En gruppe p\u00e5 fem personer i UDI har i to \u00e5r jobbet med \u00e5 unders\u00f8ke tips og opplysninger om en gruppe p\u00e5 135 norsk-eritreere. Problemstillingen har v\u00e6rt: Hvorfor har de f\u00e5tt asyl og blitt norske statsborgere, for s\u00e5 aktivt gjennom foreninger, eller i andre sammenhenger, \u00e5 st\u00f8tte regimet de sier de flyktet fra?<\/p>\n
UDI-ekspertene har reist rundt i Oslo-omr\u00e5det og til Bergen for \u00e5 snakke med kilder. De har lett i sosiale medier. De har ogs\u00e5 g\u00e5tt gjennom tips de har f\u00e5tt fra eritreere i Norge som er i opposisjon til det eritreiske regimet.<\/p>\n
\u2013 Dette er f\u00f8rste gang regimevennlighet er hoved\u00e5rsaken til at norske statsborgere av UDI f\u00e5r varsel om tilbakekall av statsborgerskap.<\/p>\n
Det sier fagleder for kontroll i UDI, Dag B\u00e6rvahr.<\/p>\n
Eritrea og menneskerettigheter <\/p>\n
Eritrea er beskrevet som et av de landene i verden som er mest undertrykt. President Isaias Afwerki har styrt landet siden frigj\u00f8ringen i 1991, og ingen politisk opposisjon er tillatt. Grunnloven fra 1997 er ikke iverksatt og det utpekte parlamentet har ikke v\u00e6rt samlet p\u00e5 18 \u00e5r.<\/p>\n
Det er ingen fri presse, ingen uavhengig sivilsamfunn, og religi\u00f8se minoriteter er forbudt og fengsles for sin tro.<\/p>\n
Ingen vet hvor mange politiske fanger det er i landet, men anslagene varier fra 10 til 25 tusen. Personer fengsles uten dom, det er rapportert om utstrakt bruk av tortur og seksuell mishandling i fengsel, i tillegg til henrettelser uten lov og dom.<\/p>\n
Nasjonaltjenesten i Eritrea best\u00e5r if\u00f8lge lovverket av b\u00e5de sivile og milit\u00e6re oppgaver. M\u00e5lsetningen med tjenesten utover nasjonalt forsvar, er at den skal bidra til gjenoppbyggingen av landet og utviklingen av en felles eritreisk identitet p\u00e5 tvers av etniske og religi\u00f8se skillelinjer. Tjenesten som i prinsippet skal vare i 18 m\u00e5neder, har i praksis vist seg \u00e5 kunne vare i flere \u00e5r. Dette skyldes if\u00f8lge myndighetene grensekonflikten med nabolandet Etiopia samt i senere tid trusler fra Etiopia om \u00e5 tilta seg havnetilgang med makt. Kvinner fra midten av tyve\u00e5rene fritas eller dimitteres trolig fra tjenesten som f\u00f8lge av ekteskap, f\u00f8dsler eller p\u00e5 religi\u00f8st grunnlag. Warsay Yikealo er en forlengelse av nasjonaltjenesten, og den har bidratt til at mange har tjenestegjort i en \u00e5rrekke. Eritreere som unndrar seg nasjonaltjeneste, risikerer trolig utenomrettslige straffereaksjoner fra lokale milit\u00e6re overordnede, men erfaringsgrunnlaget man har, er begrenset, og det er derfor vanskelig \u00e5 trekke bastante slutninger. Men mange av eksemplene peker i retning av at straffen samsvarer med lovens bestemmelser, det vil si mellom tre m\u00e5neder og tre \u00e5rs forvaring.<\/p>\n
Kilde: Kjetil Tronvoll\/Landinfo<\/p>\n
Mister statsborgerskap <\/p>\n
Han sier at UDI har jobbet med i alt 135 saker. Det er norsk-eritreere som har f\u00e5tt asyl og senere statsborgerskap. Det betyr at de har v\u00e6rt i landet i minst sju \u00e5r. <\/p>\n
