Stortinget er i ferd med \u00e5 fatte et vedtak som kan komme til \u00e5 koste norske kommuner dyrt. Om et par uker blir det trolig flertall for at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser skal veie tyngre enn rettighetene til andre grupper.<\/p>\n
Kommune\u00f8konomien er i krise. Mange av landets kommuner m\u00e5 foreta brutale kutt i sine budsjetter. Lokale folkevalgte fortviler. De har ikke mye godt \u00e5 melde n\u00e5r de m\u00f8ter sine velgere i butikken eller p\u00e5 foreldrem\u00f8te.<\/p>\n
Kommunepolitikerne har lite handlingsrom. Store deler av budsjettene deres er bundet opp av faste kostnader. Av ulike lover og regler. Og av statlige p\u00e5legg.<\/p>\n
Bare Grunnloven veier tyngre<\/p>\n
N\u00e5 kan dette bli enda strammere. Stortinget er i ferd med \u00e5 vedta at FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevneDette er en internasjonal avtale som fastsetter rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og forplikter landene som har ratifisert den til \u00e5 beskytte og fremme disse rettighetene. blir gjort til norsk lov p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at den vil trumfe nesten alle andre lover.<\/p>\n
FN har vedtatt en rekke viktige menneskerettighetskonvensjoner. Men det betyr ikke at de trenger \u00e5 l\u00f8ftes h\u00f8yere enn norske lover, vedtatt av Stortinget. Foto: Pontus H\u00f6\u00f6k \/ NTB<\/p>\n
Det ligger an til at denne konvensjonen blir gjort til en del av menneskerettsloven<\/a>menneskerettsloven<\/a>En norsk lov som inkorporerer flere internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, og gir dem en sterk posisjon i det norske rettssystemet.. Det er bare GrunnlovenGrunnlovenNorges grunnlov, som er den h\u00f8yeste rettskilden i landet og st\u00e5r over alle andre lover. som veier tyngre enn den i v\u00e5rt lovsystem.<\/p>\n Selve konvensjonen er allerede en del av norsk rett, i den forstand at norske lover tolkes i tr\u00e5d med den. Mennesker med nedsatt funksjonsevnes rettigheter er ogs\u00e5 dekket av mange andre norske lover. Blant annet rett til tilrettelegging i arbeidslivet, til ikke \u00e5 bli diskriminert, til universell utforming av arbeidsbygninger og offentlige bygg.<\/p>\n Den vonde konflikten<\/p>\n Den kommende lovendringen kan gi dem forrang, blant annet til tjenester, n\u00e5r kommuner m\u00e5 gj\u00f8re t\u00f8ffe budsjettvalg. For FN<\/a>-konvensjonen g\u00e5r sv\u00e6rt langt i \u00e5 stille krav til statene. Det skal legges til rette for den enkelte med funksjonsnedsettelse, uten begrensninger for hva som kreves av tiltak og ressurser.<\/p>\n Det har v\u00e6rt noen vanskelige saker i Norge om mennesker med alvorlige funksjonsnedsettelser som ikke f\u00e5r bo der de vil. Selv om de selv eller foreldrene deres har bygget en tilpasset bolig, slik at de kan bo hjemme med n\u00f8dvendig hjelp.<\/p>\n I noen tilfeller kan \u201cn\u00f8dvendig hjelp\u201d bety flere titalls millioner i utgifter for kommunen – hvert \u00e5r. Da oppst\u00e5r tidvis den vonde konflikten – er det en rettighet \u00e5 f\u00e5 bo i egen bolig, ogs\u00e5 n\u00e5r det betyr at andre deler av et stramt kommunebudsjett m\u00e5 kuttes?<\/p>\n Eller m\u00e5 kommunen kunne tilby andre, rimeligere l\u00f8sninger til sin ene innbygger?<\/p>\n Det finnes ingen opplagte svar p\u00e5 dette. Svaret kan ogs\u00e5 v\u00e6re ulikt, avhengig av b\u00e5de den konkrete situasjonen, og av den enkelte kommunens \u00f8konomi. Politikerne, som sitter med ansvaret, m\u00e5 kunne vurdere ulike hensyn opp mot hverandre. Vurdere hvem som har st\u00f8rst behov p\u00e5 ulike tidspunkt.<\/p>\n Det gjelder ogs\u00e5 mennesker med funksjonsnedsettelser. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om deres behov skal veie tyngre enn andre innbyggere i kommunen.