\nforskning.no har fortalt om.<\/a><\/p>\n
If\u00f8lge utvalget skulle forskerne ha s\u00f8kt om godkjenning til \u00e5 forske p\u00e5 datamaterialet, men det ble ikke gjort. Sykehuset har overfor forskning.no gjentatte ganger forsvart seg med at dataene i artikkelen var avidentifiserte. \u00abIngen enkeltperson kan gjenkjennes\u00bb, skrev forskningsleder Ellen Ruud til forskning.no tidligere i h\u00f8st.<\/p>\n
Men for Kristopher var det ikke vanskelig \u00e5 finne seg selv i
\ntallene. <\/p>\n
Dette er saken<\/p>\n
- \n
- I september 2025 ble forskere ved Nasjonalt behandlingssenter for
\nkj\u00f8nnsinkongruens (NBTK)
\nfelt for alvorlige og uaktsomme brudd<\/a> p\u00e5 anerkjente forskningsetiske
\nnormer. NBTK behandler transpersoner i Norge.<\/li>\n- Redelighetsutvalget ved Oslo universitetssykehus slo fast
\nat studien som var klaget inn, var forskning \u2013 ikke kvalitetssikring. Forskerne har
\nverken s\u00f8kt om forh\u00e5ndsgodkjenning eller s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 slippe \u00e5 innhente
\nsamtykke. De har ikke fulgt helseforskningsloven og har dermed forsket ulovlig, if\u00f8lge utvalget.<\/li>\n- Redelighetsutvalget anbefalte at forskerne burde konsultere Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) om saken.
\nDet har forskerne gjort. Svaret er ventet om kort tid. <\/li>\n- Nylig sendte Pasientorganisasjonen for kj\u00f8nnsinkongruens (PKI) inn
\nen
\nny og mer omfattende klage<\/a> til redelighetsutvalget. <\/li>\n- Utvalget har tatt saken til behandling og
\ner i gang med unders\u00f8kelser. <\/li>\n<\/ul>\nEn eller to i \u00e5ret<\/p>\n
Studien fra 2024 omfatter alle som ble henvist til
\nNasjonal behandlingstjeneste for kj\u00f8nnsinkongruens (NBTK) da de var under 18
\n\u00e5r, fra 2000 og frem til 2022. <\/p>\nProblemet er at det er s\u00e5 f\u00e5 personer i tallmaterialet i de f\u00f8rste \u00e5rene at Kristopher mener det er lett for ham \u00e5 gjenkjenne seg selv og andre folk han kjenner.<\/p>\n
De f\u00f8rste pasientene hos NBTK dukker opp i 2002. Flere av de neste \u00e5rene er det under ti personer i \u00e5ret
\nsom henvises til klinikken i de to kategoriene \u00abtildelt jentekj\u00f8nn ved f\u00f8dsel\u00bb og \u00abtildelt guttekj\u00f8nn ved f\u00f8dsel\u00bb. <\/p>\nNoen \u00e5r er det bare \u00e9n person, andre \u00e5r er det to eller
\ntre. <\/p>\nF\u00f8rst i 2016 er antallet henviste som ble tildelt
\njentekj\u00f8nn ved f\u00f8dsel, over 100. <\/p>\nKristopher er en av f\u00e5 pasienter i det han omtaler som sitt
\n\u00abkull\u00bb. Han kjenner godt de andre som ble henvist samtidig. <\/p>\n\u2013 Vi var en gjeng transgutter p\u00e5 omtrent samme
\nalder som ble henvist omtrent samtidig. Jeg hadde kontakt med ganske mange frem
\ntil sikkert tidlig i 20-\u00e5rene, s\u00e5 spredte det seg litt, forteller han. <\/p>\nMen hva kunne han lese ut av tallene i artikkelen?<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2582219.webp\" "\\"Data")
<\/p>\n\n Data fra Kristophers journal er brukt i flere vitenskapelige artikler fra forskergruppen ved Nasjonal kompetansetjeneste for kj\u00f8nnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet. En av artiklene er de felt for, de andre er n\u00e5 klaget inn av Pasientorganisasjonen for kj\u00f8nnsinkongruens (PKI).
