Politiet som kj\u00f8rer det utagerende barnet kan v\u00e6re utstyrt med spyttmasker, skjold og skuddsikre vester. De leverer barnet til en barnevernsinstitusjon der de ansatte kun har sine egne hender, hoder og hjerter \u00e5 stille opp med. <\/p>\n
S\u00e5 hjerter\u00e5 og brutal beskrives kontrasten mellom barnevernets hverdag og samfunnets utfordringer til meg av dem som jobber der.<\/p>\n
Brutale er ogs\u00e5 de tallene som Trondheim kommune nylig har publisert om tilstanden i barnevernet.<\/a><\/p>\n B\u00e5de skolehelsetjenesten, barnevernet og helse- og avlastningstjenestene rapporterer om \u00f8kning av barn og familier med minoritetsbakgrunn som mottar hjelpetjenester.<\/p>\n S\u00e6rlig bekymret er de for barnevernet.<\/p>\n I Trondheim har 78 prosent av alle barn som blir plassert utenfor hjemmet minoritetsbakgrunn. <\/strong><\/p>\n I 2024 var 199 barn<\/a> under kommunens omsorg. For barn og familier som f\u00e5r hjelpetiltak fra barnevernet i hjemmet, er det like mange med som uten minoritetsbakgrunn.<\/p>\n Skremmende tall<\/p>\n N\u00e5r fire av fem barn som barnevernet tar h\u00e5nd om har den bakgrunnen, er tallene b\u00e5de overveldende og uforholdsmessig.<\/p>\n Trondheim er ikke en kommune med spesielt mange innvandrere. Mens Oslo har en innvandrerandel p\u00e5 35 prosent, er tilsvarende tall for tr\u00f8nderhovedstaden 18,4 prosent<\/a>. <\/p>\n \u00c5rsaken til det h\u00f8ye tallet, sier imidlertid utredningen fra Trondheim kommune lite om. SV-politiker Efie Marie Damba, som selv jobber i barnevernet sier til Adresseavisen <\/a>at det skyldes tidspress og lite flerkulturell kompetanse. <\/p>\n En rekke samtaler jeg har hatt med ansatte og ledere i ber\u00f8rte etater, tegner opp et sv\u00e6rt utfordrende bilde med mange krevende dilemmaer. <\/strong><\/p>\n Som kommunen skriver selv: Selv om det n\u00e5 er f\u00e6rre barn som f\u00e5r bistand fra barnevernet, meldes det fra om at barnas og familienes utfordringer blir mer komplekse og sammensatte.<\/p>\n Dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sammenfatte noen av dem, selv om det ikke gir et utfyllende bilde av en tjeneste som er mangfoldig.<\/p>\n Krevende \u00e5 hjelpe<\/p>\n Den viktigste \u00e5rsaken til at s\u00e5 mange ender med overtakelse av omsorgen, er at man ikke klarer \u00e5 gi tilstrekkelig hjelp i hjemmet. M\u00e5let for barnevernet er \u00e5 gi familien mest mulig st\u00f8tte slik at man unng\u00e5r \u00e5 flytte barnet. <\/p>\n N\u00e5r man ikke lykkes med det, handler det b\u00e5de om sv\u00e6rt store spr\u00e5k- og kulturforskjeller og lite vilje til \u00e5 motta hjelp, slik at problemene vokser seg store.<\/p>\n Et eksempel som nevnes er at flyktninger ofte har v\u00e6rt gjennom store traumer, men kommer fra kulturer der det ikke er tradisjon for \u00e5 anerkjenne eller langt mindre f\u00e5 hjelp med psykiske lidelser. Noe som naturlig nok utfordrer omsorgsevnen. <\/p>\n Forr\u00e5ing og forynging av vold<\/p>\n Et omfattende problem er oppdragervold og sosial kontroll som vi s\u00e6rlig ser hos ikke-vestlige innvandrere. Det eskalerer gjerne n\u00e5r barna st\u00e5r i et krysspress mellom det norske samfunnet og foreldrenes kultur. <\/p>\n Og barn som blir sl\u00e5tt, har selv en st\u00f8rre tilb\u00f8yelighet til \u00e5 ty til vold.<\/strong><\/p>\n Et alarmerende bilde som tegnes, er en forr\u00e5ing av ungdomskulturen. Volden blir grovere, og de som ut\u00f8ver den blir stadig yngre. Vold og trusler man tidligere forbandt med hardbarkede eldre, ser man n\u00e5 nede i 12-\u00e5rsalderen. <\/p>\n Domstolene forteller at de m\u00f8ter barn og unge med et \u00absprengt normalitetsbegrep\u00bb.<\/p>\n Situasjonen blir uh\u00e5ndterlig for familiene og omgivelsene, men ogs\u00e5 sv\u00e6rt krevende for barnevernet<\/a>. De ansatte i Bufetat i Midt-Norge, som har ansvar for bosetting, melder inn i gjennomsnitt minst en skademelding per dag.<\/p>\n De nye idolene<\/p>\n Et nytt element som trekkes fram, er en grenseoverskridende gangsterkultur som fremmes i sosiale medier. For noen framst\u00e5r det som en enkel m\u00e5te \u00e5 oppn\u00e5 penger og suksess. <\/p>\n S\u00e6rlig for unge gutter kan kriminalitet virke som et attraktivt alternativ til skole, jobb, fotball og det som h\u00f8rer med et lovlydig liv.<\/p>\n Utfordringene er massive. Men hva er l\u00f8sningen?<\/p>\n Politikernes svar er som regel at her m\u00e5 det komme mer ressurser. Men det er naivt \u00e5 tro at det vil komme masse nye penger og ansatte til tjenestene.<\/p>\n Dette skjer i et bakteppe der kommunene har d\u00e5rlig \u00f8konomi, m\u00e5 m\u00f8te en stadig voksende eldreb\u00f8lge, sliter med \u00e5 skaffe fagfolk og m\u00e5 skj\u00e6re ned utgifter der de kan.<\/p>\n Kommunene m\u00e5 rett og slett ta fra de unge og gi til de gamle. <\/strong><\/p>\n Samtidig er alle enige om at forebygging er viktig. Man kan harselere over at boller og brus ikke hjelper mot barn med h\u00e5ndgranater, men alternativet kan bli verre. <\/p>\n Likevel opplever mange kommuner at de ikke har stort annet valg enn \u00e5 kutte i fritidstilbud til barn og unge.<\/a> <\/p>\n \u00c5 la barn- og ungdommer bo p\u00e5 institusjoner, er ikke bare siste utvei, det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt kostbart. Kommunene betaler en egenandel p\u00e5 6000 kroner d\u00f8gnet for en plass i barnevernsinstitusjon. <\/p>\n I trange tider er det mange som kan v\u00e6re fristet til \u00e5 vente i det lengste, ogs\u00e5 for \u00e5 spare penger. Utfordringen er at skaden p\u00e5 barna kan bli store, og nesten uopprettelige.<\/p>\n At innvandrerfamilier er overrepresentert i barnevernets statistikker<\/a>, er ikke nytt. Det kommer i snitt dobbelt s\u00e5 mange bekymringsmeldinger til barn med innvandrerbakgrunn enn til andre barn.<\/p>\n I forskningen viser man gjerne til tre ulike <\/a>forklaringer p\u00e5 denne overrepresentasjonen: At man oftere lever i lavinntektsfamilier, flyktningrelaterte forhold som krig, traumer og flukt samt kulturforskjeller og ulik forst\u00e5else av hva som er god omsorg.<\/p>\n