Tore Renberg kan vise til en imponerende merittliste. Der finner leserne b\u00e5de dikt, krim, historiske romaner og andre utgivelser med skildringer av b\u00e5de det lyse og m\u00f8rke i oss mennesker. Mest kjent er kanskje romanserien om Jarle Klepp, som skildrer hovedpersonens liv med utgangspunkt i oppveksten i Stavanger, lik forfatteren selv. Bokserien p\u00e5 fem b\u00f8ker beskriver Jarles utvikling mot \u00e5 bli voksen familiefar. De to f\u00f8rste b\u00f8kene i serien ble filmatisert i \u00abMannen som elsket Yngve\u00bb og \u00abKompani Orheim.\u00bb<\/p>\n
<\/p>\n
VELKOMSTORD: Tore Renberg ble introdusert av leder for Hadeland litteraturforum, Arnfinn Nilsen.
\n Foto: Erling Gangs\u00f8y Greftegreff\n <\/p>\n
Research i egen historie<\/p>\n
Det er mange likhetstrekk mellom Jarle Klepp og Tore Renberg. Forfatteren la ikke skjul p\u00e5 at hans egen ungdomstid la mange av premissene for unge Jarle Klepp.<\/p>\n
\u2013 Jeg skrev med utgangspunkt i min egen ungdomstid. Jeg m\u00e5tte sette meg tilbake, til da jeg selv vokste opp i Stavanger.<\/p>\n
Det \u00e5 sette seg selv tilbake til tidlig i ten\u00e5rene kan v\u00e6re krevende. Forfatteren la ut p\u00e5 en reise der han tr\u00e5kket i sine egne barne- og ungdomssko.<\/p>\n
\u2013 Ser dere hva dette er?<\/p>\n
Forfatteren viste et fotografi av en trappenedgang mot en underjordisk kjeller med noen boligblokker i bakgrunnen.<\/p>\n
\u2013 Det er et bomberom. Her var ungdomsklubben, og der nede fantes det jeg var mest interessert i; jenter.<\/p>\n
<\/p>\n
ENGASJERENDE: Forfatteren hadde ingen problemer med \u00e5 holde p\u00e5 oppmerksomheten til publikum.
\n Foto: Erling Gangs\u00f8y Greftegreff\n <\/p>\n
En engasjert forfatter forklarte den spennende dragningen mot disse uoppn\u00e5elige skapningene som han visste befant seg der nede, p\u00e5 ungdomsklubben, i bomberommet. Og hvordan morens bolleklipp av unge Tore, visuelt forklart til publikum i f\u00e5 men talende h\u00e5ndbevegelser, ikke akkurat hjalp ham p\u00e5 vegen mot m\u00e5let.<\/p>\n
\u2013 Noe t\u00f8rrere bilde enn dette finner du ikke.<\/p>\n
Bildet av en tom forelesningssal, med tomme stoler ga forfatteren langt p\u00e5 veg rett.<\/p>\n
\u2013 Det er den gamle forelesningssalen min p\u00e5 Universitetet i Bergen. Jeg dro dit, 20 \u00e5r etterp\u00e5, for \u00e5 f\u00e5 tak i min egen fortid.<\/p>\n
Lungeflytepr\u00f8ven<\/strong><\/p>\n Researchen til Jarle Klepp-serien var imidlertid bl\u00e5b\u00e6r mot hva som ventet senere. I den kritikerroste romanen \u00abLungeflytepr\u00f8ven\u00bb tar Renberg oss tilbake til kurfyrsted\u00f8mmet Sachsen i 1860-\u00e5ra. Den historiske romanen er basert p\u00e5 en sann historie, en historie forfatteren kom over i en vitenskapelig beskrivelse av fortidas verkt\u00f8y for \u00e5 bevise drap p\u00e5 nyf\u00f8dte barn. Der sto det en ganske kort beskrivelse av hvordan en 15 \u00e5r gammel bondepike hadde f\u00f8dt et d\u00f8df\u00f8dt barn, og hvor det oppsto mistanke om barnedrap.<\/p>\n \u2013 Der var den, min neste roman. Til og med tittelen var der. Lungeflytepr\u00f8ven.<\/p>\n Den akademiske beskrivelsen av hvordan man p\u00e5 1600-tallet lot lungene til d\u00f8de, nyf\u00f8dte barn senkes i vann for \u00e5 se om de fl\u00f8t, inneholdt for Renberg en uimotst\u00e5elig historie. Teorien var at om lungene fl\u00f8t opp hadde barnet rukket \u00e5 trekke luft ned i dem, og dermed ikke d\u00f8dd i mors mage. Da m\u00e5tte barnet ha d\u00f8dd etter f\u00f8dselen. Saken fra Sachsen, om den ukjente, unge moren og hennes d\u00f8de barn, var en kort, anonymisert referansehistorie til det vitenskapelige budskapet. For Renberg ble det hovedhistorien.<\/p>\n F\u00c5 LEDIGE SETER: Publikum hadde fylt opp setene for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 kveldens forfatter-foredrag. Tidsreise i gamle kilder<\/strong><\/p>\n En ting er \u00e5 skrive om noe tidsvitner husker, eller det finnes bilder eller film fra. I 1680-\u00e5renes kurfyrsted\u00f8mme Sachsen fantes verken fotoapparater, film-opptakere eller aviser. Renbergs filosofi var klar n\u00e5r det gjaldt \u00e5 finne selve historiene han ville ta utgangspunkt i.