\n (Foto: Ida Irene Bergstr\u00f8m)\n <\/p>\nMulig \u00e5 forst\u00e5 hvem som hadde depresjon<\/p>\n
Etter \u00e5 ha lest forskningsartikkelen, mener Kristopher at han n\u00e5 har f\u00e5tt vite at noen av dem hadde en klinisk diagnose for
\ndepresjon. <\/p>\nStudien fra 2024 har sett p\u00e5 flere psykiatriske diagnoser.
\nVi f\u00e5r se hvor mange som for eksempel har hatt angst, psykoser eller
\nspiseforstyrrelser i l\u00f8pet av \u00e5rene. <\/p>\nMen tallene for de med depresjonsdiagnoser er presentert i
\nen graf som viser utviklingen over tid. <\/p>\nN\u00e5r det bare er to til fire henviste pasienter flere av de f\u00f8rste \u00e5rene, samtidig som grafen viser at halvparten av dem hadde en depresjonsdiagnose, s\u00e5 er det lett \u00e5 forst\u00e5 hvem det er snakk om, mener Kristopher.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Det sier jo seg selv, vi var ikke s\u00e5 mange.
\nSelvf\u00f8lgelig kjenner vi hverandre. S\u00e5 det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 vite, sier Kristopher.\n<\/p>\n\u2013 Det er s\u00e5 sm\u00e5 tall. Forskerne m\u00e5 jo vite at
\ndette er mulig. <\/p>\nHan undres over hvorfor ikke forskerne heller har aggregert dataene
\n\u2013 alts\u00e5 samlet dataene i st\u00f8rre kategorier. For eksempel kunne statistikken
\nvist alle henviste fra 2000 til 2010 i \u00e9n kategori. <\/p>\n\u2013 Det skal ikke v\u00e6re mulig \u00e5 sile ut en person med
\nen depresjonsdiagnose i en s\u00e5nn studie, sier han. <\/p>\nOslo universitetssykehus har blitt forelagt Kristophers kritikk. Svaret kan du lese lenger ned i artikkelen.<\/p>\n
Flere forskere inne i journalen<\/p>\n
Grunnen til at forskningsartikkelen opprinnelig ble klaget inn, og senere felt for brudd p\u00e5 forskningsetiske normer, var at pasienter oppdaget at forskere var inne i pasientjournalene deres. Det hadde ikke pasientene gitt tillatelse til.\u00a0<\/p>\n
S\u00e5nn ble det oppdaget at den nasjonale behandlingstjenesten hadde opprettet
\net s\u00e5kalt internt kvalitetsregister, som de n\u00e5 er felt for \u00e5 ha forsket p\u00e5. Dette kan du lese mer om her<\/a>.<\/p>\nDa Kristopher h\u00f8rte om andres opplevelser, sjekket han om det ogs\u00e5 gjaldt hans journal. Det gjorde det, forteller han.<\/p>\n
\u2013 De hadde v\u00e6rt innom journalen min masse! F\u00f8rst var det navn som jeg ikke kjente igjen, men n\u00e5 kjenner jeg dem, fra den publiserte forskningsartikkelen, forteller Kristopher.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2581585.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\nHan kjente igjen navnet til overlege Anne W\u00e6hre. Hun har v\u00e6rt mye i media i forbindelse med sin jobb p\u00e5 Nasjonalt behandlingssenter for kj\u00f8nnsinkongruens.<\/p>\n
\u2013 Men jeg har jo ikke hatt noe med henne \u00e5 gj\u00f8re, sier Kristopher.<\/p>\n
\u2013 Jeg var ferdigbehandlet for fryktelig mange \u00e5r siden, f\u00f8r hennes tid. S\u00e5 hvorfor var hun inne i journalen min?<\/p>\n
Senest i september i \u00e5r var Anne W\u00e6hre inne i journalen til Kristopher.<\/p>\n
\u2013 Er det s\u00e5 ille om en forsker eller lege er innom
\njournalen din? <\/p>\n\u2013 Folk sp\u00f8r om det. Men transpersoner blir tvunget
\ntil \u00e5 gjennomg\u00e5 en psykiatrisk utredning for \u00e5 f\u00e5 behandling. Jeg m\u00e5tte svare
\np\u00e5 intime sp\u00f8rsm\u00e5l om seksuelle fantasier, min legning, hele privatlivet mitt.
