{"id":99301,"date":"2025-11-28T16:20:23","date_gmt":"2025-11-28T16:20:23","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99301\/"},"modified":"2025-11-28T16:20:23","modified_gmt":"2025-11-28T16:20:23","slug":"de-hadde-buksa-rundt-anklene-mens-resten-fortsatt-fiklet-med-buksesmekken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99301\/","title":{"rendered":"De hadde buksa rundt anklene mens resten fortsatt fiklet med buksesmekken"},"content":{"rendered":"

I Feedback-spalten Trippel Trumf presenterer Helge Skog og Egon Holstad utvalgte albumtrilogier, som henger sammen kronologisk eller tematisk. Fellesnevneren er at disse t\u00f8ffe triplene fortjener \u00e5 bli dratt fram i rampelyset, med volumet skrudd opp p\u00e5 11.<\/p>\n

\u00c5 jobbe seg gjennom motgang, og trosse h\u00f8ye odds, for \u00e5 n\u00e5 et eller annet h\u00e5rete, tilsynelatende uoppn\u00e5elig m\u00e5l \u2013 dette er kjernen i historiene vi elsker h\u00f8yere enn alt. I musikkens verden tilh\u00f8rer den ultimate askeladd-historien Sepultura.<\/p>\n

Det starter med en gjeng brasilianske ten\u00e5ringer i Belo Horizonte \u2013 en hel verden unna musikkmetropoler som Los Angeles, London eller Berlin \u2013 p\u00e5 midten av 80-tallet.<\/p>\n

\"\"\/
\n Sepultura, med dav\u00e6rende gitarist Jairo Guedz i front, her avbildet i 1986.
\n Foto:<\/strong> Cogumelo Producoes<\/p>\n

En kvisete gjeng pjokker som knapt kan et ord engelsk, og spiller en avart av metal altfor ekstrem for folkelig konsum, klarer det umulige \u2013 og f\u00e5r gitt ut debutplata \u00abMorbid Visions\u00bb i 1986. I 2025-kontekst blir dette en prestasjon p\u00e5 linje med at griser l\u00e6rer seg \u00e5 fly, og ender opp med \u00e5 lande p\u00e5 Venus.<\/p>\n

Sepulturas lurvete, amat\u00f8rmessige debutalbum sprer seg allikevel \u2013 som en aggressiv kj\u00f8nnssykdom \u2013 gjennom den globale metal-undergrunnen. N\u00e5r oppf\u00f8lgeren \u00abSchizophrenia\u00bb (Cogumelu Producoes \u2013 1987)<\/strong> kommer ett \u00e5r senere, har de kuleste metal-kidsa med tilgang til jungeltelegrafen, i form av brevpost og fanziner, \u00f8rene p\u00e5 stilk.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

R\u00e5skap har blitt noe av et klisj\u00e9begrep. P\u00e5 \u00abSchizophrenia\u00bb h\u00f8rer vi et uraffinert band, med skarpere kanter enn et forsteinet knekkebr\u00f8d. Samtidig har Sepultura her tatt sjumilssteg siden debuten 11 m\u00e5neder tidligere.<\/p>\n

Vokalist og frontmann Max Cavalera har virkelig kommet i stemmeskiftet. I intro-br\u00f8let h\u00f8res Max ut som en ung bj\u00f8rn, med mord i blikket, som startet dagen med \u00e5 hyle innp\u00e5 et brett Red Bull og en liter tran. Bak slagverket har hans bror Igor rukket \u00e5 bli hele 17 \u00e5r gammel, og er i god gang med \u00e5 utvikle seg til \u00e5 bli blant metalverdenens aller mest brutale og briljante trommiser.<\/p>\n

Som gitarist har br\u00f8drene f\u00e5tt inn den meget talentfulle Andreas Kisser, som takker for tilliten med \u00e5 skyte et knippe sv\u00e6rt elektriske soloer ut av v\u00e5penet med seks strenger. (Senere skulle det vise seg at Kisser ogs\u00e5 var bassist, ukreditert s\u00e5dan, p\u00e5 samtlige tre album som omtales her.)<\/p>\n

\u00c5penbart inspirert av tysk thrash metal, tidlig amerikansk death metal, og hardcore-scenen i eget hjemland, klarer Sepultura \u00e5 forme en helt unik stil. L\u00e5tskrivinga er milevis over gjengs ekstremmetal-niv\u00e5. I dag er flere spor \u2013 deriblant \u00abEscape To the Void\u00bb. \u00abFrom the Past Comes the Storms\u00bb og instrumentalen \u00abInquisition Symphony\u00bb \u2013 \u00e5 regne som banebrytende klassikere.<\/p>\n

Om \u00abScizophrenia\u00bb viser Sepultura i puberteten, er \u00abBeneath the Remains\u00bb (Roadrunner Records \u2013 1989)<\/strong> \u00f8yeblikket hvor b\u00f8llefr\u00f8ene fra Brasil uteksaminerer seg selv, med fagbrev, fordypning og toppkarakter 666 fra metal-instituttet. Mens resten av metal-verdenen fikler med buksesmekken er Sepultura allerede i full sving, med buksa rundt anklene.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

