{"id":99322,"date":"2025-11-28T16:36:26","date_gmt":"2025-11-28T16:36:26","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99322\/"},"modified":"2025-11-28T16:36:26","modified_gmt":"2025-11-28T16:36:26","slug":"artisten-som-burde-vaert-kjent-i-hele-verden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99322\/","title":{"rendered":"Artisten som burde v\u00e6rt kjent i hele verden"},"content":{"rendered":"

Den levende legenden fylte 70 tidligere i \u00e5r. Skiva \u00abSeventy\u00bb kom nylig. Verdens st\u00f8rste australier som ikke er kjent utenfor egne landegrenser er en helt fantastisk artist og musiker adskillig flere burde kjenne til.<\/p>\n

Han er folkehelt og fyller arenaer i sitt hjemland, Australia. Der er han en slags deres egen Bob Dylan\/Springsteen, kjent for sine sylskarpe og gode tekster, og med l\u00e5ter som veksler fra superbe ballader og episke croonerverk til hardtsl\u00e5ende rock, med alt som er midt mellom.<\/p>\n

H\u00f8r Egons spilleliste med hans 32 utvalgte Paul Kelly-l\u00e5ter her (Tidal-versjon nederst i saken)<\/p>\n

Jeg leste nylig en Facebook-post fra det amerikanske countryikonet Lucinda Williams, som hadde turnert i Australia, der jobben var \u00e5 spille support for Kelly, og hun var bare full av lovord om ham, hvor r\u00f8rt hun var av \u00e5 se en artist live kveld etter kveld, som betyr s\u00e5 himla mye for folk i landet sitt.<\/p>\n

Likevel avslutter hun posten med \u00e5 uttrykke b\u00e5de forundring og irritasjon over at han ikke er st\u00f8rre i USA, fordi hun mener han hadde fortjent det. For at han er s\u00e5 forbanna god. S\u00e5 minner hun sine fans p\u00e5 at mannen er ute med ny skive, og at den heter \u00abSeventy\u00bb. S\u00e5 rett hun gjorde.<\/p>\n

Paul Kelly fylte alts\u00e5 70 tidligere i \u00e5r, s\u00e5 tittelen p\u00e5 den nye og ovennevnte skiva m\u00e5 man jo kunne si at er relativt spot on. Det er attp\u00e5til hans trettiende studioplate, noe som vitner om en karriere med h\u00f8yt produksjonsniv\u00e5.<\/p>\n

En lang karriere til tross, var uansett Kelly det vi p\u00e5 vaskeekte nordnorsk kaller en \u00ablate bloomer\u00bb. Det vil si, han var 26 \u00e5r da han slapp debutplata si, som isolert sett ikke er s\u00e5 gammelt. P\u00e5 den tiden var han og bandet et slags husband p\u00e5 et hotell i hjembyen Adelaide, og platene ble knapt lagt merke til utenfor bygrensene.<\/p>\n

Det var likevel ikke f\u00f8r han slapp album nummer tre, skiva \u00abPost\u00bb (1985), at det l\u00f8snet skikkelig for ham, og han slo gjennom i hjemlandet (med backingbandet The Dots). Det mer eller mindre akustiske albumet ble sv\u00e6rt godtatt av australsk presse og plasserte ham kjapt der oppe blant nasjonens yndlinger, en status som bare skulle bli manifestert ytterligere i de kommende \u00e5rene.<\/p>\n

\"\"\/
\n Ung og t\u00f8ff. Paul Kelly med det dav\u00e6rende backingbandet The Dots.
\n Foto:<\/strong> Mushroom Records, 1985.<\/p>\n

Plata er likevel langt, langt unna hans beste \u00f8yeblikk, for de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene skulle han kline til med ei seiersrekke plater som aller er r\u00e5sterke og som g\u00e5r langt utenp\u00e5 \u00abPost\u00bb.<\/p>\n

Kelly selv er regelrett flau over sine tidlige bravader. Da han en del god \u00e5r senere skulle gi ut en samling med sine mest kjente l\u00e5ter og tekster, er det ingen av dem som er fra hans to f\u00f8rste plater (eller fra en EP som kom mellom dem). I forordet er de ikke engang nevnt, som om de ikke engang har eksistert.<\/p>\n