\nDe forventer at du skal fortelle ditt innerste indre, sier Kristopher. <\/p>\n\u2013 Hvis alt dette om livet ditt l\u00e5 inne i din
\njournal, s\u00e5 hadde du gjort hva som helst for at den journalen skulle forbli
\nlukket. Det m\u00e5 jo folk forst\u00e5. <\/p>\nMinner om sp\u00f8rsm\u00e5l han m\u00e5tte svare p\u00e5, og svarene han ga, dukker opp p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd.
\nOg vurderingene fra behandlerne. <\/p>\nOgs\u00e5 minnet om noe av det verste. <\/p>\n
\u2013 Dette er klinikken som presset meg til
\nkastrasjon. <\/p>\nFrem til 2016 m\u00e5tte de som ville endre juridisk kj\u00f8nn, gjennom en operasjon. Transmenn m\u00e5tte fjerne livmor, eggstokker og livmorhalsen, og transkvinner m\u00e5tte fjerne testikler.\u00a0If\u00f8lge\u00a0en
\nartikkel i Dagsavisen<\/a>\u00a0ble rundt 500 personer i Norge utsatt for denne
\npraksisen.<\/p>\nVille egentlig ikke fjerne noe<\/p>\n
Stua til Kristopher b\u00e6rer preg av at det er en barnefamilie som bor her. For Kristopher var heldig den gangen p\u00e5 2000-tallet.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Jeg var tydeligvis heldig og m\u00f8tte p\u00e5 riktig
\nkirurg, sier han. <\/p>\nKirurgen fjernet bare eggstokkene hans, men lot han beholde
\nlivmoren. For Kristopher sa jo at han egentlig ikke ville fjerne noe. <\/p>\nDet f\u00f8les lenge siden n\u00e5. <\/p>\n
Likevel har det blitt mer aktuelt etter at Kristopher har
\nb\u00e5ret frem to barn. <\/p>\n\u2013 Jeg trodde det kom til \u00e5 gj\u00f8re at jeg kunne ha
\ndet litt bedre med dette, men egentlig f\u00f8les det enda verre, sier han. <\/p>\n\u2013 Det f\u00f8les bittert hvor utrolig vanskelig det har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 barn.\u00a0<\/p>\n
Andre, som ikke var like heldige og som ble fratatt alle sine
\nreproduktive organer, lider fremdeles, forteller Kristopher. Han kjenner flere
\nsom ikke klarer \u00e5 st\u00e5 i jobb p\u00e5 grunn av det de har v\u00e6rt gjennom. <\/p>\n\u2013 Og alt dette ligger i den journalen. <\/p>\n
\u2013 Jeg venter fremdeles p\u00e5 en unnskyldning for tvangskastreringen, som de nekter for at var tvang, sier Kristopher.<\/p>\n
Likestillings- og diskrimineringsombudet\u00a0har anbefalt<\/a>\u00a0at de som ble utsatt for tvangskastrering, b\u00f8r f\u00e5 erstatning av staten.<\/p>\n
F\u00f8ler seg brukt<\/p>\n
Kristopher har snakket med de n\u00e6rmeste fra den tiden, for \u00e5 fortelle dem om den vitenskapelige artikkelen.<\/p>\n
\u2013 For dem som virkelig sliter med disse opplevelsene og bare vil glemme det, s\u00e5 har det skapt mye ubehag, sier han.<\/p>\n
Selv velger han \u00e5 fortelle om det han har opplevd, i h\u00e5p om at det skal gj\u00f8re en forskjell. Det betyr ikke at det ikke koster.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r jeg ser den statistikken der, s\u00e5 er jeg et tall, sier Kristopher.<\/p>\n
\u2013 Hele mitt liv, hele min ungdomstid, kokes ned til det lille tallet der. Og s\u00e5 er jeg bare en del av en statistikk. Man f\u00f8ler seg brukt.<\/p>\n
\u2013 De burde kunne si unnskyld<\/p>\n
Kristopher har noen forslag til hva han tenker forskerne b\u00f8r
\ngj\u00f8re n\u00e5r de n\u00e5 er felt for ulovlig forskning. <\/p>\n\u2013 F\u00f8rst b\u00f8r de sende informasjon til alle ber\u00f8rte.