<\/p>\n De t\u00f8ffe valgene<\/p>\n Det er mulig \u00e5 sette svake grupper opp mot hverandre. Det er faktisk ofte det politikk handler om. Skal kommunen bevilge penger til flere skoleb\u00f8ker, eller \u00f8ke vikarbudsjettet p\u00e5 sykehjemmet? Stenge fritidsklubben for unge, eller kutte i matbudsjettet i barnehagene?<\/p>\n S\u00e5 brutalt kan det v\u00e6re.<\/p>\n Men det er politikerne som m\u00e5 avgj\u00f8re. Som m\u00e5 ta de t\u00f8ffe valgene.<\/p>\n Og de valgene blir enda t\u00f8ffere i \u00e5rene som kommer. P\u00e5 vei inn i eldreb\u00f8lgen mangler mange kommuner b\u00e5de penger og folk. Flere sm\u00e5 kommuner opplever allerede n\u00e5 at innbyggerne blir eldre, mens de unge flytter. Kommunene strever med \u00e5 f\u00e5 tak i mennesker i arbeidsf\u00f8r alder som kan gj\u00f8re jobbene som trengs.<\/p>\n Politikkens kjerneomr\u00e5de<\/p>\n S\u00e6rlig i denne situasjonen b\u00f8r politikerne v\u00e6re varsomme med \u00e5 si fra seg makt over omr\u00e5der som binder opp ressursene deres, og tar fra dem handlingsrom i fremtiden.<\/p>\n FN-komiteen som forvalter denne konvensjonen, tolker den sv\u00e6rt romslig. Noen vil si aktivistisk. Det kan skape b\u00e5de uforutsigbarhet og uklarhet.<\/p>\n B\u00e5de flertallet<\/a> p\u00e5 to i ekspertgruppen som har utredet denne saken,<\/a> og politikerne som er tilhengere av \u00e5 vedta lovendringen, forsikrer at den ikke vil f\u00e5 noen s\u00e6rlig praktisk betydning. Dette er mest symbolsk, sier noen, et viktig signal til nordmenn med funksjonsnedsettelser.<\/p>\n Det er en underlig m\u00e5te \u00e5 se sin egen rolle som lovgiver. S\u00e6rlig fordi det er s\u00e5 stor uenighet om hvilke f\u00f8lger loven kan f\u00e5.<\/p>\n Har advart<\/p>\n Og alle de fra de funksjonsnedsattes ulike organisasjoner, som har arbeidet for dette vedtaket gjennom lang tid – er de enige i at denne endringen ikke har noen praktisk betydning? Eller vil de bli skuffet og f\u00f8le seg lurt dersom det viser seg at det faktisk er slik?<\/p>\n Ofte er det ikke lovgivningen som er problemet. Det er pengene. Men det blir ikke bedre kommune\u00f8konomi av at en FN-konvensjon blir gjort til norsk lov – med st\u00f8rre tyngde enn andre lover. Tvert om.<\/p>\n Det som skjer, er at enda mer av det som er politikkens kjerneomr\u00e5de – fordeling av penger og ressurser – kan bli overlatt til domstolene.<\/p>\n Uforutsigbarhet og uklarhet<\/p>\n Et ytterligere problem er at Norge gir FN-komiteene som forvalter slike konvensjoner, st\u00f8rre juridisk tyngde enn mange andre land gj\u00f8r. Det betyr at avgj\u00f8relser fra denne komiteen blir viktige n\u00e5r norske domstoler skal ta avgj\u00f8relser i konkrete saker.<\/p>\n Den ene som utgj\u00f8r mindretallet<\/a> i ekspertgruppen, og alle de som har advart mot lovforslaget, begrunner sitt syn nettopp med at det kan komme til \u00e5 f\u00e5 store konsekvenser, b\u00e5de for kommunenes \u00f8konomi, og deres mulighet til \u00e5 styre ansvarlig. N\u00e5 og i fremtiden.<\/p>\n Tunge fagmilj\u00f8er<\/a> som KSKSKommunesektorens interesseorganisasjon, som representerer norske kommuner og fylkeskommuner og arbeider for deres interesser., LO, NHO, Legeforeningen, flere kommuner, b\u00e5de store og sm\u00e5, er blant dem som har advart mot \u00e5 gi FN-konvensjonen denne tyngden i norsk rett.<\/p>\n Symbolpolitikk<\/p>\nDet blir t\u00f8ffe prioriteringer for norske kommunepolitikere i \u00e5rene fremover. Eldreomsorgen vil kreve stadig mer. Bildet er fra en protest utenfor Stortinget i 2017. Foto: Berit Roald \/ NTB<\/p>\n
Hvem skal bestemme? H\u00f8yesterett, som her, eller de folkevalgte politikerne? Foto: Frederik Ringnes \/ NTB<\/p>\n
Gunn Marit Helgesen er styreleder i KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, som advarer mot \u00e5 gi FN-konvensjonen forrang. Her fra et tidligere VG-intervju. Foto: Helene Mariussen \/ VG<\/p>\n
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum g\u00e5r inn for lovendringen, og trosser dermed kommunenes egen interesseorganisasjon. Foto: J\u00f8rgen Braastad \/ VG<\/p>\n