{"id":99843,"date":"2025-11-29T10:38:20","date_gmt":"2025-11-29T10:38:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99843\/"},"modified":"2025-11-29T10:38:20","modified_gmt":"2025-11-29T10:38:20","slug":"neandertaleren-falt-ned-i-en-hule-og-dode-der-ble-han-funnet-over-100-000-ar-senere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/99843\/","title":{"rendered":"Neandertaleren falt ned i en hule og d\u00f8de. Der ble han funnet over 100.000 \u00e5r senere"},"content":{"rendered":"<p>    Han kan kaste lys over en langvarig neandertaler-nese-debatt.<\/p>\n<p>\n        Slik ser skallen ut i dag, dypt under bakken.<br \/>\n        (Foto: K.A.R.S.T. PRIN Project)\n    <\/p>\n<p>Dypt nede i en dryppsteinshule i Italia ligger et skjelett.<\/p>\n<p>Skjelettet har ligget der s\u00e5 lenge at det er kapslet inn i kalsitt \u2013 det samme som danner dryppstein.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Det er en mann som har falt ned i en hule, ble sittende fast og d\u00f8de akkurat der skjelettet hans er i dag, sier Torfinn \u00d8rmen til forskning.no, som er kjent med det nye funnet.<\/p>\n<p>\u00d8rmen er zoolog og f\u00f8rstelektor ved OsloMet og har skrevet bok om tidlige menneskers historie.<\/p>\n<p>Han kaller den nye studien et kjempespennende arbeid og en imponerende unders\u00f8kelse. <\/p>\n<p>Skjelettet som ble funnet i S\u00f8r-Italia, var ikke en vanlig mann, men en mann fra en utd\u00f8dd menneskeart. Funnet ble gjort i 1993, og neandertaler-mannen falt ned og d\u00f8de her en gang for mellom 130.000 og 170.000 \u00e5r siden.<\/p>\n<p>Her ligger han fortsatt og om man skal forske p\u00e5 skjelettet, m\u00e5 man ned i hulen.<\/p>\n<p>Hvor lenge har han ligget der?<\/p>\n<p>For \u00e5 finne ut hvor lenge neandertalermannen har ligget i hulen, har forskerne gjort en datering ved hjelp av radioaktive isotoper inne i kalsitten. Det er kalsitten som har dannet de popcorn-aktige klumpene du ser p\u00e5 skallen hans.\u00a0<\/p>\n<p>Dette er en langt mer upresis metode for datering enn radiokarbon, men det gj\u00f8r at forskere kan datere sv\u00e6rt gamle ting. Her kan du <a data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\" class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" href=\"https:\/\/www.forskning.no\/arkeologi\/karbon-14-datering-hvordan-vet-vi-nar-denne-mannen-ble-begravet\/1231612\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">lese mer om hvorfor det ikke g\u00e5r med radiokarbondatering<\/a>.\u00a0<\/p>\n<p>Det du ser p\u00e5 bildene i denne artikkelen er et av de best bevarte tidlige menneskeart-skjelettene som finnes, if\u00f8lge en ny studie i PNAS. Skjelettet er s\u00e5 godt som komplett og uber\u00f8rt, bortsett fra kalsitten.<\/p>\n<p>\u2013 Han har ikke tumlet i en elv og ingen rovdyr har v\u00e6rt og gnagd p\u00e5 det, sier \u00d8rmen til forskning.no.\u00a0<\/p>\n<p>Mannen d\u00f8de og r\u00e5tnet der han l\u00e5. Tidligere unders\u00f8kelser av blant annet DNA, kjeve og tenner, tyder p\u00e5 at dette var en ung mann p\u00e5 d\u00f8dstidspunktet, <a href=\"https:\/\/journals.plos.org\/plosone\/article?id=10.1371\/journal.pone.0241713 \" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">if\u00f8lge denne studien fra 2020.\u00a0<\/a><\/p>\n<p>I den nye studien har de unders\u00f8kt innsiden av nesegangene til neandertalermannen for \u00e5 se om de kunne kaste lys over en neandertaler-nesedebatt som har p\u00e5g\u00e5tt lenge.<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2582952.webp\" width=\"480\" height=\"533\" title=\"Slik framst\u00e5r levningene i hulen - i et lite kammer ligger levninger, knokler og kraniet opp-ned. Disse bildene er tatt i stummende m\u00f8rke langt under bakken.\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>            Slik framst\u00e5r levningene i hulen &#8211; i et lite kammer ligger levninger, knokler og kraniet opp-ned. Disse bildene er tatt i stummende m\u00f8rke langt under bakken.<br \/>\n            (Foto: Riga et al 2020\/<a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/licenses\/by\/4.0\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">CC BY 4.0<\/a>)<\/p>\n<p>Tilpasning til et kaldt klima<\/p>\n<p>Forskere er nemlig ikke helt enige om neandertalere var utviklet til \u00e5 v\u00e6re spesielt godt tilpasset et kaldt klima.\u00a0<\/p>\n<p>En av disse tilpasningene handler om formen p\u00e5 nesa og nesegangene.\u00a0<\/p>\n<p>Dette gjelder ogs\u00e5 tilpasninger til for eksempel \u00f8rkenklima, if\u00f8lge Torfinn \u00d8rmen. Forskjellige klima gir kanskje forskjellige neser.<\/p>\n<p>\u2013 De hadde store neser som kan varme opp lufta p\u00e5 vei inn.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Vi ser det i folk i arktiske str\u00f8k i dag ogs\u00e5, sier han.\u00a0<\/p>\n<p>Og forskere har lenge unders\u00f8kt om nesene til neandertalere var spesielt godt egnet til \u00e5 varme opp luft p\u00e5 vei inn i et kaldt klima. Dette gj\u00f8r at man bruker mindre energi p\u00e5 \u00e5 leve i kaldere luft, if\u00f8lge studien.