P\u00e5 dette albumet er alt riktig. Et nydelig og passe scht\u00f8gt albumcover \u2013 og en skrekkelig, akustisk intro \u2013 setter stemninga. S\u00e5 eksploderer krigen rett i trynet ditt.<\/p>\n

\u00abBeneath the Remains\u00bb er som en 41-minutters overkj\u00f8rsel. Man rekker ikke \u00e5 trekke pusten f\u00f8r samtlige ni l\u00e5ter har forlatt kanonen, og har etterlatt seg dype krater.<\/p>\n

Bandets dynamittduo, Cavalera-br\u00f8drene, er fortsatt ten\u00e5ringer n\u00e5r dette albumet treffer gatene. Den ville energien i musikken blir noe av en trademark for bandet. I intervjuer fra denne tida ser vi ogs\u00e5 bandets uskyldsrene takknemligheten for at de f\u00e5r lov til reise ut av hjemlandet, og verden rundt, til ekstatisk respons fra horder av fr\u00e5dende fans.<\/p>\n

Riffene p\u00e5 dette albumet er hinsides brutale. Typen som etterlater deg med nakkesleng og plenty av bl\u00e5merker. Samtidig er det melodiske elementer i flere l\u00e5ter, som gir Sepultura en tilleggsdimensjon ingen andre death\/thrash metal-band anno 1989 kan matche.<\/p>\n

Soundet balanserer mellom det primitive og proffe \u2013 som er perfekt innen denne musikktypen. Man vil jo ha maks muskeltr\u00f8kk, uten at det p\u00e5 noen m\u00e5te l\u00e5ter pent og pyntelig.<\/p>\n

P\u00e5 \u00abArise\u00bb (Roadrunner Records \u2013 1991) <\/strong>kommer Sepultura i m\u00e5l. Bandet maksimerer potensialet i stilen de har perfeksjonert siden Cavalera-br\u00f8drene i 1984 begynte arbeidet med \u00e5 grave seg opp og ut av ingenmannsland.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

\u00abArise\u00bb blir det virkelige gjennombruddet. Og hvordan kunne dette albumet ikke bli det? L\u00e5tene er enhver headbangers s\u00f8kkv\u00e5te dr\u00f8m. Sepultura har identifisert metal-neven, og hamrer l\u00f8s p\u00e5 dopaminsenteret i hjernen.<\/p>\n

Igjen kombineres den villeste energien med smarte arrangementer og finurlig melodiske riff. Man kan faktisk nynne med p\u00e5 mye av Andreas Kissers gitarspill gjennom disse ni l\u00e5tene.<\/p>\n

En annen greie som hever Sepultura over mengdene med hardtsl\u00e5ende middelm\u00e5digheter, er den rytmiske rikdommen i l\u00e5tene. Igor Cavalera har p\u00e5 dette tidspunktet r\u00f8sket til seg tittelen Verdens Beste Trommis.<\/p>\n

P\u00e5 \u00abArise\u00bb eksperimenter lillebroren bak batteriet med en del rytmiske m\u00f8nstre og brekk som g\u00e5r langt utover sjangergrensene. Kombinasjonen av punk i blodet, st\u00e5l i bein og arner, pluss finesse i fingertuppene, er en fryd \u00e5 ta inn over seg.<\/p>\n

\"\"\/
\n Sepultura, her avbildet cirka 1991.
\n Foto:<\/strong> Roadrunner Records<\/p>\n

Sepultura bruker tre og et halvt \u00e5r p\u00e5 reisen fra \u00abSchizophrenia\u00bb til \u00abArise\u00bb. Langs denne stien rekker de \u00e5 knuse alt av begrensninger, og kontinuerlig sette standarden for ekstrem metal.<\/p>\n

Her snakker vi utvikling. Tre unike album som rommer alt det man kan \u00f8nske seg. Fra det primitive, ufiltrerte sinnet til presis, melodisk \u2013 n\u00e6rmest klinisk d\u00f8delig \u2013 perfeksjon.<\/p>\n

Sepultura skulle fortsette \u00e5 sprenge grenser med sine to neste album, f\u00f8r l\u00e5tskriver og frontmann Max Cavalera endte opp med \u00e5 bli sparket fra bandet han selv grunnla. Man kan diskutere om Sepultura hadde noen s\u00e6rlig relevans etter dette. Den beste \u00abreisen\u00bb h\u00f8rer du uansett gjennom de tre skivene som utgj\u00f8r denne ukas Trippel Trumf-spalte.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I Feedback-spalten Trippel Trumf presenterer Helge Skog og Egon Holstad utvalgte albumtrilogier, som henger sammen kronologisk eller tematisk.…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":99302,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[71,2192,4516,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-99301","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-entertainment","9":"tag-helge-skog","10":"tag-metal-musikk","11":"tag-no","12":"tag-norge","13":"tag-norway","14":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115628239991875480","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99301","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=99301"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99301\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/99302"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=99301"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=99301"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=99301"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}