Det er s\u00e6rlig to sitat som er gjengangere n\u00e5r man leser om Kelly. Det ene er at han ikke f\u00f8ler seg ferdig utviklet som l\u00e5tskriver, noe han sa etter han passerte 60 \u00e5r. Det andre er at hvis det var opp til ham, ville han tatt mastertapene, og alle de eksisterende og fysiske eksemplarene, av de to f\u00f8rste platene og gravd dem ned i et stort, dypt hull.<\/p>\n

Kelly fant seg ikke til rette i den australske rocken i sin samtid. Den bare to \u00e5r yngre Nick Cave, som han hadde sett live med bandet Boys Next Door et utall ganger i hjembyen, hadde allerede oppn\u00e5dd kultstatus i Europa og p\u00e5 siste halvdel av \u00e5ttitallet, og n\u00e5 ogs\u00e5 under eget navn. Den ett \u00e5r eldre Chris Bailey ledet an i n\u00e5 legendariske The Saints, et band som ogs\u00e5 fant veien til europeiske og amerikanske platesjapper.<\/p>\n

Kelly sto p\u00e5 sett og vis igjen p\u00e5 perrongen. Ikke var han punkrock, garasjerock eller en s\u00e5nn t\u00f8ff Springsteen-type som alle menn ville v\u00e6re, og alle damer ligge med. Han var \u00abbare\u00bb en l\u00e5tskriver med masse eminent lyrikk i ermet. Takk og lov ble han fort en kulturell nasjonalskatt som ble omfavnet s\u00e5pass stort at det gikk an \u00e5 leve av det.<\/p>\n

Jeg ble selv introdusert for hans f\u00f8rste skikkelig bra skiva av broren min, som hadde kj\u00f8pt den her i byen. \u00abGossip\u00bb kom ut i 1987, og holdt p\u00e5 \u00e5 bl\u00e5se hodet av meg da jeg f\u00f8rst h\u00f8rte den. Det var s\u00e5 dritbra l\u00e5ter, og bandet hans sprutet av energi. L\u00e5tene var ei sm\u00f8rje av rock, country og en avart av rock jeg ikke hadde h\u00f8rt f\u00f8r. Kelly sang d\u00f8dskult.<\/p>\n

Jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 tak i plata selv, og det var sv\u00e6rt forvirrende at den var ute i to forskjellige utgaver; b\u00e5de som enkelt- og dobbeltalbum, og p\u00e5 to forskjellige plateselskap. For \u00e5 gj\u00f8re forvirringen komplett, het backingbandet hans The Messengers p\u00e5 den ene utgaven, og The Coloured Girls p\u00e5 den andre. Det var mye \u00e5 forholde seg til for et gryende ten\u00e5ringsnerdehode. Men en Kelly-fan var f\u00f8dt.<\/p>\n

Den neste plata er hans beste, og den jeg fortsatt h\u00f8rer p\u00e5 med ujevne mellomrom. \u00abUnder the Sun\u00bb (ogs\u00e5 gitt ut med to helt forskjellige cover) er et fuckings mesterverk, der ikke minst den briljante tekstforfatteren, og historiefortelleren, sl\u00e5r ut i full blomst.<\/p>\n

Skiva starter med rumpesparkeren \u00abDumb Things\u00bb og f\u00f8lges opp med den supercatchy \u00abSame Old Walk\u00bb. S\u00e5 kommer crooneren frem i den helt avsindig r\u00f8rende \u00abBig Heart\u00bb, med linja \u00abYour big heart\u2019s gonna break your little body\u00bb.<\/p>\n

Det er likevel countryl\u00e5ten, eller skal man si countrynovellen, \u00abTo Her Door\u00bb som stikker av med seieren her, og som med \u00e5rene har blitt en slags nasjonal kanon. Under pandemien spilte en haug av Australias mest kjente musikere inn en video, der de satt p\u00e5 hvert sitt rom og tolket nettopp denne l\u00e5ten sammen, som en slags kollektiv isolasjonstr\u00f8st til nasjonen.<\/p>\n

At ikke denne l\u00e5ten, og denne skiva, er mer kjent i resten av verden er jaggu litt av en kulturelt under. Elsker du Tom Petty, Mellencamp, Springsteen, Steve Earle, Jonathan Richman og s\u00e5 videre, burde denne v\u00e6re et sikkerstikk. Platene han ga ut i den f\u00f8lgende perioden er nesten helt feilfrie.<\/p>\n

