{"id":97920,"date":"2025-11-27T09:19:10","date_gmt":"2025-11-27T09:19:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/97920\/"},"modified":"2025-11-27T09:19:10","modified_gmt":"2025-11-27T09:19:10","slug":"denne-roboten-foler-som-en-menneskehand-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/97920\/","title":{"rendered":"Denne roboten \u00abf\u00f8ler\u00bb som en menneskeh\u00e5nd\u00a0"},"content":{"rendered":"

En robot har klart \u00e5 h\u00e5ndtere myke og sarte objekter den ikke har sett f\u00f8r \u2013 nesten som et menneske. Det er verdensrekord.\u00a0\u00a0<\/p>\n

\u2013 Gripeevnen har v\u00e6rt en kjent utfordring for roboter i lang tid, men n\u00e5 har vi endelig funnet en l\u00f8sning, forteller SINTEF-forsker Ekrem Misimi.\u00a0<\/p>\n

Han har viet forskningen sin til \u00e5 finne ut hvordan vi kan gi roboter<\/a> egenskaper som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere vanlige gjenstander, inkludert s\u00e5rbare og ettergivende objekter, som tomat og fisk.\u00a0<\/p>\n

Taktile ferdigheter er en utfordring\u00a0<\/p>\n

Sammen med Massachusetts Institute of Technology<\/a> (MIT) har et forskerteam ved SINTEF, ledet av Misimi, studert hvordan vi kan l\u00e6re roboter s\u00e5kalte taktile ferdigheter.\u00a0<\/p>\n

Arbeidet ble f\u00f8rst presentert p\u00e5 IROS, en av verdens st\u00f8rste og mest innflytelsesrike forskningskonferanser innen robotikk i sommer og er n\u00e5 vitenskapelig publisert<\/a>.<\/p>\n

En av de st\u00f8rste utfordringene har v\u00e6rt roboters evne til \u00e5 oppdage og reagere p\u00e5 de aller f\u00f8rste tegnene til at objektet de holder begynner \u00e5 slippe. Dette er krevende fordi det involverer komplekse, romlige og tidsmessige fenomener, if\u00f8lge forskeren.\u00a0<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r vi tar fingrene rundt et objekt og l\u00f8fter det opp, skjer det en rik tolkning av det vi ser og f\u00f8ler. Hjernen v\u00e5r, gjennom signaler fra huden i fingrene, danner et taktilt kart over kontaktflaten, forklarer Misimi.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Utfordringen er at ting har ulik overflatetekstur og materialegenskaper. Dermed m\u00e5 roboten gj\u00f8res i stand til \u00e5 tolke disse unike kartene hver gang den griper et objekt.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Tyngdekraften gj\u00f8r det enda mer komplekst. For det f\u00f8rste s\u00e5 er ikke grepet nok. Det m\u00e5 justeres dynamisk, alts\u00e5 strammes etter behov for \u00e5 unng\u00e5 at objektet glir ut, faller ned og blir \u00f8delagt.\u00a0<\/p>\n

\t\t
\n\t\t\t\"Robotfingre\t\t<\/a><\/p>\n

\n\t\t\t\tGlatt kopp \u2013 fylt med vann. Ikke noe problem \u00e5 skj\u00f8nne for roboten, som lett klarer \u00e5 gripe og holde den. Foto: Henriette Krogness
\n\t\t\t\t\tVIS MER\n\t\t\t<\/p>\n

\u00a0\u2013 Et kjent eksempel som kan forklare fenomenet er n\u00e5r man fyller en flaske med vann. Da kan vekten av vannet gj\u00f8re at den begynner \u00e5 gli ut av h\u00e5nden v\u00e5r. For \u00e5 forhindre at flasken glipper m\u00e5 vi justere grepet, forklarer Misimi.\u00a0<\/p>\n

