 p\u00e5<\/strong> masse tr\u00f8bbel, og det var etter hvert en hel helvetes masse stress og bekymringer i systemet. Johnny, derimot, var kokrolig. Han ga iallfall uttrykk for det, og de positive vibbene spredte seg i rommet. Ville det komme folk? Var det nok \u00f8l og mat? Ville politiet komme og stoppe moroa p\u00e5 grunn av pandemifaren? Det var mange berettigede grunner til \u00e5 v\u00e6re nerv\u00f8s.<\/p>\n

Johnny gikk likevel <\/strong>rundt og smilte, mellom takene der han og den usvikelige flokken m\u00e5tte kj\u00f8re artister, lydutstyr og annet stash til og fra diverse flyplasser og hentepunkt. Jeg husker jeg tenkte p\u00e5 de legendariske bildene av Michael Lang, Woodstock-filantropen, som lot til \u00e5 v\u00e6re helt ubekymret over alt alvoret han hadde god grunn til \u00e5 f\u00e5 supernoia av.<\/p>\n

Johnny var likedan. <\/strong>Uten hans optimisme, og en kombinasjon av \u00e5 ha et b\u00e5de neddempet, uselvisk og vinnende vesen, hadde det hele aldri blitt loset vellykket i havn.<\/p>\n

Hele greia var<\/strong> en vakker hippiefest der alle smeltet sammen til en diger venneflokk, der alle dro lasset for hverandre, i en helg kapslet inn Johnnys mantra \u00abYou\u2019ll NEVER walk alone\u00bb. Det var de to fineste dagene mange av oss hadde, i en ellers m\u00f8rk og rar periode i livene v\u00e5re.<\/p>\n

Da Johnny ble rammet <\/strong>av kreften, skulle man tro at hans ellers optimistiske og positive vesen ville f\u00e5 seg en tr\u00f8kk systemet ikke t\u00e5lte. Men det var r\u00e5tt parti, for dette var egenskaper hos ham som ikke lot seg knele. Av noe.<\/p>\n

Etter flere runder<\/strong> med gode og d\u00e5rlige nyheter, alt sammen veldokumentert til hele verden via sosiale medier, ble det til slutt klart hvilken trist vei det bar, og at det n\u00e5 handlet om smertelindring, ikke medisinering. Johnnys \u00e5penhet, positivitet og optimisme var likevel ukuelig.<\/p>\n

Han ga simpelthen <\/strong>aldri opp h\u00e5pet, og snakket heller om fremtiden, med seg selv som en vesentlig del av den, og hvordan det skulle bli fremover, n\u00e5r han bare fikk kommet seg litt ovenp\u00e5 igjen. Konserter og fotballkamper han skulle se. Skiver han skulle kj\u00f8pe. Turer han skulle dra p\u00e5. Opplevelser med familie og venner han gledet seg til.<\/p>\n

D\u00f8den var ikke <\/strong>noe tema. Han lot selvsagt heller ikke sjansen g\u00e5 fra seg til \u00e5 skryte uhemmet av alle i helsevesenet, som om de alle spilte i et av hans favorittband. De fikk terningkast seks av ham, hele gjengen.<\/p>\n

Dette var jo en<\/strong> lynende intelligent mann. En kunnskapsrik, rasjonell og jorda type. N\u00e5r han likevel valgte \u00e5 ha denne mentale inngangen til de n\u00e5del\u00f8se realitetene, sitter jeg tilbake og undrer p\u00e5 om ikke nettopp dette var med \u00e5 hjelpe til med \u00e5 holde ham i live mye lenger enn han ellers ville klart.<\/p>\n

Det var hans siste<\/strong> gave til alle rundt ham. Han d\u00f8de mens han holdt Renathe i den ene handa, og der den andre var knyttet, med en stabeis\u2019 ubevegelige insistering p\u00e5 troen om at det likevel skulle ordne seg.<\/p>\n

For et forbilde<\/strong> han var i det \u00e5 aldri miste h\u00e5pet. For en enest\u00e5ende kompis, ektefelle, far, l\u00e6rer, musikkentusiast og samfunnsbygger for dem rundt seg. Jeg gir Johnny terningkast seks. I alt.<\/p>\n

Mine tanker i dag<\/strong> g\u00e5r f\u00f8rst og fremst til kj\u00e6reste og kone Renathe. Til de voksne barna Simen, Magnus og Nora. Til storebror Ole Morten. Til lilles\u00f8ster Linda. Til mamma Mayliss. Til alle som hadde ham som venn.<\/p>\n

Vi likte begge Tom Waits<\/strong> godt; Johnny med en uformell doktorgrad i hans liv og levnet. Derfor g\u00e5r det ikke an \u00e5 avslutte denne teksten uten \u00e5 sitere det amerikanske geniet, og jeg har valgt ei strofe fra hans storsl\u00e5tte sang \u00abYesterday Is Here\u00bb. Det tror jeg Johnny ville likt.<\/p>\n

Takk for alt du var, kompis.<\/p>\n

If you want to go where the rainbows end<\/strong><\/p>\n

You will have to say goodbye<\/strong><\/p>\n

All our dreams come true, baby, up ahead<\/strong><\/p>\n

And it’s out where your memories lie<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Johnny er d\u00f8d. Det er ei setning som virker helt meningsl\u00f8s, p\u00e5 grensen til det absurde, og som…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":97360,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,692,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-97359","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-minneord","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115616868387696392","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97359","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=97359"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97359\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/97360"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=97359"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=97359"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=97359"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}