Det har v\u00e6rt istider tidligere i jordens historie ogs\u00e5, for hundrevis av millioner \u00e5r siden. Men her er det snakk om istidene de siste 2,6 millioner \u00e5r. Den siste sluttet for 11.000 \u00e5r siden, og det \u00e5pnet Norge for mennesker.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2583126.webp\" "\\"Jan")
<\/p>\n
\n Jan Mangerud p\u00e5 feltarbeid ved Kapp Ekholm p\u00e5 Svalbard i 2002.
\n (Foto: Privat)\n <\/p>\n
Tidligere kjente man til tre<\/p>\n
Mangerud har forsket p\u00e5 kvart\u00e6rgeologi i over 60 \u00e5r.\u00a0<\/p>\n
Hvis han ble spurt som ung forsker, ville han ha svart at det hadde v\u00e6rt \u00abminst tre\u00bb istider.\u00a0<\/p>\n
Da telte man istider ved \u00e5 se etter fysiske spor etter breenes utbredelse. Slike spor finnes blant annet i Tyskland.\u00a0<\/p>\n
Det var funnet avsetninger fra tre istider og mellomistider i Nord-Tyskland. Istidslagene bestod av morener med stein og blokker fra Norge, Sverige og Finland, skriver Mangerud i artikkelen.\u00a0<\/p>\n
Dette skyldtes isbreer som hadde strukket seg over hele Skandinavia og helt ned til Tyskland.\u00a0<\/p>\n
Se isutbredelsen under den siste istid sammenlignet med i dag p\u00e5 slideren under.<\/p>\n
Et arkiv p\u00e5 havbunnen<\/p>\n
Men det har v\u00e6rt langt flere istider de siste 2,6 millioner \u00e5rene.\u00a0<\/p>\n
N\u00f8kkelen til en kronologisk oversikt fantes ikke i gamle morenelag p\u00e5 land, men p\u00e5 havets bunn.\u00a0<\/p>\n
I dyphavet daler det hvert \u00e5r ned litt sand og leire i tillegg til rester av planter og sm\u00e5dyr, som legger seg p\u00e5 bunnen. Det er f\u00e5 forstyrrelser der nede.\u00a0<\/p>\n
\u2013\u00a0Det ene laget blir liggende opp\u00e5 det andre, sier Mangerud <\/p>\n
Det blir som et arkiv som lagrer informasjon. Jo lenger ned du borer, jo lenger tilbake i tid kan du se.\u00a0\u00a0<\/p>\n
Oksygen i havet<\/p>\n
I disse lagene p\u00e5 havbunnen ligger svar p\u00e5 hvor mye vann som var lagret i digre iskapper i fortidens istider.\u00a0<\/p>\n
Det kan avdekkes ved \u00e5 se p\u00e5 forholdet mellomisotoper\u00a0av oksygen i lagene p\u00e5 havbunnen, forklarer Mangerud i artikkelen.\u00a0<\/p>\n
N\u00e5r vann fordamper fra havet, fordamper litt mer av den lette isotopen 16O, sammenlignet med den tyngre 18O.<\/p>\n
N\u00e5r vannet faller som regn fra en sky, har regndr\u00e5pene mer av den tyngre\u00a018O, enn dampen i skyen. Dermed blir skyen rikere p\u00e5 16O ettersom den driver innover land eller en brekappe.\u00a0<\/p>\n
\u2013\u00a0I dag renner regnet tilbake i form av bekker og elver, over dager, uker eller \u00e5r. Hele tiden sirkulerer vannet tilbake til havet, sier Mangerud.\u00a0<\/p>\n
Dermed er forholdet mellom isotopene stabilt.\u00a0<\/p>\n
I en istid derimot returnerer ikke vannet til havet. Nedb\u00f8ren bygger opp enorme iskapper p\u00e5 land.\u00a0<\/p>\n
Under den siste istid for 20.000 \u00e5r siden, var for eksempel havniv\u00e5et 120 til 130 meter lavere enn i dag, fordi s\u00e5 mye vann ble holdt igjen i breene.\u00a0<\/p>\n
Disse isbreene var anriket p\u00e5 16O, og derved ble havet rikere p\u00e5 18O.<\/p>\n
Rekonstruerer tilbake i tid<\/p>\n
I lagene p\u00e5 havbunnen kan isotopniv\u00e5et i havet i fortiden leses ut fra restene av bitte sm\u00e5 havdyr, kalkalger som kalles foraminiferer.<\/p>\n
De tok opp i seg oksygen med omtrent samme isotopforhold som havvannet hadde den gang de levde.\u00a0<\/p>\n
Ved hjelp av borekjerner fra havbunnen kan forskerne rekonstruere havvannets innhold av 18O og dermed istidenes rytme tilbake i tid.\u00a0<\/p>\n
Da f\u00e5r de en graf som den vi kan se under.\u00a0<\/p>\n
De dype bunnene p\u00e5 grafen representerer istider med store brekapper. Toppene representerer varme mellomistider.\u00a0<\/p>\n
Jan Mangerud har tegnet inn tre horisontale linjer som indikerer terskelen for n\u00e5r det var store brekapper, sm\u00e5 brekapper og mellomistider.\u00a0<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2582865.webp\" "\\"Havvannets")
<\/p>\n
\n Havvannets innhold av 18 O bakover i tid, fremstilt som et gjennomsnitt fra mange borkjerner fra havbunnen flere steder i verden. Tidsaksen er gitt i 100.000 \u00e5r, s\u00e5 kurven viser 1,8 millioner \u00e5r bakover i tid.