\u00a0<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/2582954.webp\" width=\"480\" height=\"322\" title=\"Dette er inngangen til Lamalunga-hulen, der neandertaleren fortsatt ligger. Her er hulen sperret.\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>\n            Dette er inngangen til Lamalunga-hulen, der neandertaleren fortsatt ligger. Her er hulen sperret.<br \/>\n            (Foto: 2020 Giuma\/Shutterstock(NTB)\n        <\/p>\n<p>Neandertalerneser med slike tilpasninger, beskrives <a href=\"https:\/\/royalsocietypublishing.org\/doi\/10.1098\/rspb.2018.0085\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">for eksempel i en studie fra 2018,<\/a> men flere av disse studiene er basert p\u00e5 datamodellering og antagelser om hvordan nesene deres s\u00e5 ut.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 De skj\u00f8reste knoklene vi har, er inne i nesa, sier \u00d8rmen.\u00a0<\/p>\n<p>Han forteller at knoklene forskerne leter etter, er papirtynne, foldede beinstrukturer, og de er bevart p\u00e5 neandertalermannen i den italienske hula.<\/p>\n<p>Det gj\u00f8r at forskerne bak den nye studien kan skrive at de har et mye bedre og mer detaljert bilde av hvordan neandertalernesa faktisk s\u00e5 ut.<\/p>\n<p>Og forskerne finner ingen spesielle kuldetilpasninger.<\/p>\n<p>Ligner p\u00e5 oss<\/p>\n<p>Nesa ligner faktisk p\u00e5 nesa til moderne mennesker som lever n\u00e5.\u00a0<\/p>\n<p>Dette er en helt annen konklusjon enn tidligere forskning p\u00e5 temaet, sier \u00d8rmen.<\/p>\n<p>Den italienske neandertaleren hadde stor nese og et framskutt ansikt, if\u00f8lge den nye studien. Men han hadde ikke tydelige tilpasninger til kaldt klima, forteller \u00d8rmen.<\/p>\n<p> Da denne neandertaleren levde, var det kaldere i Europa enn i dag, if\u00f8lge studien, men denne delen av S\u00f8r-Italia var fortsatt ganske behagelig, med temperaturer p\u00e5 mellom 8 og 16 grader.<\/p>\n<p>Betyr dette at neandertalere ikke var tilpasset et kaldt klima?\u00a0<\/p>\n<p>Det er ikke mulig \u00e5 sl\u00e5 fast, men akkurat denne neandertaleren hadde i alle fall ikke slike tilpasninger i nesa, if\u00f8lge den nye studien.\u00a0<\/p>\n<p>Den italienske neandertalermannen levde for rundt 150.000 \u00e5r siden, men neandertalerne d\u00f8de ikke ut i Europa f\u00f8r for rundt 40.000 \u00e5r siden.<\/p>\n<p>Dermed kan neandertalere ha f\u00e5tt andre tilpasninger i tiden som kom etter mannen i denne hulen d\u00f8de.\u00a0<\/p>\n<p class=\"font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Referanser:<\/p>\n<p>Buzi mfl: The first preserved nasal cavity in the human fossil record: The Neanderthal from Altamura. PNAS,2025. <a href=\"https:\/\/www.pnas.org\/doi\/10.1073\/pnas.2426309122\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Sammendrag<\/a><\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/1764412700_153_2400149.webp\" width=\"293\" height=\"264\" title=\"\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>Opptatt av arkeologi og historie?<\/p>\n<p class=\"font-sanomatSans font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-fontface=\"sanomatSans\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\">Se inn i fortiden og f\u00e5 samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, spr\u00e5k, kunst, musikk og religion.<\/p>\n<p class=\"font-sanomatSans font-weight-bold m-font-weight-bold\" data-lab-fontface=\"sanomatSans\" data-lab-font_weight=\"font-weight-bold\"><a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/newsletter\/subscriptions\" aria-label=\"Meld meg p\u00e5 nyhetsbrev\" class=\"dacBtn bg-btn-color\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Meld meg p\u00e5 nyhetsbrev<\/a><\/p>\n<p>            Ledige stillinger:<\/p>\n<p class=\"ingress font-weight-bold m-font-weight-bold align-center mobile_text_align_align-center no_italic m-no_italic\"><a href=\"https:\/\/stilling.forskning.no\/\" target=\"_blank\" class=\"dacBtn bg-btn-color\" rel=\"nofollow noopener\">Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Han kan kaste lys over en langvarig neandertaler-nese-debatt. Slik ser skallen ut i dag, dypt under bakken. (Foto:&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":99844,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-99843","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115632557662446517","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99843","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=99843"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/99843\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/99844"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=99843"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=99843"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=99843"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}