\u00abSo Much Water So Close to Home\u00bb (1989), \u00abComedy\u00bb (1991) og \u00abHidden Things\u00bb (1992) er alle uovertrufne; den siste et album med nyinnspilte versjoner av noen av hans gamle synder, der han har dem nytt liv og mer nedstrippede arrangement. Et dobbelt livealbum (kun CD) med den megetsigende tittelen \u00abLive, May 1992\u00bb, der han spiller en slags akustisk best of, er helt fantastisk.<\/p>\n

\"\"\/
\n KVADRUPEL: Denne kvadrupel-rekka av skiver er helt enorm. Samtlige skiver anbefales p\u00e5 det varmeste. <\/p>\n

For \u00e5 n\u00e5 et st\u00f8rre marked ble han ogs\u00e5 satt i samarbeid med velrenommerte produsenter i USA. Folk som Scott Litt (REM, Nirvana, The Replacements, Patti Smith m.fl.) og Tchad Blake (Crowded House, Elvis Costello, Richard Thompson, The Black Keys m.fl.) gjorde noen solide fors\u00f8k, med gode, kunstneriske resulater, men dessverre uten \u00e5 vekke nok oppmerksomhet hos publikum i landene de kommer fra.<\/p>\n

Utover nittitallet mistet jeg oversikten, og Kelly forsvant ogs\u00e5 litt ut av egen radar, til tross for at jeg hele tiden har drevet og spilt de ovennevnte skivene, vel vitende om at han fortsatt eksisterte der nede et sted. Der har jeg fortsatt en jobb \u00e5 gj\u00f8re, for det er simpelthen n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re masse gull der, ikke minst tatt i betraktning hvor sterk den helt ferske \u00abSeventy\u00bb-plata er.<\/p>\n

Paul Kelly er noe s\u00e5 skrudd som en \u00abunsung hero\u00bb (her til lands, og i resten av Europa og USA), mens han i hjemlandet er ei blanding av Dylan, Springsteen og Ulf Lundell og \u00c5ge Aleksandersen. Tekstene hans kan leses separat og l\u00f8srevet fra l\u00e5tene.<\/p>\n

\"\"\/
\n Kellys rykende ferske plate er bunnsolid og b\u00f8r sjekkes ut av alle med god smak. <\/p>\n

Noen av dem rene historiefortellinger, ofte med stikk til myndigheten i hjemlandet, som for eksempel \u00abFrom Little Things Big Things Grow\u00bb (om landets urbefolkning).<\/p>\n

Han skriver briljant om det \u00e5 v\u00e6re forvirret mann i et forhold, om utroskap, sjalusi og dysfunksjonelle forhold (\u00abKeep it to Yourself\u00bb og \u00abI Won\u2019t Be Your Dog Anymore\u00bb), om rus og alkoholisme (\u00abStories of Me\u00bb) og episke og bitters\u00f8te kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringer (\u00abShe\u2019s a Melody\u00bb og den sylferske \u00abDon\u2019t Give up on Me\u00bb), om bakrus og angst (\u00abNo You\u00bb), og s\u00e5 videre.<\/p>\n

Det er knapt ei sinnsstemning Paul Kelly ikke har satt toner og tekster til. For et par \u00e5r siden slapp han s\u00e5gar noe s\u00e5 sjeldent som ei knallgod juleplate. Klart han gjorde det.<\/p>\n

Under her er ei spilleliste med 32 av mine personlige favoritter. H\u00f8r p\u00e5 den, luk ut egne favoritter og tenk s\u00e5 over hvor mange andre slike det m\u00e5 v\u00e6re der ute, heidersmenn og -kvinner som ble helter og heltinner i egne land og n\u00e6rmilj\u00f8, men som aldri klarte \u00e5 sprenge taket og veggene ut til resten av verden. Man m\u00e5 bare aldri slutte \u00e5 lete.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Den levende legenden fylte 70 tidligere i \u00e5r. Skiva \u00abSeventy\u00bb kom nylig. Verdens st\u00f8rste australier som ikke er…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":99323,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[12709,2799,71,2800,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-99322","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-anbefaling","9":"tag-egon-holstad","10":"tag-entertainment","11":"tag-feedback","12":"tag-no","13":"tag-norge","14":"tag-norway","15":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115628302873829980","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99322","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=99322"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99322\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/99323"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=99322"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=99322"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=99322"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}