{"id":99293,"date":"2025-11-28T16:13:08","date_gmt":"2025-11-28T16:13:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99293\/"},"modified":"2025-11-28T16:13:08","modified_gmt":"2025-11-28T16:13:08","slug":"sagaen-om-isfolket-ved-nationaltheatret-anmeldelser-og-anbefalinger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99293\/","title":{"rendered":"\u00abSagaen om Isfolket\u00bb ved National\u00adtheatret \u2013 Anmeldelser og anbefalinger"},"content":{"rendered":"

Eventyr for voksne, er den blitt kalt, Margit Sandemos<\/a> serie \u00abSagaen om Isfolket\u00bb.<\/p>\n

Mer folkekj\u00e6r litteratur skal du lete lenge etter: 47 b\u00f8ker best\u00e5r den av, opplaget er p\u00e5 over seks millioner, og Sandemo skrev serien i en fykende fei mellom 1982 og 1989. <\/strong><\/p>\n

De kvinnelige leserne \u2013 for det var flest kvinner \u2013 trykket b\u00f8kene til sitt bryst, og ung\u00adjenter leste dem i skjul, trollbundet av hekse\u00adslekten med de katte\u00adgule \u00f8ynene og den intense driv\u00adkraften. <\/p>\n

Serien var elsket av folket, mens det litter\u00e6re etablissementet rynket p\u00e5 nesen<\/a>. <\/p>\n

\"Boken<\/p>\n

SOLGTE MILLIONER: Norsk-svenske Margit Sandemos (1924\u20132018) serie om Isfolket.<\/p>\n

Under\u00adverdenen kommer<\/p>\n

Mye har skjedd siden den tid. <\/p>\n

Margit Sandemo har f\u00e5tt Kongens for<\/a>\u00adtjeneste\u00ad<\/a>medalje<\/a>, og romantasy-b\u00f8ker har blitt stuerene<\/a>. P\u00e5 Sandemos tid het det kiosk\u00adlitteratur, og det var der du fikk kj\u00f8pt b\u00f8kene \u2013 i kiosken.<\/p>\n

I 2025 kan du til og med delta p\u00e5 skrive\u00adkurs som heter \u00abHekse\u00adsirkel\u00bb \u2013 s\u00e5 da er det kanskje ikke s\u00e5 overraskende at National\u00adtheatret, som trenger \u00e5 vise seg relevant for et nytt publikum midt i alt byggekaoset<\/a>, setter opp \u00abSagaen om Is\u00adfolket\u00bb som teater. <\/p>\n

Og n\u00e5r de f\u00f8rst gj\u00f8r det, drar de p\u00e5 med alle 47 b\u00f8kene. <\/strong><\/p>\n

Usedvanlig har det blitt. For n\u00e5 inn\u00adtar under\u00adverdenen den \u00e6r\u00adverdige, gylne hoved\u00adscenen.<\/p>\n

\"En<\/p>\n

SATAN SJ\u00d8L: Lucifer er en sentral skikkelse i \u00abSagaen om Isfolket\u00bb.<\/p>\n

Foto: Erika Hebbert \/ Nationaltheatret<\/p>\n

Umettelig begj\u00e6r <\/p>\n

\u00c5 yte en omfattende 47-binds\u00adserie rettferdig\u00adhet som teater er p\u00e5 et vis umulig. <\/p>\n

Simen Formo Hay og Oda Radoor har likevel klart \u00e5 skape noe som viser respekt for leserne og universet samtidig som det er underholdende \u2013 selv om stykket tenderer mot det parodiske. <\/p>\n

Akkurat det siste er ikke s\u00e5 rart.<\/p>\n

Sandemos karakterer er ikke spesielt komplekse, de er enkle \u00e5 forst\u00e5 og kjenne seg igjen i, og det er ogs\u00e5 noe av det som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 skape driv\u00adkraften i dette roman\u00aduniverset. <\/p>\n