\nDet er fortsatt mange som ikke vet om dette. De burde f\u00e5 vite at det ligger
\nforskning ute om dem. <\/p>\nHan mener ogs\u00e5 at den felte artikkelen b\u00f8r trekkes.\u00a0<\/p>\n
Og at forskerne b\u00f8r beklage.\u00a0<\/p>\n
\u2013 I saken om denne forskningen er de jo felt. Det er sl\u00e5tt fast at det de gjorde, var galt. Det burde de kunne si unnskyld for. <\/p>\n
Og dersom det skal forskes p\u00e5 pasientgruppen fremover, s\u00e5 b\u00f8r det gj\u00f8res av helt andre enn behandlerne fra Rikshospitalet, mener Kristopher.<\/p>\n
\u2013 Transpersoner er veldig misforn\u00f8yde med den avdelingen. Det er ingen tillit igjen. Og n\u00e5 viser det seg at de har forsket uten samtykke og er felt for det. Gitt situasjonen, s\u00e5 burde det v\u00e6re helt andre folk som kommer inn og forsker, mener han.<\/p>\n
Forskerne: \u2013 Forst\u00e5r at temaet kan oppleves n\u00e6rt<\/p>\n
Forskergruppen ved Nasjonal behandlingstjeneste for
\nkj\u00f8nnsinkongruens har tidligere skrevet til forskning.no at ingen enkeltperson kan gjenkjennes i forskningsartikkelen. Svaret ble sendt til forskning.no tidligere i h\u00f8st i arbeidet med en artikkel om studien som ble felt.<\/p>\nEllen Ruud, klinikkleder ved Barneklinikken p\u00e5 Rikshospitalet, svarte da p\u00e5 vegne av forskerne at \u00abi dette tilfellet var form\u00e5let kvalitetssikring, og dataene var avidentifiserte. Ingen enkeltperson kan gjenkjennes, og resultatene brukes til tjenesteforbedring, ikke forskning p\u00e5 individer\u00bb.\u00a0<\/p>\n
Forskning.no fulgte opp med en ny e-post med sp\u00f8rsm\u00e5l og fortalte at pasienter har kunnet gjenkjenne seg selv og andre i forskningsartikkelen. Vi spurte om forskerne \u00f8nsket \u00e5 kommentere dette. Ellen Ruud svarte i e-post 21. november:<\/p>\n
\u00abPasienter som kjenner seg igjen: All rapportering skjer p\u00e5 gruppeniv\u00e5. Prosjektgruppen forst\u00e5r at temaet kan oppleves n\u00e6rt i sm\u00e5 milj\u00f8er.\u00bb<\/p>\n
Ledige stillinger<\/p>\n
- Redelighetsutvalget ved Oslo universitetssykehus slo fast
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764245300_23_2400201.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764245300_718_2400202.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n