\u2013 Til n\u00e5 har vi tilbakekalt tillatelsen til i underkant av 20 personer. Men vi har flere saker til behandling, om lag 30 saker i tillegg. Det er derfor usikkert hvor mange saker som vil ende med vedtak om tilbakekall og eventuelt ogs\u00e5 utvisning, sier Dag B\u00e6rvahr. <\/p>\n
<\/p>\n
Dag B\u00e6rvahr, fagleder for kontroll i UDI.<\/p>\n
Foto: UDI, Kommunikasjonsstaben<\/p>\n
\u00c5 kalle tilbake statsborgerskap, er et sv\u00e6rt inngripende tiltak, men det er hjemmel for det i Utlendingsloven og statsborgerskapsloven.<\/a> Her st\u00e5r det at oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendingen har gitt bevisst uriktige opplysninger om asylgrunnlaget. Ogs\u00e5 statsborgerskap kan kalles tilbake<\/a>, p\u00e5 samme grunnlag. Det er disse to paragrafene UDI har brukt i vedtakene som er sendt til de i underkant av 20 personene.<\/p>\n St\u00f8tter regimet de sa de flyktet fra<\/p>\n UDI har flere ganger, blant annet p\u00e5 bakgrunn av saker i NRK, satt i gang prosjekter med \u00e5 tilbakekalle opphold for norsk-eritreere. Men dette er \u2013 etter det NRK forst\u00e5r \u2013 f\u00f8rste gang UDI tilbakekaller tillatelser der hovedgrunnen er det UDI selv kaller regimevennlighet. Det vil si saker der de aktivt st\u00f8tter regimet de sa de flyktet fra.<\/p>\n Les ogs\u00e5:<\/p>\n UDI forklarer at i disse tilbakekallelsene dreier det seg om saker der asyls\u00f8kere oppga at de flyktet fra milit\u00e6rtjeneste i Eritrea. Derfor frykter de forf\u00f8lgelse i Eritrea hvis de reiser hjem. Men s\u00e5 viser UDIs unders\u00f8kelser at de aktivt st\u00f8tter regimet fra Norge. Derfor har UDI grunn til \u00e5 tro at forklaringen om flukt fra milit\u00e6rtjeneste ikke var den riktige forklaringen.<\/p>\n Eritreere flykter fra nasjonaltjenesten <\/p>\n Nasjonaltjenesten er en plikttjeneste for alle borgere i enten milit\u00e6ret eller i sivile stillinger. Den skal vare i 18 m\u00e5neder, men for mange varer den i praksis i \u00e5revis. Den gjelder ogs\u00e5 kvinner.<\/p>\n Denne plikttjenesten er hoved\u00e5rsaken til at mange eritreere har flyktet fra landet. Eksperter ansl\u00e5r at opp mot 25 prosent av befolkningen har flyktet fra landet siden 2001, sier Eritrea-ekspert Kjetil Tronvoll til NRK. Han understreker at det er stor usikkerhet rundt disse anslagene.<\/p>\n Gatekampene i Bergen<\/p>\n Noe av grunnen til at UDI startet arbeidet, var sammenst\u00f8tet i gatene i Bergen for to \u00e5r siden. Det sier fagleder for kontroll i UDI, Dag B\u00e6rvahr. Eritreere barket sammen i gatene, og opposisjonen mot regimet i Norge hevdet arrang\u00f8rene av m\u00f8tet st\u00f8ttet regimet. Noe de avviste.<\/p>\n \u2013 Men i etterkant av gatekampene gjorde politiet flere beslag, som gjorde oss og politiet i stand til \u00e5 komme videre med etterforskning og unders\u00f8kelser, sier B\u00e6rvahr. <\/p>\n Det br\u00f8t ut gatekamper i Bergen i september i 2023 mellom ulike eritreiske fraksjoner. Politiet grep inn for \u00e5 hindre omfattende bruk av vold.\n<\/p>\n Foto: Ole Egil St\u00f8rkson \/ NRK<\/p>\n<\/p>\n