Eidsvik krev at staten blir d\u00f8md for brot p\u00e5 menneskerettane hennar d\u00e5 ho var innlagt i psykiatrien.<\/a><\/p>\n Sj\u00f8lv om ho stritta i mot, heldt dei henne fast og sette spr\u00f8yter med antipsykotiske medisinar.<\/p>\n \u2013 Det er eit overgrep. Eg er forferdeleg traumatisert av dei opplevingane, seier Eidsvik. Ho seier ho framleis har mareritt om at ho blir halden fast og sett spr\u00f8yter p\u00e5.<\/strong>\n<\/p>\n Inger-Mari Eidsvik meiner at tur og samtale har gjort henne godt n\u00e5r ho var sjuk. <\/p>\n Foto: Frederik Winness Ringnes \/ NRK<\/p>\n Eidsvik har vore psykotisk og innlagt i psykiatrien fleire gonger, men meiner at medisinen gjorde henne sl\u00f8v og end\u00e5 sjukare. Ho ville heller hatt samtaleterapi og tid til \u00e5 kvile ut, og seier ho har erfart at det har gjort henne frisk raskare.<\/p>\n I dag er ho i full jobb som behandlar innanfor rus og psykiatri i Helse M\u00f8re og Romsdal. Det er ni \u00e5r sidan ho sist var innlagt.<\/p>\n Hevdar det var n\u00f8dvendig med tvang<\/p>\n Regjeringsadvokaten, som f\u00f8rer saka for Helse- og omsorgsdepartementet, avviser skuldingane. Advokat Bjarne Snips\u00f8yr viser til at fagfolka meinte det var n\u00f8dvendig \u00e5 bruke tvang for \u00e5 hjelpe \u00e5lesundskvinna d\u00e5 ho var p\u00e5 det sjukaste.<\/p>\n \u2013 Lova om tvang i psykiatrien i Noreg opnar for tvangsinngrep berre dersom det er strengt n\u00f8dvendig, og det er heilt i tr\u00e5d med menneskerettane. Her har det vore strengt n\u00f8dvendig, sl\u00e5r advokat Bjarne Snips\u00f8yr fast.<\/strong><\/p>\n Oslo tingrett konkluderte med det same d\u00e5 saka blei behandla f\u00f8rste gang i retten i fjor vinter.<\/a><\/p>\n Bjarne Snips\u00f8yr er advokat hos Regjeringsadvokaten og f\u00f8rer saka for staten.<\/p>\n Foto: Hallgeir Aunan \/ NRK<\/p>\n Desse menneskerettane meiner Inger-Mari Eidsvik at staten har brote<\/p>\n Forbud mot tortur \u2013 artikkel 3:<\/a><\/p>\n Ingen m\u00e5 bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller Retten til respekt for privatliv og familieliv \u2013 artikkel 8:<\/a><\/p>\n Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.<\/p>\n Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i ut\u00f8velsen av denne rettighet unntatt n\u00e5r dette er i samsvar med loven og er n\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets \u00f8konomiske velferd, for \u00e5 forebygge uorden eller kriminalitet, for \u00e5 beskytte helse eller moral, eller for \u00e5 beskytte andres rettigheter og friheter.<\/p>\n Art 14. Forbud mot diskriminering<\/a><\/p>\n Ut\u00f8velsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering p\u00e5 noe grunnlag slik som kj\u00f8nn, rase, farge, spr\u00e5k, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, f\u00f8dsel eller annen status.<\/p>\n Strenge krav<\/p>\n Dei siste \u00e5ra har stadig fleire nordmenn blitt tvangsmedisinerte, trass i at behandlinga er omstridd. Berre i 2022 blei n\u00e6rare 3750 menneske tvangsbehandla p\u00e5 ulike m\u00e5tar.<\/a><\/p>\n Likestillings- og diskrimineringsombodet har f\u00f8lgt n\u00f8ye med p\u00e5 saka, og er kritisk til bruken av tvang i psykiatrien. Fagdirekt\u00f8r Guri Hestfl\u00e5tt Gabrielsen seier det er viktig \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd sp\u00f8rsm\u00e5let i retten.<\/p>\n \u2013 Det er ingen tvil om at Inger-Mari Eidsvik gjer ein stor innsats p\u00e5 vegner av mange personar som blir utsette for tvangsmedisinering i Noreg. Det er grunn til \u00e5 rose henne for den innsatsen ho gjer ved \u00e5 ta denne saka, seier Gabrielsen.<\/strong><\/p>\n Fagdirekt\u00f8r Guri Hestfl\u00e5tt Gabrielsen hos Likestillings- og diskrimineringsombodet f\u00f8lgjer n\u00f8ye med p\u00e5 saka.<\/p>\n Foto: Christine Brown Vollan \/ LDO<\/p>\n Advokatar jobbar gratis<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
nedverdigende behandling eller straff.<\/p>\n<\/p>\n