For roboter er det en stor utfordring \u00e5 oppdage og reagere p\u00e5 slike hurtige, sm\u00e5 endringer i kraft og friksjon \u2013 og samtidig ikke \u00f8delegge objektet.\u00a0\u00a0<\/p>\n

Slik l\u00e6rte forskerne roboten\u202f \u00e5 f\u00f8le<\/p>\n

Fram til n\u00e5 har roboter l\u00e6rt \u00e5 oppdage at grepet slipper ved \u00e5 l\u00f8sne grepet litt etter litt til objektet faller. Problemet er bare at det ikke er dette som skjer i virkeligheten.\u00a0\u00a0<\/p>\n

\u2013 Vi mennesker har en utrolig rik ber\u00f8ringsf\u00f8lelse. Denne gir oss detaljert informasjon om hvordan et objekt beveger seg og hvor hardt vi m\u00e5 klemme. Det mangler roboter.\u00a0<\/p>\n

L\u00f8sningen ble \u00e5 bruke bildedata fra taktile sensorer.\u00a0 Deretter ble roboten utstyrt med myke gripefingre og innebygde kameraer, som gir informasjon om objektet i 3D.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Etter hvert som den myke overflaten i grepet skifter form, registrerer kameraet hvordan kontakten endrer seg. Det gj\u00f8r at vi kan etterligne den sensoriske opplevelsen mennesker f\u00e5r gjennom fingrene. Roboten kan dermed vurdere hvor god kontakten er mellom grepet og objektet. P\u00e5 denne m\u00e5ten har vi l\u00e6rt roboten v\u00e5r \u00e5 \u00abf\u00f8le\u00bb, forklarer Misimi.\u00a0<\/p>\n

\t\t
\n\t\t\t\"N\u00e6rbilde\t\t<\/a><\/p>\n

\n\t\t\t\tSlik ser robotens \u201cfingertupper\u201d ut. De mange sensorene kan kjenne om overflaten er glatt eller ru, og registrerer vekten. Trykket justeres deretter. Foto: Henriette Krogness
\n\t\t\t\t\tVIS MER\n\t\t\t<\/p>\n

99 prosent n\u00f8yaktighet\u00a0<\/p>\n

Men roboten m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere ulike former og st\u00f8rrelser.\u00a0<\/p>\n

Til dette brukte forskerne bilder av 30 forskjellige hverdagsobjekter med ulik form, tekstur og materiale. S\u00e5 la de til KI-algoritmer, som likner p\u00e5 det ChatGPT bruker. Disse ble tilpasset visuelle data, i stedet for tekst.\u00a0<\/p>\n

Den avanserte algoritmen gj\u00f8r det mulig for roboten \u00e5 fokusere p\u00e5 de viktigste delene av bildene for \u00e5 oppdage n\u00e5r et slipp er i ferd med \u00e5 skje, slik at den kan reagere i tide og justere grepet for \u00e5 forhindre at objektet glir ut.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5 klarer roboten \u00e5 detektere slipp p\u00e5 objekter med ulik form, tekstur og materiale som den aldri har sett f\u00f8r i 99 prosent av tilfellene.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Det er et viktig gjennombrudd i utviklingen av taktil intelligens, og et avgj\u00f8rende skritt mot \u00e5 gj\u00f8re roboter i stand til \u00e5 utf\u00f8re nye, mer komplekse oppgaver i industrien og hverdagen i fremtiden, avslutter Misimi.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En robot har klart \u00e5 h\u00e5ndtere myke og sarte objekter den ikke har sett f\u00f8r \u2013 nesten som…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":97921,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,12575,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-97920","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-robotikk","12":"tag-science","13":"tag-science-and-technology","14":"tag-scienceandtechnology","15":"tag-technology","16":"tag-teknologi","17":"tag-vitenskap","18":"tag-vitenskap-og-teknologi","19":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115620922509926180","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97920","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=97920"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/97920\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/97921"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=97920"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=97920"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=97920"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}