En telefonsamtale mellom Trumps og Putins n\u00e6rmeste r\u00e5dgivere ble lekket. N\u00e5 raser spekulasjonene om hvem som kan st\u00e5 bak.<\/p>\n
Russlands president Vladimir Putin \u00f8nsker USAs spesialutsending Steve Witkoff velkommen under et m\u00f8te i Moskva 6. august i \u00e5r. Foto: Gavriil Grigorov, Reuters\/NTB<\/p>\n
Publisert: 27.11.2025 14:48<\/p>\n
Tidligere denne uken publiserte nyhetsbyr\u00e5et Bloomberg<\/a> to telefonsamtaler. \u00c9n av dem var mellom USAs spesialutsending Steve Witkoff og Putins utenrikspolitiske r\u00e5dgiver, Jurij Usjakov.<\/p>\n Nyhetsbyr\u00e5et sier ingenting om hvem kilden til samtalen er.<\/p>\n N\u00e5 raser spekulasjonene om hvem som kan ha lekket samtalen.<\/p>\n En h\u00f8ytst\u00e5ende kilde i Trump-administrasjonen sier til The Wall Street Journal (WSJ) <\/a>at han tror samtalen ble lekket av en utenlandsk etterretningstjeneste. Han mener at det var Usjakov som var m\u00e5let for samtalen, ikke Witkoff.<\/p>\n En europeisk sikkerhetskilde sier derimot til avisen at et europeisk land trolig st\u00e5r bak.<\/p>\n Les ogs\u00e5<\/p>\n En hemmelig krig har startet i skyggene<\/p>\n <\/a>\u2013 Ikke er et genuint fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape fred<\/p>\n Karsten Friis forsker p\u00e5 sikkerhet og forsvar hos NupiNupiNorsk Utenrikspolitisk Institutt.. Han tror ikke lekkasjen kommer fra Europa.<\/p>\n \u2013 Jeg tror ikke europeerne har kapasitet til det. Sannsynligvis er det amerikansk eller russisk etterretning, sier Friis.<\/p>\n WSJ skriver at en europeisk sikkerhetskilde sa at dusinvis av land rundt om i verden har teknologien til \u00e5 lytte til Usjakovs samtaler, ettersom Kreml-tjenestemannen brukte en \u00e5pen mobiltelefonlinje.<\/p>\n \u2013 Hvem har noe \u00e5 tjene p\u00e5 denne lekkasjen?<\/p>\n \u2013 Man skal v\u00e6re forsiktig med \u00e5 spekulere i det, men det er klart at det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l, for det er et voldsomt spill.<\/p>\n Forsker p\u00e5 sikkerhet og forsvar i Nupi.<\/p>\n Arbeidet med utkastet til fredsplan fra Russland og USA har v\u00e6rt rotete.<\/p>\n 19. november ble det kjent at de to landene i hemmelighet hadde utarbeidet forslaget, som hadde 28 punkter. Avtalen ble kritisert av flere og omtalt som et krav til Ukraina om kapitulasjon.<\/p>\n Senere er det blitt spekulert om utkastet egentlig var en \u00f8nskeliste skrevet av Russland, noe Marco Rubio skal ha sagt til flere senatorer. Men han avviser selv dette.<\/p>\n \u2013 Det som er viktig \u00e5 ta med seg her, er at dette ikke er et genuint fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape fred, men ogs\u00e5 en maktkamp. B\u00e5de internt i USA, men ogs\u00e5 mellom Russland og Vesten. Man kan finne motiver flere steder, men det er egentlig s\u00e5 langt man kommer, sier Friis.<\/p>\n Han mener Witkoff kommer klart d\u00e5rligst ut av lekkasjen.<\/p>\n \u2013 Han r\u00e5dgir Russland for hvordan de skal komme best ut med Trump. Det er ikke d\u00e9t en forhandler for USA skal gj\u00f8re. USA kommer ogs\u00e5 d\u00e5rlig ut, for folk tenker jo n\u00e5 \u00abdet er jo bare rot med de amerikanerne\u00bb, sier Friis.<\/p>\n Fikk ikke missiler<\/p>\n Telefonsamtalen 14. oktober skjedde like i f\u00f8r Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bes\u00f8kte Det hvite hus. Witkoff skal ha anbefalt Usjakov at Putin b\u00f8r ringe Trump.<\/p>\n Denne samtalen ga Putin en mulighet til \u00e5 legge press p\u00e5 at USA ikke skulle gi Ukraina Tomahawk-missiler. If\u00f8lge WSJ sier en amerikansk kilde at det var denne telefonsamtalen som overbeviste Trump om ikke \u00e5 selge missilene til Ukraina.<\/p>\n Det var nettopp med h\u00e5p om at USA ville gi slike langtrekkende missiler til Ukraina, at Zelenskyj dro til Washington<\/a>.<\/p>\n The Guardians korrespondent i sentral- og \u00d8st-Europa, Shaun Walker, dr\u00f8fter flere muligheter i en analyse<\/a>.<\/p>\n En som tidligere har hatt en h\u00f8ytst\u00e5ende stilling i en etterretningstjeneste, sier til avisen<\/a> at hens sterkeste mistanke er at lekkasjen kommer fra USA.<\/p>\n \u2013 Da er det to instanser som er i stand til dette. CIA og NSA, sier tjenestemannen til avisen.<\/p>\n En annen med bakgrunnen fra en etterretningstjeneste foresl\u00e5r til Walker at en europeisk etterretningstjeneste, som er sjokkert over Witkoffs prorussiske holdning, mest sannsynlig kan st\u00e5 bak lekkasjen.<\/p>\n Walker peker p\u00e5 ett sentralt poeng i analysen:<\/p>\n \u00abDet som gj\u00f8r publiseringen s\u00e5 overraskende, er at dersom avlyttingen av Usjakovs samtaler var del av en langvarig infiltrasjon, ville en offentliggj\u00f8ring sannsynligvis f\u00f8re til at han byttet enhet og endret kommunikasjonsvaner \u2013 og dermed lukke et verdifullt etterretningsvindu for den etaten som hadde skaffet opptaket\u00bb, skriver han.<\/p>\n \u2013 Det er ikke overraskende at et stort antall etater kan f\u00e5 tak i dette opptaket. Men det er ekstremt overraskende at noen ville lekke det, sier en tidligere tjenestemann til The Guardian.<\/p>\n Krever Witkoffs avgang<\/p>\n I kj\u00f8lvannet av lekkasjen har det kommet reaksjoner fra flere hold<\/a>. Mange mener at Witkoff fremst\u00e5r som prorussisk. Den republikanske kongressmannen Don Bacon har sagt<\/a> at Witkoff \u00aboppf\u00f8rer seg som han st\u00e5r p\u00e5 Russlands l\u00f8nningsliste\u00bb. Bacon mener derfor at Wifkoff b\u00f8r f\u00e5 sparken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En telefonsamtale mellom Trumps og Putins n\u00e6rmeste r\u00e5dgivere ble lekket. N\u00e5 raser spekulasjonene om hvem som kan st\u00e5…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":98203,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-98202","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115622168941790095","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/98202","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=98202"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/98202\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/98203"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=98202"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=98202"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=98202"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/p>\n
Karsten Friis<\/p>\n
Zelenskyj m\u00e5tte reise tomhendt hjem fra Washington D.C. i oktober. Foto: Jonathan Ernst, Reuters\/NTBVille \u00f8delagt avlyttingsmulighet<\/p>\n