\n (Bilde: Lisiecki og Raymo (2005), modifisert av Jan Mangerud)\n <\/p>\n
Et skifte for en million \u00e5r siden\u00a0<\/p>\n
De siste en million \u00e5r har istidene kommet med omtrent 100.000 \u00e5rs mellomrom.\u00a0<\/p>\n
Vi kan se p\u00e5 grafen at istidene som er merket 2, 6, 10, 12 og 16 ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt spesielt intense, med store brekapper.\u00a0<\/p>\n
G\u00e5r vi lenger tilbake i tid enn en million \u00e5r, endrer m\u00f8nsteret seg. Istidene kom med rundt 41.000 \u00e5rs mellomrom og brekappene ble ikke like store.\u00a0<\/p>\n
\u2013\u00a0De tidligere brekappene var nok mer begrenset til Norge, Sverige og Finland og strakk seg ikke s\u00e5 langt s\u00f8rover som til Tyskland, sier Mangerud.<\/p>\n
\u2013\u00a0Var Norge likevel dekket av is under disse mindre dramatiske istidene?\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det er nok sikkert. Men kanskje l\u00e5 brefronten p\u00e5 den tiden innenfor kysten av Norge. Dette var jo et langt tidsrom, 1,6 millioner \u00e5r, s\u00e5 kanskje var det da mye av fjordene ble gravd ut av breen.<\/p>\n
Han viser til at fjordene er flere hundre meter dype, men oftest grunne i munningen. En forklaring p\u00e5 dette kan v\u00e6re at breen i lange perioder endte her.<\/p>\n
Lange sykluser<\/p>\n
Rytmen til istidene styres av endringer i jordens bane og skr\u00e5ningen p\u00e5 rotasjonsaksen som har perioder p\u00e5 100.000, 41.000 og 17.000 – 21.000 \u00e5r. Det kalles Milankovi\u0107-sykluser.\u00a0<\/p>\n
Disse langsomme syklusene gir sm\u00e5 endringer i solinnstr\u00e5ling.\u00a0<\/p>\n
Dette forsterkes s\u00e5 av tilbakekoblingsmekanismer i klimasystemet. For eksempel vil hvite flater reflektere mer solinnstr\u00e5ling og er med p\u00e5 \u00e5 senke temperaturen.\u00a0<\/p>\n
Ledige stillinger<\/p>\n
Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n Havsirkulasjon og lagring av CO2 i havet p\u00e5virkes ogs\u00e5. Under istidene lagres mye CO2 i dyphavet, og innholdet i atmosf\u00e6ren blir lavere, if\u00f8lge Store norske leksikon<\/a>.\u00a0<\/p>\n Venter ingen store overraskelser\u00a0<\/p>\n \u2013\u00a0Er det fortsatt usikkert hvor mange istider det har v\u00e6rt?\u00a0<\/p>\n Egentlig ikke, sier Mangerud, men det er forskjellig hvordan man velger \u00e5 definere en istid.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r det gjelder isotopdata, er det m\u00e5lt p\u00e5 s\u00e5 mange steder at det kommer nok ingen store nye sensasjoner n\u00e5r det gjelder antall istider, sier Mangerud.<\/p>\n Norsk professor l\u00f8ste g\u00e5ten\u00a0<\/p>\n Den norske professoren Jens Esmark var den f\u00f8rste til \u00e5 skj\u00f8nne at det en gang m\u00e5 ha eksistert en isbre som var s\u00e5 stor at den dekket hele Norge. Dette skrev han i 1824.\u00a0<\/p>\n Han forstod at en rygg av grus og stein ved Haukalivatn<\/a> var en endemorene, skj\u00f8vet frem av en diger isbre som gikk helt ned til kysten<\/a>.\u00a0<\/p>\n I 1840 la ogs\u00e5 sveitsiske Louis Agassiz frem teorien om at det hadde v\u00e6rt istider. <\/p>\n Etter at istidsteoriene var etablert, fant geologer morener etter istiden langs hele kysten, skrev Thorbj\u00f8rn Kaland i en kronikk p\u00e5 forskning.no <\/a>i forbindelse med at det 200 \u00e5r siden istidene ble oppdaget.<\/p>\n Det ble ogs\u00e5 funnet avsetninger fra istider andre steder i Nord-Europa og i Nord-Amerika.\u00a0<\/p>\n S\u00e5 ble det oppdaget at yttergrensen for istiden i Nord-Tyskland, Polen og Russland hadde ulike aldre. Alts\u00e5 m\u00e5tte det ha v\u00e6rt flere istider med ulik maksimal utbredelse av breene.\u00a0<\/p>\n \u00abDa maringeologene begynte \u00e5 sammenholde havbunnsedimentene i Nordsj\u00f8en med istidsavsetningene p\u00e5 land, oppdaget de en lang rekke istider i l\u00f8pet av den siste geologiske perioden som kalles kvart\u00e6r (de siste 2,6 millioner \u00e5r)\u00bb, skrev\u00a0Thorbj\u00f8rn Kaland.\u00a0<\/p>\n Referanse:\u00a0<\/p>\n Jan Mangerud: \u00abHvor mange istider har vi hatt i Norge?<\/a>\u00bb, Naturen, 18. november 2025.\u00a0<\/p>\n