<\/p>\n \u2013 Man m\u00e5 lese fortida forfra. Man m\u00e5 finne gamle, originale tekster, og bruke dem til \u00e5 g\u00e5 tilbake. Man m\u00e5 spasere ved siden av disse menneskene, ikke betrakte dem ovenfra og ned.<\/p>\n \u00c5 lese senere beskrivelser av tiden det dreier seg om, kan inneholde feil og fortolkninger. Renberg m\u00e5tte selv finne kildene, fra tidsperioden, for at romanen skulle bli helt autentisk.<\/p>\n \u2013 Jeg lette og lette, og fant til slutt to dokumenter skrevet av noen med f\u00f8rsteh\u00e5nds kjennskap til saken. Det ene var en 30-siders vitenskapelig artikkel, det andre var en juridisk selvbiografi av Christian Thomasius fra 1720.<\/p>\n Den da aldrende juristen Thomasius hadde utgitt sine memoarer, og den f\u00f8rste saken han som ung advokat hadde v\u00e6rt forsvarer i, var innertier. Det handlet om den unge Anna Voigt, og den juridiske kampen for at hun skulle slippe \u00e5 bli halshogget for barnedrap. Anna var jenta fra den medisinske beskrivelsen Renberg hadde lest. Hun var heller ingen bondepike, men datteren av en godseier. Renberg kunne endelig bli kjent med hovedpersonen i sitt eget roman-manus.<\/p>\n Ingen snarveg til Rom<\/strong><\/p>\n Tekstene var skrevet p\u00e5 tysk, i oppstyltet, gotisk skrift. Ingen enkel oppgave for Renberg, som aldri hadde gitt jernet i de for lengst henfarne tysktimene p\u00e5 skolen.<\/p>\n \u2013 Denne gutten, som hadde G+ i tysk for tusen \u00e5r siden, m\u00e5tte brette opp ermene.<\/p>\n Ord for ord, setning for setning, klarte Renberg \u00e5 dekode fortiden, slik den ble fortalt av dem som hadde v\u00e6rt der. S\u00e6rlig den vitenskapelige teksten var seig.<\/p>\n \u2013 Jeg brukte flere m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 lese en tekst p\u00e5 bare 30 sider. Det var et h\u00e5pl\u00f8st, faglig tungt spr\u00e5k, mest p\u00e5 latin.<\/p>\n BOKSALG OG SIGNERING: Mange benyttet seg nok av muligheten til \u00e5 anskaffe noen julegaver. Brikkene faller p\u00e5 plass<\/strong><\/p>\n Det tok fem og et halvt \u00e5r, men omsider hadde Renberg dekodet den over 300 \u00e5r gamle historien om den unge kvinnen med det d\u00f8de barnet, som fortsatt ble brukt som referanse i medisinsk litteratur.<\/p>\n \u2013 Anna, som sannsynligvis ble f\u00f8dt i 1866, ble tiltalt for barnedrap. Hun r\u00f8mte sammen med moren for \u00e5 slippe unna d\u00f8dsstraff og slo seg ned sammen med noen kalvinister.<\/p>\n Forfatteren r\u00f8pet ikke flere detaljer, i frykt for \u00e5 forringe leseopplevelsen til dem som enn\u00e5 ikke hadde lest boka.<\/p>\n Forfatter med flere stemmer<\/strong><\/p>\n For kjennere av Tore Renberg er det tydelig at han er en forfatter som kommuniserer med leseren fra mange, ulike st\u00e5sted. Der enkelte forfattere har et gjenkjennelig utgangspunkt for fortellingene sine, endrer Renberg som oftest innfallsvinkel fra bok til bok. Dette er et bevisst valg som har utviklet seg over tid.<\/p>\n \u2013 Som ung forfatter ville jeg finne min egen stemme. Etter hvert inns\u00e5 jeg at jeg ikke kunne se verden p\u00e5 samme m\u00e5te hele tiden.<\/p>\n Renberg, som ogs\u00e5 er en dyktig musiker, brukte en metafor med utgangspunkt i musikken.<\/p>\n \u2013 Jeg har talent for \u00e5 spille flere instrumenter, fl\u00f8yte, cello, gitar. Jeg liker \u00e5 spille p\u00e5 de ulike sjangerne.<\/p>\n Vonde minner blir god litteratur<\/strong><\/p>\n En av tilh\u00f8rerne spurte om han kunne si noe om boka \u00abDu er s\u00e5 lys.\u00bb Forfatteren var \u00e6rlig p\u00e5 at innholdet var influert av egen oppvekst, og at det ikke var s\u00e5 lett \u00e5 snakke om.<\/p>\n \u2013 Boka dreier seg rundt selvopplevde, vonde minner. Jeg hadde en oppvekst preget av rus og vold.<\/p>\n Forfatteren sa at ogs\u00e5 boka \u00abLorden\u00bb dreide seg rundt dette temaet.