Bakteppet er trusselen fra Russland og USAs skifte i utenrikspolitikken, hvilket inneb\u00e6rer at Europa m\u00e5 ta et betydelig st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet.<\/p>\n
Tyskland skal i f\u00f8rste omgang lokke til seg soldater med frivillige opptak og insentiver. Planen er at soldatens m\u00e5nedsl\u00f8nn \u00f8kes fra dagens 450 euro til 2600 euro.<\/p>\n
Hvis kravet ikke n\u00e5s, vil tyske myndigheter kunne ty til verneplikt etter behov, skriver CNN<\/a>.<\/p>\n Tysklands forsvarssjef, general Carsten Breuer, advarte i et BBC-intervju i juni om at Nato m\u00e5 forberede seg p\u00e5 et mulig angrep fra Russland i l\u00f8pet av de fire neste \u00e5rene, og oppfordret Nato-medlemslandene til \u00e5 v\u00e6re forberedt.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Avsl\u00f8rt av lekkasje: Instruerte hvordan Putin b\u00f8r smigre Trump<\/a><\/b><\/p>\n LOVNADER: Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har kommet med l\u00f8fte rom \u00e5 bygge Europas sterkeste h\u00e6r \u2013 et ambisi\u00f8st m\u00e5l for et land hvis forsvar har v\u00e6rt preget av mange \u00e5r med fors\u00f8mmelse. Illevarslende for europeerne<\/p>\n Nettavisen sp\u00f8r f\u00f8rsteamanuensis ved Forsvarets h\u00f8gskole, Anders Romarheim, om Europa er forberedt til \u00e5 forsvare seg mot Russland.<\/p>\n \u2013 Uten amerikansk involvering mangler Europa avskrekkingsevne. Det er en av grunnene til at Europa ruster opp. Europa har massevis av forsvarskapabiliteter, men de europeiske forsvarene er innrettet mot \u00e5 forsvare det enkelte lands territorier, sier Romarheim til Nettavisen.<\/p>\n \u2013 Hvis Nato p\u00e5legger Norge \u00e5 hjelpe til andre steder i Europa hvis det blir krig n\u00e5, s\u00e5 kommer vi aldri til \u00e5 sende v\u00e5r eneste brigade noe annet sted. Og den samme lokale bindingen gjelder for mye av Europas slagkraft, sier Romarheim.<\/p>\n \u2013 Frankrike og Storbritannia har noe mer \u00e5 by p\u00e5, men i m\u00f8te med et konsentrert angrep p\u00e5 et lite landomr\u00e5de f\u00e5r vi problemer med den raske responsen. Hvis Russland tar et landomr\u00e5de kjapt, er det hardt \u00e5 hive dem ut igjen uten hjelp fra USA, sier han.<\/p>\n \u2013 Den amerikanske milit\u00e6rmaskinen st\u00e5r for en helt sinnssyk offensiv slagkraft. USA har egentlig ikke et forsvar. De har et angrep. Forsvaret av USA g\u00e5r litt av seg selv, fordi ingen stater kan true det amerikanske fastlandet, sier Romarheim.<\/p>\n Romarheim sier at den amerikanske krigsmaskinen kan benyttes til enorm slagkraft hvor som helst p\u00e5 kloden p\u00e5 relativt kort tid.<\/p>\n Han p\u00e5peker at det er nettopp USAs enorme mobile slagkraft, som gj\u00f8r at amerikansk frakobling og distansering fra Europa er illevarslende for europeerne.<\/p>\n \u2013 Det er USA mer enn noe annet som har stagget Russland fra \u00e5 gjennomf\u00f8re flere landerobringer enn det de har gjort den siste tiden, sier han.<\/p>\n Les ogs\u00e5: USA presser p\u00e5: \u2013 En kamp om Trumps sjel<\/a><\/b><\/p>\n FROSKER: Anders Romarheim er f\u00f8rsteamanuensis ved Forsvarets h\u00f8gskole.<\/p>\n Upl\u00f8yd mark<\/p>\n Den usikre og spente situasjonen i Europa har utl\u00f8st store opprustningsplaner over hele kontinentet.<\/p>\n Polens statsminister Donald Tusk har m\u00e5l om \u00e5 doble h\u00e6ren fra 200.000 til 500.000 soldater. Danmark har planer om utvide h\u00e6ren fra 70.000 soldater til 200.000 innen 2030.<\/p>\n Frankrike kunngjorde planer om \u00e5 innf\u00f8re et frivillig milit\u00e6rtjeneste-program neste \u00e5r. Storbritannia har engasjert et rekrutteringsselskap for \u00e5 lage en effektiv prosess i 2027 for \u00e5 bygge opp sine reduserte styrker, skriver The New York Times<\/a>.<\/p>\n \u2013 N\u00e5r tror du Europa kommer til \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 forsvare seg selv mot et russisk angrep, uten amerikansk hjelp, Romarheim?<\/p>\n \u2013 Det er et vrient sp\u00f8rsm\u00e5l. Svaret er at jeg ikke vet. Dette er p\u00e5 et vis upl\u00f8yd mark, at Europa skal holde orden p\u00e5 sitt eget kontinent uten amerikansk milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse. Det er enormt lenge siden Europa har klart dette p\u00e5 egen h\u00e5nd. S\u00e5 jeg har egentlig ikke noe tidsestimat for n\u00e5r det kan skje, svarer han.<\/p>\n Romarheim sier det er lite sannsynlig med store landerobringer p\u00e5 det europeiske kontinentet, slik det var under andre verdenskrig.<\/p>\n \u2013 Men Russland kan ta en bit her og en bit der, som de gjorde med Ukraina. Det er det scenarioet som ligger p\u00e5 bordet. S\u00e5nne kjappe landerobringer har vist seg \u00e5 v\u00e6re vellykket i forhold til Krym. Russland tror de kan komme unna med kjappe landerobringer, som raskt resulterer i et politisk , sier han.<\/p>\n![\"Germany's](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/NTB_Iy0_JWsw-9c_1.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Heiko Becker\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/vlcsnap-2024-08-07-15h57m35s405.jpg\")
<\/p>\n