{"id":99285,"date":"2025-11-28T16:08:17","date_gmt":"2025-11-28T16:08:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99285\/"},"modified":"2025-11-28T16:08:17","modified_gmt":"2025-11-28T16:08:17","slug":"norge-risikerer-a-tape-batterikapplopet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99285\/","title":{"rendered":"Norge risikerer \u00e5 tape batterikappl\u00f8pet"},"content":{"rendered":"

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.<\/p>\n

Verden, Europa og Norge trenger batterier. Ikke bare for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene, men for \u00e5 sikre forsyningssikkerhet, bygge arbeidsplasser og bygge og opprettholde kritisk infrastruktur. Dette er bredt anerkjent, men utviklingen g\u00e5r for sakte.<\/p>\n

Skal Norge virkelig fortsette \u00e5 v\u00e6re avhengig av Kina for \u00e5 sikre kritisk infrastruktur og for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re klimam\u00e5l ? Svaret b\u00f8r v\u00e6re et rungende nei. Hvis vi likevel velger \u00e5 svarer ja, m\u00e5 vi forst\u00e5 konsekvensene i en stadig mer polarisert verden.<\/p>\n

Hvorfor har vi ikke lykkes? \u00a0<\/p>\n

Batterin\u00e6ringen er kompleks og kapitalkrevende. S\u00e6rlig battericelleproduksjon krever lange testl\u00f8p og har konservative kunder som ogs\u00e5 krever relativt tunge garantier. I ESS-markedet presser Kina prisene, mens nisjer, som Beyonder opererer i, har god l\u00f8nnsomhet n\u00e5r man f\u00f8rst er i kommersiell business.<\/p>\n

Men veien dit krever kapital og kompetanse i tre faser:<\/p>\n

    <\/p>\n
  1. Utvikling<\/strong> av teknologi eller kj\u00f8p av eksisterende.<\/li>\n

    <\/p>\n

  2. Kvalifisering<\/strong> og kommersialisering, med validering av prosess og produkt.<\/li>\n

    <\/p>\n

  3. Skalering<\/strong> til storskala produksjon, som er sv\u00e6rt kapitalkrevende og risikofylt.<\/li>\n

    \n<\/ol>\n

    I fase 1 fungerer virkemiddelapparatet godt. I fase 2, den mest kritiske, svikter det. Her d\u00f8r mange teknologiselskaper, og store verdier g\u00e5r tapt. Fase 3 er lettere \u00e5 finansiere hvis man har en solid ordrebok, men krever fortsatt mye kapital og erfaring.<\/p>\n

    Markedet alene er ikke nok<\/p>\n

    Noen mener markedet skal l\u00f8se dette. At privat kapital kommer n\u00e5r business-caset er risikofritt. Det stemmer generelt, men det tar for lang tid n\u00e5r vi snakker om kritisk infrastruktur. Mens vi tenker, bygger Kina videre. Teknologi og arbeidsplasser kan g\u00e5 tapt fordi selskapene ikke har lang nok \u00abrunway\u00bb til \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut.<\/p>\n

    Som samfunn m\u00e5 vi endre oss n\u00e5r verden endrer seg. Markedskreftene regulerer mye, men ikke bygging og utvikling av kritisk infrastruktur som vann, vei, kraft, nett og ny tungindustri. Dette blir for krevende \u00e5 overlate til markedskrefter og privat kapital alene.<\/p>\n

    Det er gledelig at statsbudsjettet viser \u00f8kt fokus p\u00e5 kommersialisering i virkemiddelapparatet. Selv om forslagene ikke er vedtatt, er signalene viktige. N\u00e5 m\u00e5 vi bygge videre p\u00e5 dette, i et samarbeid mellom staten, private investorer, n\u00e6ringslivet og den enkelte bedrift.<\/p>\n

    Hva m\u00e5 til?<\/p>\n

    Her er noen grep som kan styrke samarbeidet og akselerere utviklingen:<\/p>\n