<\/p>\n HEKTISK SIGNERING: Bok-kj\u00f8pere i k\u00f8 for \u00e5 sikre seg forfatterens signatur. Boksalg og forfatterprat<\/strong><\/p>\n Etter foredraget var det tid for boksalg, signering fra forfatteren, og forfatterprat. En av samtalene med bok-kj\u00f8perne fikk Renberg til \u00e5 bryte ut i latter. Hadelands utsendte spurte kunden, Kristel Nyg\u00e5rd, om hun kunne dele historien.<\/p>\n \u2013 Vi i familien satt hjemme og fikk lyst til \u00e5 dra p\u00e5 kino. Datteren v\u00e5r, Lisbet, var cirka 10 \u00e5r. Den eneste filmen som gikk var \u00abMannen som elsket Yngve.\u00bb Den hadde jo en aldersgrense som var litt h\u00f8yere, men vi tenkte at s\u00e5 lenge vi foreldrene var med s\u00e5 gikk det greit. Filmen var jo litt r\u00f8ff og etterp\u00e5 sa Lisbet; den kunne dere spart meg for.<\/p>\n FORN\u00d8YD: Nyg\u00e5rd i lett passiar med Hadelands utsendte og barndomsminner, litteratur og foredragsholderens formidlingsevne. Nyg\u00e5rd kjente seg godt igjen i forfatterens minnebilder fra gamle dager, og det \u00e5 rekapitulere egen ungdom gjennom fysiske objekter. For Kristel ga imidlertid ikke bomberommet i Stavanger noen mening.<\/p>\n \u2013 Jeg var jo p\u00e5 Solvang p\u00e5 onsdager, p\u00e5 Lunner-klubben.<\/p>\n Nyg\u00e5rd var, i motsetning til datteren, veldig godt forn\u00f8yd med Renbergs produksjon og fortellerevne.<\/p>\n \u2013 Det var flott \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Han var morsom, hadde selvironi, og s\u00e5 likte jeg godt det han sa p\u00e5 slutten. Det om \u00e5 spille p\u00e5 mange sjangere.<\/p>\n GLADE OG LETTA ARRANG\u00d8RER: Fra venstre Stine Andrea Heggen, \u00c5se Bjarthild H\u00f8iby, Helge Midttun og Maren M\u00f8rk, sistnevnte fra Norli bokhandel. Innfridde for arrang\u00f8rene<\/strong><\/p>\n Ogs\u00e5 arrang\u00f8rene, Hadeland litteraturforum, var veldig forn\u00f8yd. Helge Midttun satte pris p\u00e5 mye av det samme som Nyg\u00e5rd.<\/p>\n \u2013 Det var imponerende, b\u00e5de h\u00e5ndverket og evnen til \u00e5 fortelle. S\u00e5 er det veldig inspirerende at han skriver i s\u00e5 mange sjangere.<\/p>\n For Maren M\u00f8rk fra Norli bokhandel ble det en god kveld, ogs\u00e5 for bunnlinja.<\/p>\n \u2013 Jeg solgte 19 b\u00f8ker. Jeg kunne solgt flere, men jeg ble utsolgt for Lungeflytepr\u00f8ven.<\/p>\n Hadelands utsendte lar biblioteksjefen i Gran kommune, Stine Andrea Heggen, f\u00e5 det siste ordet.<\/p>\n \u2013 Det var helt magisk. Han hadde laget sitt helt eget opplegg; det var magnetisk, folk ble dratt inn i det. S\u00e5 var han s\u00e5 hyggelig. Gikk rundt og prata med folk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Tore Renberg kan vise til en imponerende merittliste. Der finner leserne b\u00e5de dikt, krim, historiske romaner og andre…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":97804,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[36,9729,71,1973,12571,410,12572,30,28,29,1510,72],"class_list":{"0":"post-97803","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-art","9":"tag-boker","10":"tag-entertainment","11":"tag-gran","12":"tag-gran-bibliotek","13":"tag-kultur","14":"tag-litteraur","15":"tag-no","16":"tag-norge","17":"tag-norway","18":"tag-story","19":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115620230216514883","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97803","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=97803"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97803\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/97804"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=97803"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=97803"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=97803"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
\n Foto: Erling Gangs\u00f8y Greftegreff\n <\/p>\n<\/p>\n
\n Foto: Erling Gangs\u00f8y Greftegreff\n <\/p>\n<\/p>\n
\n Foto: Erling Gangs\u00f8y Greftegreff\n <\/p>\n<\/p>\n
\n Foto: Erling Gangs\u00f8y Greftegreff\n <\/p>\n<\/p>\n
\n Foto: Erling Gangs\u00f8y Greftegreff\n <\/p>\n