UTENFOR. Tidligere utenriksminister B\u00f8rge Brende med det norske flagget og EU-flagget. Foto: ODD ANDERSEN \/ AFP \/ NTB<\/p>\n
EU kan bli viktigere, men veien til medlemskap vanskeligere. <\/p>\n
![\"Torbj\u00f8rn](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/signert-signatur.png\")
![\"Torbj\u00f8rn](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/signert-signatur-dark-mode.png\")
Publisert:<\/p>\n
For mindre enn 2 timer siden<\/p>\n
![\"Torbj\u00f8rn](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/08\/signert-karikatur.png\")
<\/p>\n
Dette er en kommentar<\/p>\n
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.<\/p>\n
Hvis man er skikkelig, skikkelig, skikkelig for EU, er det nok fristende \u00e5 lete etter tegn p\u00e5 at opinionen glir mot ja. Det v\u00e6re seg etter beskyttelsestiltakene <\/a>mot jernlegeringer eller at Ine Eriksen S\u00f8reide, som trolig blir ny H\u00f8yre-leder, snakker h\u00f8yt <\/a>om Europa. <\/p>\n Det m\u00e5 virke litt naturstridig at det skjer s\u00e5 mye ute i den store verden, uten at det fundamentalt rokker ved nei-majoriteten i befolkningen.<\/p>\n Det er Norges EU-paradoks: Argumentene for EU blir sterkere i en urolig verden, samtidig blir ja-sidens motbakke brattere. <\/strong><\/p>\n At verden er mer urolig, er i ferd med \u00e5 bli en klisj\u00e9. Like fullt: N\u00e5r Kina blir mer dominerende, USA trekker seg tilbake fra Europa og nye stormakter som India vil ha en plass ved bordet, blir EU viktigere. <\/p>\n Alt dette tilsier at EUs rolle blir mer sentral. <\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Gr\u00f8nn og Gal ja til EU<\/p>\n <\/a><\/p>\n Norsk opinion er selvf\u00f8lgelig ikke immun mot store verdensbegivenheter. <\/strong><\/p>\n Invasjonen av Ukraina gjorde for eksempel at ja-siden styrket seg, men grunnleggende sett tror jeg det blir vanskeligere for tilhengerne av medlemskap de neste \u00e5rene. <\/p>\n Den st\u00f8rste barrieren er historiens mest vellykkede husmannskontrakt. E\u00d8S-avtalen gj\u00f8r oss i praksis til \u00f8konomiske medlemmer av EU. I hvert fall nesten. Og \u00f8konomi har alltid v\u00e6rt tilhengernes sterkeste kort. Med E\u00d8S er det kortet tatt ut av spillet. <\/p>\n Samtidig er dynamikken mellom de to sidene i endring, men ja-siden har i bunn og grunn bare f\u00e5tt mer av det hadde fra f\u00f8r. <\/strong><\/p>\n Siden 1994 har Venstre og Milj\u00f8partiet blitt EU-tilhengere; to partier som prim\u00e6rt henter urbane, utdannede byvelgere, og begge har tyngdepunkt i Oslo. Det vil si mer av det samme. <\/p>\n Nei-siden p\u00e5 sin side har konsolidert seg i LO, hvor appetitten p\u00e5 en ny EU-debatt virker minimal. Organisasjonen har snarere brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 tilbake <\/a>E\u00d8S-motstandere i Fellesforbundet, hvis forbundsleder Kjell Bj\u00f8rndalen var en av de sentrale EU-tilhengerne i 1994. <\/p>\n P\u00e5 samme tid \u00f8ker EU-motstanden \u00f8ker p\u00e5 h\u00f8yresiden. V\u00e5r neste Nei-dronning kan bli Sylvi Listhaug<\/a>.<\/p>\n EU sliter p\u00e5 sin side med sitt eget paradoks: Jo mer en usikker verden \u00abkrever\u00bb et sterkere EU, jo mindre kan EU bli i stand til \u00e5 gj\u00f8re jobben. <\/strong><\/p>\n Hva som skjer i EU, henger tett sammen med hva som skjer i medlemslandene. Frankrike er i en langvarig styringskrise og har presidentvalg i 2027. Kandidaten fra det harde h\u00f8yres Nasjonal samling (Rassemblement national) ligger best an. Samme \u00e5r har ogs\u00e5 Polen og Spania valg. <\/p>\n Tysklands koalisjonsregjering humper videre, mens Alternativ for Tyskland vokser p\u00e5 m\u00e5lingene. <\/p>\n EU sliter med politisk retning. Etter \u00e5 ha brukt mye tid og energi p\u00e5 omfattende reguleringsregimer knyttet til klima og big tech, kom Draghi-rapporten<\/a> og advarte mot at Europa var i ferd med \u00e5 knele under vekten av sine egne gode intensjoner. <\/p>\n Henry Kissingers gamle sp\u00f8rsm\u00e5l \u00abhvem skal jeg ringe til hvis jeg \u00f8nsker \u00e5 ringe Europa?\u00bb er fremdeles ubesvart.<\/strong> <\/p>\n Hvis EU skal f\u00e5 mer makt til \u00e5 forme strategi og politikk, m\u00e5 de ta nye steg i retning av \u00abstadig tettere union\u00bb p\u00e5 bekostning av nasjonale hovedsteder. Men nettopp en slik utvikling bidrar til \u00e5 piske opp misn\u00f8yen mot EU, s\u00e6rlig hos det harde h\u00f8yre. <\/p>\n At en urolig verden p\u00e5 papiret gj\u00f8r EU viktigere, er ikke det samme som at unionen vil fremst\u00e5 som en st\u00f8dig skipper med kontroll. <\/p>\n <\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Arbeidsfolkene som forsvant<\/p>\n <\/a><\/p>\n Tror du Norge blir med i EU de neste ti \u00e5rene?<\/p>\n H\u00e5pet for ja-siden ligger derfor f\u00f8rst og fremst i at EU-medlemskap igjen blir et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8konomi. Paradoksalt nok vil det bety at det m\u00e5 bli st\u00f8rre usikkerhet om E\u00d8S-avtalen f\u00f8rst. <\/strong><\/p>\n S\u00e5 vidt jeg husker, var sist EU-tilhengerne hadde flertall da Norges Bank hadde satt opp renten, kronen styrket seg og industrien mistet arbeidsplasser. Det var p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet. <\/p>\n NHO m\u00e5ler jevnlig <\/a>det norske folks holdninger til handel, E\u00d8S og EU. Ingen steder er folk mer opptatt av koblingen mellom handel og lokale arbeidsplasser enn langs kysten. Ingen steder er den bevisstheten st\u00f8rre enn i Frp-bastionen M\u00f8re og Romsdal. <\/p>\n Hvis den \u00f8konomiske usikkerheten \u00f8ker, kan det vri opinionen i ja-retning. Kanskje. Men da m\u00e5 mer enn litt h\u00f8yere pris p\u00e5 jernlegeringer st\u00e5 p\u00e5 spill. <\/p>\n\n
DRONNINGENE. Nei-dronning Anne Enger Lahnstein (Sp) og Ja-dronning Gro Harlem Brundtland i 1994. Foto: Tore Berntsen \/ VG \/ NTB<\/p>\n
WHO YOU GONNA CALL? Henry Kissinger, tidligere sikkerhetsr\u00e5dgiver og utenriksminister i USA, stilte et sp\u00f8rsm\u00e5l som fortsatt er ubesvart. Foto: Anonymous \/ AP \/ NTB<\/p>\n