\nrapporterer<\/a> om tilbakeslaget.<\/p>\n
\u2013 Vi m\u00e5tte unders\u00f8ke<\/p>\n
De to studiene kalt EVOKE og EVOKE+ er if\u00f8lge Science
\nde st\u00f8rste og lengste studiene til n\u00e5 der forskere har sett p\u00e5 om et legemiddel \u2013 som blant de fleste er kjent som en effektiv slankemedisin \u2013 ogs\u00e5 kan ha effekt p\u00e5 en sykdom som angriper hjernen.<\/p>\n
Novo Nordisk st\u00e5r bak studiene, der rundt 3.800 personer i tidlig fase av alzheimer ble fulgt i to \u00e5r.\u00a0Deltakerne
\nfikk enten en daglig dose p\u00e5 opptil 14 milligram semaglutid eller placebo. <\/p>\n
\u2013 Vi hadde et ansvar for \u00e5 utforske semaglutids potensial, til tross for lav sannsynlighet for suksess, sier Novo Nordisk sin forskningsdirekt\u00f8r Martin Holst Lange i en pressemelding<\/a>.<\/p>\n Gode resultater i tidligere studier<\/p>\n EVOKE-studien var if\u00f8lge Science delvis inspirert av tidligere forskning som tydet p\u00e5 at semaglutid og lignende legemidler kan hindre nevrodegenerasjon \u2013 gradvis nedbrytning av nervevev i hjernen.<\/p>\n Personer som tok slike medisiner mot diabetes, har nemlig vist redusert forekomst av Parkinsons sykdom og alzheimer. En studie publisert i tidsskriftet Alzheimers & Dementia<\/a>\u00a0viste for eksempel at folk med type 2-diabetes som brukte legemidler med semaglutid, hadde mellom 40 og 70 prosent lavere risiko for \u00e5 utvikle Alzheimers sykdom.<\/p>\n I dyrefors\u00f8k er det observert at medisinene f\u00f8rer til mindre Men n\u00e5 tror forskere bak EVOKE-studiene at \u00e5 stoppe en nevrodegenerativ prosess etter at den f\u00f8rst har startet, kan handle om noe annet.<\/p>\n \u2013 Skuffende<\/p>\n Geir Selb\u00e6k er forskningssjef hos Nasjonalt senter for aldring og helse. Han f\u00f8lger tett forskningen p\u00e5 dette fagfeltet.\u00a0<\/p>\n \u2013 Resultatene er skuffende, siden tidligere studier med s\u00e6rlige risikogrupper har indikert effekt og siden plausible mekanismer for medikamentenes effekt i hjernen finnes, sier Selb\u00e6k til forskning.no.\u00a0<\/p>\n Samtidig peker han p\u00e5 som oppmuntrende at behandlingen i studien viste seg \u00e5 p\u00e5virke biomark\u00f8rer for Alzheimers sykdom. Men dessverre uten at man s\u00e5 effekt p\u00e5 symptomene.<\/p>\n Biomark\u00f8rer er proteiner, molekyler eller andre stoffer som kan m\u00e5les i blodet eller vevet i kroppen for \u00e5 gi leger informasjon om sykdom.<\/p>\n \u2013\u00a0Det gjenst\u00e5r \u00e5 vite om tidligere start av behandling eller behandling av subgrupper med spesiell risikoprofil, som personer med hjerte- og karsykdom eller diabetes, kan ha effekt.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det er viktig at flere mekanismer for \u00e5 behandle demens-sykdommer utforskes, siden vellykket behandling trolig forutsetter flere angrepspunkter. Vi venter med spenning p\u00e5 mer utf\u00f8rlig presentasjon av resultatene. <\/p>\n Kan ha annen god effekt<\/p>\n
\nbetennelse i nervesystemet og i kroppen, og at de kan bremse opphopning av
\nplakk i hjernen, et kjennetegn p\u00e5 alzheimer. <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764340329_912_2400201.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764340330_604_2400202.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n