Det og det pirrende i det okkulte, de dype kreftene, erotikken og begj\u00e6ret. <\/strong><\/p>\n

S\u00e5 n\u00e5r Lucifer opptrer med diamant\u00adbelagt penis, er det spot on romantasy: Vel\u00adutstyrte menn og kvinner med stort begj\u00e6r er en viktig ingrediens i denne typen fortellinger. <\/p>\n

Og folk elsker det. Det vet Hay og Radoor, og de lar det g\u00e5 hett for seg, gjerne helt fremst p\u00e5 scenen, b\u00e5de titt og ofte.\n<\/p>\n

\"En<\/p>\n

DJEVELSK: Demonene er ogs\u00e5 hjertelig til stede i \u00abSagaen om Isfolket\u00bb. Publikum f\u00e5r et tett m\u00f8te med Sandemos univers. Demonkostymet til Nora Fr\u00f8lich er designet av Alva Walderhaug Brosten.<\/p>\n

Foto: Lars Opstad \/ Nationaltheatret<\/p>\n

Godt lydbilde<\/p>\n

Visuelt er dette et sanse\u00adbombardement. <\/p>\n

National\u00adtheatrets scene blir liksom for liten for dette grandiose verket, og dermed tyter scenografien ut i publikums\u00adomr\u00e5det, og publikum kan ogs\u00e5 ta plass p\u00e5 scenen. <\/p>\n

Alt av balkonger er i bruk, skue<\/strong>\u00adspillerne bruker salen aktivt \u2013 et typisk grep av Hay og Radoor, flittig benyttet i \u00abEuropavisjonar\u00bb<\/a>, som duoen ogs\u00e5 stod bak. <\/strong><\/p>\n

Sterke farger og tydelig symbolikk g\u00e5r igjen i det visuelle ut\u00adtrykket, og kostymene forsterker de ulike karakterenes hoved\u00adtrekk. <\/p>\n

\"Tre<\/p>\n

DET SISTE SLAGET: Alrunen som har fulgt Isfolkets forbannelse gjennom \u00e5rhundrer, blir levendegjort, og snart er enden n\u00e6r. Fra venstre: Ingjerd Egeberg, Sebastian Warholm og Jacob Jensen.<\/p>\n

Foto: Erika Hebbert \/ Nationaltheatret<\/p>\n

Lyd\u00adbildet er omfattende og gjennom\u00adkomponert.<\/p>\n

Tobi Pfeil, som blant annet har herjet p\u00e5 Det Norske Teatrets Scene 3 det siste \u00e5ret, har skapt et m\u00f8rkt og usedvanlig godt lyd\u00adbilde som opp\u00admerksomheten stadig trekkes mot. <\/p>\n

Virke\u00admidlene og spillet drar i samme retning: Her m\u00e5 man godta den rare historien og de grunne karakterene, bli med p\u00e5 deres premisser. <\/p>\n

Gi seg hen, p\u00e5 en m\u00e5te. For det er da det blir g\u00f8y.<\/strong><\/p>\n

\"To<\/p>\n

BEGJ\u00c6R: \u00abHvem kan begj\u00e6re meg\u00bb, tenker Tengel den gode av Isfolket (H\u00e5kon Ramstad). Det kan Silje, og sammen f\u00f8rer de Isfolket arv videre. P\u00e5 Tengels fang: Sol av Isfolket (Hanna-Maria Gr\u00f8nneberg).\u00a0<\/p>\n

Foto: Lars Opstad \/ Nationaltheatret<\/p>\n

Snakkis<\/p>\n

Samtidig blir det for intenst for lenge. Dette er ikke noe for sarte \u00f8rer eller dem som ikke t\u00e5ler \u00e5 se en f\u00f8dsel forfra. <\/p>\n

Det er mye humor, og oppsetningen fyker av g\u00e5rde, full av morsomme l\u00f8sninger og over\u00adraskende vendinger. <\/p>\n

