I LO\/NHOs \u00abKraftl\u00f8ftet\u00bb fra 2023 ble batterier hovedsakelig omtalt som et produkt \u00e5 produsere. I Statnetts systemutviklingsplan samme \u00e5r ble bruk av batterier nevnt to ganger, men i \u00e5rets versjon nevnes det ti ganger. Det illustrerer en utvikling i synet p\u00e5 bruk av batterier i Norge.<\/p>\n
I sommer fikk kortreist str\u00f8m for n\u00e6ringsbygg fritak for elavgift. Det gir insentiv til \u00e5 dele p\u00e5 str\u00f8mmen fra solceller. Med batterier forsterkes betydningen.<\/p>\n
N\u00e5 \u00f8ker kraftbehovet, mens nettkapasiteten henger etter. Snille noen, hjelp Statnett med det de mangler av utredningskapasitet, det vil hjelpe Norge!\u00a0<\/strong><\/p>\n Selv om samfunns\u00f8konomien ikke forsvarer en st\u00f8rre linjeutbygging, kan viktige bedrifter rammes. Senjabatteriet<\/a> er et tiltak for \u00e5 l\u00f8se flimmer- og spenningsproblematikk inntil linja til Hus\u00f8y blir oppgradert.\u00a0<\/p>\n Ikke fysisk utfordring<\/p>\n I et sommerprosjekt for RME gjorde studenter en forbilledlig jobb med \u00e5 avdekke regulatoriske utfordringer<\/a> for batteriakt\u00f8rer. Studentene s\u00e5 p\u00e5 hvordan Tyskland og Sverige ikke har samme hindringer som Norge, og har flere store batterisystemer i drift.<\/p>\n Det m\u00e5 legges til at s\u00e6rlig Tyskland har opplevd st\u00f8rre energiknapphet enn Norge, noe som f\u00f8rer til handling.<\/p>\n Men rapporten peker p\u00e5 at det m\u00e5 n\u00f8stes opp i regelverk i Norge for \u00e5 f\u00e5 flere batterier. Noe handler om tilpasninger til EU-direktiver som Norge allerede skulle ha gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n Rapporten nevner ogs\u00e5 at Norge muligens er lengre bak fordi vi historisk har brukt vannkraftdammene som batterier. Det er gjenkjennbart fra b\u00e5de Kraftl\u00f8ftet og systemutviklingsplaner og viser at vi m\u00e5 kalibrere tenkingen.<\/p>\n Batterier m\u00e5 ikke kunne brukes til markedsmanipulasjon. Men fysiske hindringer er ikke utfordringen.<\/p>\n \u00abKapasitets-tannpine\u00bb<\/p>\n Problemstillingen med nye biltyper<\/a> som kan b\u00e5de gi og ta, men ikke f\u00e5r lov, viser at det tekniske er p\u00e5 plass for et mer raffinert energisystem.<\/p>\n Er det en fugl eller fisk: Skal en batteribuss som kan levere str\u00f8m tilbake til nettet, regnes som en energilagringsenhet, eller bare som transport? Nettopp slike sp\u00f8rsm\u00e5l vil et nytt regelverk kunne gi klarhet i.<\/p>\n Batterisystemer kombinert med datasentre kan bidra til \u00e5 stabilisere kraftnettet. Det utfordrer synet p\u00e5 datasenter som en ensidig belastning som tar energi som kunne v\u00e6rt brukt til \u00abnoe annet\u00bb, helst [fyll inn et norsk forretningsform\u00e5l der kunder og investorer st\u00e5r parat til \u00e5 betale byggingen. Hint: De er ytterst f\u00e5].<\/p>\n Ofte sammenlignes den nye teknologien med kraftforbruket til Drammen eller en annen by som passer form\u00e5let, s\u00e5 alle kan f\u00e5 kjenne p\u00e5 misn\u00f8yen.<\/p>\n Kraftforbruket er h\u00f8yt ogs\u00e5 i tradisjonell industri, uten at det i samme grad blir regnet om til norske tettsteder eller avkrevd dobbel forretningsutvikling for \u00e5 ta i bruk spillvarmen.\u00a0<\/p>\n M\u00e5 bygges og reguleres<\/p>\n Tilbake til batteriene. Ett sp\u00f8rsm\u00e5l handler om grenseoppgangen mellom batteriakt\u00f8rer, nettselskaper og reguleringsmyndigheter, p\u00e5 tvers av land og markeder.\u00a0<\/p>\n Hvor langt skal batterisystemer integreres med kraftsystemet? Hvem skal eie og dele kunnskapen og prediksjonene om produksjon og forbruk?\u00a0<\/p>\n Her i Nord-Norge (No4) har vi rimelig tett \u00absamliv\u00bb med kraftforbruket i Nord-Sverige. Her snakker vi om l\u00e6ring av bruksm\u00f8nstre hos forbrukere. Det er mye makt i denne kunnskapen, men ogs\u00e5 positiv samfunnsutvikling. Flere vil nok foretrekke at nettopp slike KI-beregninger skjer i Norge.<\/p>\n Tyskland har over tid utviklet sine store batteriparker og \u00abtriangulert\u00bb regioner for \u00e5 regulere den fornybare energien. Vi vil se utviklingen i Norge ogs\u00e5, og det vil st\u00f8tte sol og vindkraft<\/a>. Batteriparker vil bli et rasktvoksende tillegg til vannkraftdammene.<\/p>\n Mer kraft m\u00e5 bygges, og det vil i mange \u00e5r v\u00e6re uregulerbar energi. Derfor blir batterisystemene essensielle, og det haster \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass god regulering av norske batterisystemer.<\/p>\n
![\"Morrow](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764359417_230_original.jpg\")
<\/p>\n