\"To<\/p>\n

RAMMET: I hvert slektsledd hos Isfolket f\u00f8des det en som er rammet av en forbannelse. Og det f\u00f8des mye. Fra venstre: Liv Bernhoft Osa og Ingjerd Egeberg.<\/p>\n

Foto: Lars Opstad \/ Nationaltheatret<\/p>\n

Noen endringer vil ihuga lesere selvsagt opp\u00addage. For dette g\u00e5r fort. <\/p>\n

Starten av sagaen blir tydelig og godt presentert, s\u00e5 spoles det i rekord<\/strong>\u00adfart gjennom flere hundre\u00e5r, f\u00f8r under<\/strong>\u00adverdenen slippes l\u00f8s p\u00e5 den \u00e6r<\/strong>\u00adverdige scenen. <\/strong><\/p>\n

Og i dette spinnet, i denne farten, s\u00e5 mister forestillingen grepet om sin egen form. Avslutningen fungerer d\u00e5rlig, og frem mot den er det flere punkter der forestillingen tvinger seg selv videre. <\/p>\n

\"Bilde<\/p>\n

HEFTIG OG BEGEISTRET: Sex blir det aldri nok av i \u00abSagaen om Isfolket\u00bb. Her: Dobbelt opp. Fra venstre: Hanna-Maria Gr\u00f8nneberg, Ibrahim Fazlic, Nora Fr\u00f8lich og Jacob Jensen.<\/p>\n

Foto: Erika Hebbert \/ Nationaltheatret<\/p>\n

\u00abSagaen om Isfolket\u00bb er morsom, intens og kaotisk. <\/strong><\/p>\n

Og at dette blir en snakkis, det er jeg sikker p\u00e5. <\/strong><\/p>\n

Om forestillinga<\/p>\n

Tittel:<\/strong> \u00abSagaen om Isfolket\u00bb<\/p>\n

Av:<\/strong> Simen Formo Hay og Oda Radoor, basert p\u00e5 b\u00f8kene til Margit Sandemo<\/p>\n

Sted:<\/strong> Nationaltheatret, Oslo<\/p>\n

N\u00e5r:<\/strong> 26. november 2025 til 19. mars 2026<\/p>\n

Varighet:<\/strong> Ca. tre timer og 40 minutter inkludert pause<\/p>\n

Regiss\u00f8r:<\/strong> Simen Formo Hay og Oda Radoor<\/p>\n

Scenograf og videodesigner:<\/strong> Eilif Fjeld<\/p>\n

Kostymedesigner:<\/strong> Alva Walderhaug Brosten<\/p>\n

Lysdesigner: <\/strong>Oscar Udbye<\/p>\n

Komponist, video- og lyddesigner: <\/strong>Tobi Pfeil<\/p>\n

Intimitetskoreograf: <\/strong>Kristin Ryg Helgebostad<\/p>\n

Mask\u00f8r: <\/strong>Ida Kristine H\u00f8gbakk<\/p>\n

Dramaturg Nationaltheatret: <\/strong>Elin Grinaker<\/p>\n

Medvirkende: <\/strong>Hanna-Maria Gr\u00f8nneberg, Selome Emnetu, Liv Bernhoft Osa, Marika Enstad, Heidi Goldmann, Jenny Mueni Ndunda, Ingjerd Egeberg, Nora Fr\u00f8lich, H\u00e5kon Ramstad, Christoffer R. Masters, Jacob Jensen, Ibrahim Fazlic, Sebastian Warholm, Hilma Ruth Karin Skar-Fr\u00f6ding, Ester Horn, Christine Stoesen<\/p>\n

Publisert<\/p>\n

28.11.2025, kl. 13.41<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Eventyr for voksne, er den blitt kalt, Margit Sandemos serie \u00abSagaen om Isfolket\u00bb. Mer folkekj\u00e6r litteratur skal du…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":99294,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-99293","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-no","10":"tag-norge","11":"tag-norway","12":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115628212408315079","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99293","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=99293"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99293\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/99294"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=99293"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=99293"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=99293"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}